Flinke piker gråter ikke (i den norske skolen)
Lærer: Ja, men du har det bra nå, ikke sant? Det har jo gått så fint i dag!
Barnet: Nja, ikke bare. I lillefri så ble jeg lei meg på grunn av noen kommentarer og da jeg begynte å gråte, så ble det helt stille og det var akkurat som jeg var usynlig. Og da…
(Avbrytes av lærer)
Lærer: Jammen, du må jo skjønne at når du blir så sint – eller det var kanskje lei deg du var – så oppleves det vondt for de andre barna, vet du. (Nå med Vibeke Sæther-stemme) Dessuten, vet du hva jeg tror? Jeg tror de andre barna tenker at du reagerer sånn bare fordi du ikke får viljen din i leken. (med intim og veldig vennskapelig tone) Eller hva tror du?
Barnet: Det var ikke sånn, de ville først at jeg skulle bestemme hvem som skulle ha hvilken rolle i leken, men da…
(Avbrytes av lærer)
Lærer: Ja, men dette har dere sikkert snakket om på jentemøtet i dag. Du får bare fortsette å stå på og være flink. Du klarte jo fem kryss før påske (jfr avtale om ikke å vise at hun var lei seg og la være å ta for mye initiativ i lek med andre). Så nå vanker det jo snart premie på deg og greier!
Barnet (opprømt over å få anerkjennelse som flink): Jeg gleder meg til å få den premien! Nå vet jeg hva det er også, og det er superhemmelig! Men, du – jeg synes fortsatt det er litt vanskelig når de andre kaller meg for tykk og sånt når jeg ikke gjør som dem vil i leken også videre…
(Avbrytes av lærer)
Lærer: Men, tenk på alt det positive vi har snakket om bare i løpet av denne halvtimen?! Vi må holde fokus på aaalt som er bra, vet du! Du vet, livet skal inneholde mye forskjellig og livet skal ikke være lett for noen av oss.
Barnet: Men, hva skal jeg gjøre når…
(Avbrytes av lærer)
Lærer: I dag har jeg virkelig sett det med egne øyne, hvor bra det har gått med deg og de andre jentene! Bare fortsett å være flink du. Dere er flere som har litt å jobbe med, men nå gir det resultater. Ja, skal vi si det sånn da, at det er bra for i dag? Om ikke du eller foreldrene dine har noe mer på hjertet?
(Barnet legger fra seg porteføljen sin og lener seg tilbake på stolen med armene i kors)
Barnet: Nei, ikke fra meg i hvert fall. Men, jeg kan sitte her å høre på dere jeg, hvis det er noe mer dere vil mene om hvordan jeg har det…
Epilog
Flinke piker gråter ikke i den norske skolen anno 2009. Nei, der skal flinke piker bli enda flinkere til å tåle at de blir mobbet på grunn av sin runde form. Faktisk skal de bli så flinke at de takler det på en hensiktsmessig måte som tar hensyn til omgivelsene. Dessuten skal de bli enda flinkere til ikke å vise følelser. Prestasjoner det forøvrig vanker belønning for.
Å få lov til å bake muffins sammen med en utvalgt venn og overraske læreren med dem på slutten av dagen.
Tags: Flink pike, Flinke jenter, Mobbing, Norsk skolevesen
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.
april 23, 2009 at 6:04 am
Au.
Det er så man får lyst til å samle en mobb mot læreren.
Bytte skole er ikke et alternativ? Eller finne et sosialt liv til jenta et annet sted? Fritidsaktiviteter i annen by? Alt hjelper.
For hver gang man sitter i den situasjonen, som mobbeofferet som endelig har våget å be om hjelp, for så å sviktes, så går man litt i stykker. Noen tar varig skade. Det er dem grusomme sannheten.
april 23, 2009 at 6:28 am
Blir stum av skrekk over totalt fravær av forstand hos denne læreren. Ikke minst manglende evne og vilje til å lytte til barnet og faktisk HØRE hva som sies og ta det på alvor. Jeg grøsser! Har de ikke kommunikasjon på pensum? Håper virkelig ikke dette er måten det kommuniseres på i det norske skolevesen, at det bare er et trist unntak.
