Småsyk, blek og frossen la jeg meg i solariumet for et par timer siden… Og siden har jeg smilt! Plutselig kom jeg på små insidenter fra årets julebord… Tidenes julebord kanskje! Plutselig – og helt ufrivillig, ser jeg for meg en av mine mannlige (selvsagt) kollegaer dra i gang “Nå er det stille i fjøset” på vårt improviserte dansegulv…. Og det verste – han fikk med seg ALLE. Det var som om musikken – og tiden, stoppet et lite øyeblikk. Jeg erindrer naken brystkasse under en dressjakke - slipset fortsatt på, et dansende par som faller over et bord, vrikkende, nærgående hofter, korte kjoler og vinflasker fungerende som mikrofoner. Aldri har vi sunget høyere, klarere – og ALDRI har vi vært mer glade i hverandre både under og etterpå.
Den dagen, og dagen i dag hadde ikke vært den samme uten. All thanks to VG!
(Nå også som teambuildere for ansatte på psykiatrisk akuttavdeling)
Publisert desember 30, 2007
0