Jeg tror du har rett på den måten at den kontinuerlige øyeblikksinformasjonen tar så stor plass i sanseapparatet vårt at den lett overdøver alt annet. Samtidig merker jeg på meg selv at jeg utvikler en slags immunitet mot den type informasjon. Jeg søker mot andre kilder, med dypere analyser som utfordrer de “opplagte øyeblikkssannhetene”. Er det nå så sikkert at det er som det er sagt? Er det så sikkert at vi så det vi så? Eller trodde vi så? Kanskje vi egentlig så noe helt annet?

Du skriver så fint, Curly. Forfatter in spe? I så fall gleder jeg meg til å følge deg på din vei dit