Våren er en herlig tid for de aller fleste av oss. Vi kommer ut av husene våre, vi luker i bed og snakker med naboen over gjerdet. Barna sykler på bar asfalt og fuglene holder oss våkne om natten.
Men, våren bringer også med seg høysesongen for trafikkulykker. Mange blir drept og enda flere blir alvorlig skadd.
Mange får endret livene sine for alltid.
Denne filmen er laget i samarbeid mellom Sunnaas sykehus HF og Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS).
Se filmen og send linken videre. Bli med på å forebygge trafikkulykker du også. Slutt aldri å tenke og husk at livet er skjørt.
Kjør forsiktig, jeg tenker på deg!
Publisert i:Aktuelt alvor
Goodwill
april 24, 2009
Dette kan aldri sies for ofte. Tøft å se for en tenåringsfar – det gir refleksjoner.
Kristine Lowe
april 24, 2009
Tror ikke jeg klarer å se den filmen, men kan skrive under på alvoret og det tragiske omfanget av trafikkulykker: http://kristinelowe.blogs.com/kristine_lowe/2006/08/the_last_summer.html – jeg var heldig på mitt vis, men byråkratiet jeg møtte i etterkant unner jeg ingen.
Jeg har tenkt mye på hvordan forskjelllige livsspor bokstavelig talt kolliderer, flettes i hverandre, i etterkant. Bærer nag mot byråkratiet, men ikke bilfører – kanskje bla fordi jeg ikke husker ulykken, som fant sted ved pukkverket på Tranby/Lierskogen. Hendelsesforløpet er bare for absurd. Jeg er relativt avslappet i forhold til den saken i dag, men møtet med byråkratiet var så brutalt at det er vanskelig å legge bak seg, og som journalist har jeg hørt mange lignende historier om avmakt fra folk som er langt mindre ressurssterke enn meg (men jobber primært som mediejournalist i dag, langt unna helsejournalistikken).
Som relativt sterk, i mine egne øyne, sto jeg fram med min historie i pressen og fikk titalls mye værre historier tilbake fra folk som ringte, skrev og sa “deg også?” En periode følte jeg meg så marginalisert pga møtet med byråkratiet at jeg ikke orket å bo i Norge – og flyttet til England. Skriver litt om det her fordi jeg vet at så altfor mange har det så altfor tøft pga slike ting, og jeg håper det er en god film som får folk til å tenke seg om i trafikken. Men det kan skje oss alle….
Curly
april 24, 2009
Takk for en lang og fin kommentar, Kristin
- ikke bare er vi navnsøstere, men jeg kommer også fra Tranby! Derfor har jeg også gått, syklet og jogget utallige ganger “over pukkverket” som vi kalte det. (Jeg sier kalte, fordi jeg nå er en utflytta Liung
Jeg er glad for at du deler biter av din historie, og kan opplyse deg om at det var en svært gripende film. Godt laget og troverdig. En film som gjorde at jeg stilnet og faktisk klemte barna ekstra hardt og lenge i kveld.
Når det er sagt, så tror jeg mange kan identifisere seg med avmaktsfølelsen du beskriver i forhold til møtet med byråkratiet. Noe jeg forøvrig tror gjelder oppfølging etter mange ulike typer traumer.
Vi må aldri slutte å tenke oss om i trafikken og heller ikke glemme at livet er skjørt for oss alle – slik jeg har skrevet om her: http://curlylife.com/2009/04/18/livet-er/