Ganske lenge har noe som en gang gjorde meg veldig, veldig godt – på mange plan, begrenset meg fordi det plutselig ikke fantes der mer…
I løpet av den tiden har jeg ofte tatt meg selv i å tenke på Thomas Greys ord: Ignorance is bliss. At det å være lykkelig uvitende (også om hvor godt noe kan være) er en velsignelse – og jeg har ønsket at jeg var det.
Så skjer uventede ting. Gode ting… Jeg lever_igjen.
Uvitenhet om hva som venter fremover – foruten at det er mer av det gode, gjør meg varm både innvendig og utvendig. Jeg føler meg ikke lengre begrenset.
Jeg er fri og glad! 
(Raising hearts)
Publisert i:Fri tankeflyt
Publisert juli 9, 2008
0