Dagens fundering

Jeg har fundert litt på dette med matte i dag. Det er ingenting som gjør meg mer skrekkslagen og handlingslammet som tall. Det skriker ERROR i hjernebarken, og så skrur systemet seg av. En overnaturlig tomhet senker seg over bevisstheten min. Den eneste måten å riste liv i tankevirksomheten, er å skifte fokus fullstendig.

Gjennom årenes løp, har jeg fundert en del på forekomsten av maligne matematikksvulster og tallslukende hjerneparasitter. Til min store lettelse fant jeg i dag forklaringen på hva det er som skjer. I boken “Intuisjon – å forene hode og hjerte” av Anna Bornstein, finnes forklaringen på dette skrekkelige fenomenet.

Så vidt jeg kan forstå, så er hele skapelsen gjennomsyret av matematikk og formler som vi bruker for å forstå og beskrive den verden vi lever i. Tydeligvis har man i dag, gjennom den akademiske delen av verden, begynt å revurdere intuisjonens betydning for matematikere. Ved å sette seg selv i en tilstand av “tankestillhet”, så kan man visstnok benytte seg av sine matematiske kunnskaper på en mer kreativ og grensesprengende måte (right?!). Løsninger som ellers aldri ville sett dagens lys, formes etter samme prinsipper som ved kunstneriske skapelsesprosesser. Forutsetningen for at dette skal fungere, er selvsagt en viss kunnskap om emnet.

Dessverre virker det som min bevissthet hoppet over kurset hvor det elementære ble undervist om. Jeg kan riktig nok gangetabellen og litt til, men det med brøk, ekvivalenter og ligninger… Nei, jeg hoppet rett til kurset for viderekommende og stilte lynkjapt inn funksjonene på “tankestille”.

Noe bedre er det vel tross alt, enn å ha en invasjon av knaskende hjerneparasitter. Lite funksjonelt skulle jeg tro. Når jeg hjelper min datter med matteleksen, ender det i blant med tårer og tenners gnissel hos oss begge.

Mon tro – hvis vi begge står på hodet, så hjertet kom nærmere hjernen – så åpenbares det utsikter til et matematisk mirakel?