Nei til krig og brenning av hijab

Ettermiddagsnytt hos familien Krøll

Her i huset til familien Krøll, snakker vi alltid om dagens hendelser mens vi spiser middag. På mandagene spesielt, oppsumerer vi hvordan prinsessene har hatt det hos pappaen sin foregående uke. Gårsdagen var i så måte intet unntak.

Først snakket vi litt om snøballkasting, skøytemesterskapet på skolen, talentiaden, planene for denne uken og ikke minst om hvem som flørter med hvem – både på 3. og 5.trinn. Sistnevnte førte oss inn på hendelser i eldsteprinsessas busdag for litt siden. “Sex and the City” and “Desperate Housewifes” – go home! Under selskapet endte jeg opp med å trøste en av de virkelig søte og kule guttene i klassen. Han gråt sine modige tårer over å ha blitt avbrutt mens han danset. Som han sa: “Endelig fikk jeg danse med hun jeg er forelsket i, og så ble jeg avbrutt av ***** som trodde han var tøff  og lekte paparazzifotograf, og da stakk hun fra meg” Det skal føyes til at to av de andre tøffe guttene på trinnet, kom bort og klappet ham på skuldren (den ene klemte ham faktisk) og sa: “Det er du som er tøff som turde å by henne opp. Han andre er bare misunnelig skjønner du. Dessuten – husk på at du har oss. Vi er sammen for alltid.” I forlengelsen av dette tillot jeg meg å si noe sånt som at – det er sannelig fine gutter å ha som kamerater og man trenger venner man kan gå i krigen med.

I det jeg nevner ordet krig, blir jeg iherdig avbrutt av miniprinssesa som betuttet opplyser om at Nord-Korea har tenkt til å gå til krig mot USA fordi de skal skyte opp en rakett. 5.klassingen avbryter henne og opplyser om at det er motsatt – at det er Nord-Korea som skal skyte opp en rakett, som egentlig ikke er en rakett. Men at USA mener det er truende og derfor vurderer å gå til krig mot dem, og at det da kan bli verdenskrig. Etter flere avbrytelser frem og tilbake, kommer de til enighet om – uten hjelp av oss voksne – at det hele skjer fordi USA skal ha militærøvelse samtidig. Pinlig nok, er dette en nyhet jeg mer eller mindre har gått glipp av – men nå er jeg heldigvis oppdatert.

Litt senere på kvelden nevner jeg i en bisetning at jeg ikke hadde sett mange innspill i media hvor folk ytrer seg mot hijabbrenningen på kvinnedagen, men at SOS rasisme heldigvis er på banen. Igjen blir jeg avbrutt av minsteprinsessa, som kommer med en enetale av dimensjoner (og som varte i minst 5 minutter), her følger et lite utdrag:

“Jeg fatter ikke at noen kan gjøre noe sånt. Tenk hvordan det føles for dem som ser på hijab som et hellig plagg, og som er stolte over å gå med det. Det er faktisk noen som liker å gå med det, og som gjør det frivillig. Tenk å gjøre noe sånt på selveste kvinnedagen?! Tenkte hun overhodet ikke på andre kvinner enn seg selv?” Her blir hun avbrutt av eldsteprinsessa som kan opplyse om at Sara Azmeh Rasmussen aldri hadde gått med hijab selv – noe som fyrer opp den minste desto mer: “Da gjorde hun det bare for å få oppmerksomhet på kvinnedagen selv, da. Hun må jo være dum hvis hun tror alle kvinner med hijab er like. Og tenk hvordan det ville vært for oss om noen brant flagget vårt – som vi er så stolte av? Eller om noen bare brant korset i kirken?”

Her blir det forsøkt med et innspill om at vedkommende mener hun har rett til det på grunn av ytringsfriheten, og da sprekker hun helt:“

“”Selv om man har lov til å mene hva man vil her i landet, så skal man behandle folk med respekt.  Jeg synes vi heller skal hjelpe dem som ikke vil gå med hijab og som ikke får lov til å slutte med det. Det der – å brenne ting – er IKKE å behandle andre med respekt.”

Før vi gikk opp for å lese Molly Moon på sengekanten, spurte jeg henne om hun hadde hørt andre voksne snakke sammen om denne nyheten. Svaret jeg fikk gjorde meg ekstra varm om hjertet da jeg tuslet opp til henne.