Tenker masse på dere
april 23, 2009 at 7:16 am
Jeg har en hel oppskrift på hvordan man skal snakke til slike lærere, ikke minst om hvordan slike møter skal være.
Jeg ble veldig provosert av det der. LYTTING og det å ta barnet på alvor er det viktigste..
Har du spurt læreren om hvilke mobbetiltak skolen har og hvilke kurs hun har deltatt på for å forebygge mobbing? Det skal du ha skriftlig!
april 23, 2009 at 7:42 am
@Kamikaze – det er satt i gang en hel del tiltak – både på skolen og utenfor. Barnet har heldigvis et godt, trygt og rikt liv på alle måter ellers.
@Bittelill
(hehe, bra nick!) Det er godt å vite at du sender gode tanker (nå må vi bare få møttes snart!). Jeg tror ikke dette er representativt for norsk skolevesen. Heldigvis. Men det får enorme konskevenser for de enkeltelevene og familiene som “utsettes” for manglende gangsyn og mot til å håndtere utfordringer.
@Barelize – Det handler om å lytte og tørre å høre etter hva som blir sagt. Det inngår også i vårt bokprosjekt, ikke sant?
april 23, 2009 at 8:11 am
Det også…
april 23, 2009 at 7:45 am
Det er dessverre på enkelte skoler, som mange steder ellers i samfunnet; alt skal være fint på overflaten.Da betyr det at det er fint innvendig. Not. Mange lærere ser bare det de ønsker å se.
Én gang så skal hele historien om hva_de_så og hvem_de_ikke så, skrives i sin helhet.
april 24, 2009 at 6:31 am
Jeg kjenner jeg blir iltrende arg. En totalt ikke-lyttende lærer som kun er opptatt av å presentere seg som det h*n tror er en flink psykolog. For dumt!
Er det noe med at mange pedagoger faktisk ikke er villige til å lytte, – at de er mest opptatte av å formidle og tror at det kan fungere som en enveissak?
april 24, 2009 at 9:33 am
Jeg tror det er sammensatt. Det ene handler om mangel på kompetanse til å takle utfordringer utenom det vanlige. Barnet det er snakk om, er et særdeles begavet og oppvakt barn, som således krever mye av omgivelsene sine. Fordi det oppleves vanskelig for omgivelsene (lærere blant annet), så snus det om til at barnet blir problemet. Lettere å leve med det, enn sin egen følelse av utilstrekkelighet…
Det andre er, at noen mener å ha patent på metoder som virker – og at de må virke på alle. Det er ikke metoden det er noe galt med, om enkelte faller utenom.
Det tredje er at om noen skulle ville se – og kan hende også ser – så vil det utløse en hel rekke forpliktelser de antagelig ikke ser seg tid til å følge opp.
Det siste er at barnet går på en av landets høyest rankede skoler (jfr blant annet nasjonale prøver) og det er antageligvis mye prestisje forbundet med ikke å ha synlige problemer.
Hvorfor de ikke (i tillegg) tar mål av seg til å bli landets beste skole med tanke på å håndtere mobbing, forblir en gåte.
mai 13, 2009 at 9:39 pm
[...] Flinke piker gråter ikke (i den norske skolen) [...]
mai 25, 2009 at 10:55 am
[...] Dette ble mye om meg og mitt, men grunnen til at jeg skriver om det, er at det ble en tankevekker i forhold til å forstå hvorfor mange ikke ser og ikke griper inn. Jeg oppdaget mange nye følelser i meg selv og jeg fikk deler av min egen barndom slengt midt i ansiktet. Jeg har aldri tenkt på meg selv som et mobbeoffer – og langt mindre snakket om det jeg opplevde i barneskoleårene. Jeg liker som de fleste andre å ha fokus på det jeg har klart og det faktum at jeg til alt overmål har klart meg godt. Jeg har nok vært reddere enn jeg selv har forstått, for at folk skulle se på meg svak – slik man gjerne tenker om erklærte offere. Det har vært en stor tankevekker for “En flink pike”. [...]
juli 1, 2009 at 6:48 am
[...] forklaringer. Som ved sterke følelsesladede reaksjoner blir bedt om (omtrent slik det står om i Snille piker…) om ikke å reagere så kraftig av hensyn til de andre (som begår uretten). Barnet som klarte å [...]