Hvor kynisk det enn høres ut: ingen mennesker gjør eller utfører handlinger utelukkende av uselviske årsaker. Alle våre handlinger er styrt av forfengelighet. Forfengelighet er limet som holder sivilisasjonen sammen. Intet mindre.
Når en overbetalt norsk lege drar til Kongo for Leger Uten Grenser, er motivet da utelukkende uselvisk? Eller er det like gjerne for å nyte omgivelsenes respekt for den uselviske handlingen?
Når en skipsreder skjenker sin hjemby en fotballarena, er det da av uselvisk kjærlighet til fotballen? Eller er det et forsøk på unnvike forfengeligheten ved å dyrke den? Hvem vet.
De eneste vi kan være 100% sikre på ikke er forfengelige, er personer hvis handlinger aldri blir oppdaget. Blir de oppdaget, vil det aldri såes tvil om hvorvidt motivet var forfengelighet. Hvis ikke handlingen blir oppdaget, så finner vi – av gode grunner, aldri ut av det.
Selv ved min minste og mest uanselige handling, spør jeg meg selv i blant, om den skjer fordi jeg virkelig ønsker det – eller fordi jeg ønsker at den skal bli oppdaget av andre. Under et forrykende uvær i fjor høst, stoppet jeg tidlig en morgen på en bussholdeplass hvor jeg så et par perifere bekjente stod hutrende. Jeg tilbød meg å kjøre dem til toget, til tross for at jeg selv skulle en annen vei. Den kjennsgjerningen at det gav meg et lite snev av tilfredstillelse over min uselviske heltedåd, er vel i seg selv et bevis på min egen forfengelighet?
Når jeg tar meg ekstra god tid til å leke med barna mine, er det da fordi det styrker bildet av meg selv som en varm og nærværende mor? Eller er det fordi det, uselvisk, gir barna mine glede? Og selv om det siste skulle vise seg å være det riktige – styrkes ikke da mitt egenverd og min posisjon av å ha glade barn?
Forfengeligheten hindrer faktisk sivilisasjonen å bryte sammen. Uten den kan vi like godt oppføre oss som ville dyr. Idealer og forbilder vil forsvinne, og det vil ikke lengre være noen gevinst i å utføre dydige og uselviske handlinger.
La oss heller hylle den indre forfengeligheten!
Men, la oss gjøre det i stillhet og uten ord. Hvis ikke kan det oppleves som forfengelighet, og da er det hele spolert, ikke sant?
Goodwill
februar 13, 2009
Fantastisk godt skrevet, Curly – hvordan finner du slike innfallsvinkler? Satt og smilte hele tiden mens jeg leste
)
Jeg tenker at man kanskje like gjerne kan kalle det bekreftelse. Selvbekreftelse er en viktig drivkraft for mye av det vi gjør. Få svar om at man betyr noe for noen, at man er verdt noe. Det styrker oss, stimulerer oss.
Så tenkte jeg at det kanskje er nettop dette som skiller oss fra dyrene, slik du antyder. Men jeg tror ikke det. Jeg tror dyrene også har den samme mekanismen. Jeg tror løvehannen blir ganske så høy av anerkjennelsen han får fra løvehunnen når han har nedlagt antilopen så de kan spise seg mette.
Og tilslutt – hvorfor skriver jeg denne kommentaren her i kommentarfeltet istedet for å sende den direkte til deg i lukket konvolutt? Er ikke det for at også andre skal kunne se hvor flink jeg er til å kommentere, og gi meg honnør for det? Og dermed tilfredsstille min egen indre forfengelighet?
Tatt på fersken der, gitt. Men jeg gjorde det selv – det er bra, ikke sant?
Synline
februar 15, 2009
Den største gleda ein kan ha, det er å gjere andre glad -har jeg lært. På søndagsskolen sikkert, eller barneskolen.
Og det stemmer vel det?
Ellers syns jeg du hadde mange gode poenger her. Det er noe som heter vinn-vinn-situasjoner. Jeg syns du beskrev mange slike. Hvis man føler seg som en god mor for at man leker med barna, og barna koser seg for at mor leker – da er vel alle glade? Og det er fint. Uselvisk eller ikke.
Curly
februar 15, 2009
Goodwill – og jeg smilte godt da jeg leste kommentaren din! Du catchet poenget mitt, og jeg liker selvironien din
Jeg er enig i at man like gjerne kan kalle det selvbekreftelse/bekreftelse. Men for å understreke det hele, ble det mer virkningsfult med ordet forfengelig.
Alle trenger vi bekreftelse, og heldigvis for det – som jeg skriver, verden hadde stoppet opp uten!
Og du, du er superpumagod til å kommentere innsiktsfult, Goodwill!
(så fikk du litt ekstra bekreftelse, tihi)
Curly
februar 15, 2009
Synline – jeg er hjertens enig i uttrykket du siterer om hva glede er
Og angående vinn-vinn-situasjoner, så er det vel også slik at det gode forsterker det gode – heldigvis (hvertfall om man tror på karma og lignende).
Goodwill
februar 16, 2009
Aaaahhh – tusen takk, Curly!
*smiler tilfreds og vokser tre cm*