Støtt en svensk undertøysmodell!

veledighet

Har du lyst til å klemme en delfin? Eller kanskje plante et tre? Hva med å kjøpe en geit til en landsby i Etiopia? Eller en pult og en stol til en skole i Banda Aceh? Nei. Vanskelig valg. Vent, jeg har formålet for deg – hva med å støtte «The Foundation for the protection of Swedish underwear models»?

Du tror kanskje jeg tuller? Ikke bare finnes denne saken, men i skrivende stund har den støtte fra til sammen 623 743 mennesker verden over. Riktignok er det et Facebook-formål det er snakk om. Allikevel er formålet blant de mest støttede hva antall medlemmer gjelder. De har dessuten klart å erverve seg hele 313 dollar i donasjoner, til tross for at de spesifikt ber om ikke å få penger. De påberoper seg å ha et nonprofit formål og hevder at deres mål er «promotion and international understanding». Nei, jeg tuller ikke.

Poenget er at nå har vi formål for en hver smak og til ett hvert behov. Og når du finner en sak du vil støtte, så får du spørsmål om hvilken organisasjon innenfor denne causen, du ønsker å støtte osv, osv. Listen er uendelig.

Det burde strengt tatt ikke by på problemer. Folk kan nå matche lidenskapene sine med de rette organisasjonene. Og heldigvis er det så mye veldedighet der ute at du fortsatt – med en nesten usynlig /men like fullt) ulik smak – fremstår som svært annerledes enn dem som støtter Oxfam International. Du støtter nemlig Project Africa, fordi det er så mye mer enn et mål – det er en misjon. Den ene saken står i stil til den flotte kveldskjolen innerst i skapet. Den andre tar seg best ut som et banner hengende ut av vinduet på et okkupert hus.

Dessuten, veldedighetssaker gjør livet som businesskvinne- eller mann, så mye enklere. Alt du trenger å gjøre er å velge deg ut et formål blant andre anerkjente veldedighetssaker eller nonprofitsaker, og deretter velg et navn som fortsatt er ledig.

- Du er vel opptatt av regnskogen, du? For øyeblikket er følgende navn ledige: TMHARIA – Tvitrere mot hugging av regnskog i Amazonas (forutsetter Twitter-konto) og NUJMHARIVA – Norske ulvejegere mot hugging av regnskog i vest-Amazonas.

(Milde makter, hvor mange ganger kan man egentlig fokuserer på regnskogen før man går tom for ideér?)

Fremveksten av veldedighetssaker og gode formål har også en dårlig side – bortsett fra den dårlige spøken (beklager). Først og fremst vanner de ut og avleder oppmerksomheten. Istedenfor å måtte forholde oss til de virkelig store spørsmålene verden står ovenfor, som klimaforandringene, fattigdom og sult, krig, helse og naturkatastrofer, så blir vi forelagt alskens saker som gud og hver mann finner det for godt å forbarme seg over.

Kan vi virkelig rettferdiggjøre å redde delfiner, kjempe for rent flaskevann og Grandiosa uten paprika, kjempe i mot innvandring og for å fjerne TV-lisensen når folk dør av sult, naturkatastrofer og krig? Enkelte av disse sakene er viktige, bevares, men er de viktigere enn at  folk dør mens jeg skriver disse ordene?

Minst like irriterende som den lange listen med valg som distraherer oss, er de ulike fondene og hvordan de innsamlede pengene blir spredd. La oss ta bistand som ett eksempel. Det utgjør bare en liten del av pengestøtten hvert år, og går til enkeltformål som er viktig. Men i virkeligheten er det ikke nødvendigvis veldedighet til de trengende. Hvor tror du for eksempel at 80% av USA’s støtte forsvinner? Jo, til en håndfull land som på ingen måte står på listen over de meste trengende landene – Israel, Pakistan og Egypt (<- rikeste landet i Afrika). Og det inkluderer militær bistand, tenk det! Men det blir verre. Pengene spres stadig over et større område av gode saker og organisasjoner. Hvert år melder det seg minst en ny nonprofittorganisasjon som ønsker en del av kaka, og som reduserer delen til den neste.

Det største problemet med den raske formeringen av veldedighetsorganisasjoner er at de er med på å frarøve land som Bangladesh, Afganistan og Zambia viktige midler. Istedenfor at midlene i fondet går direkte til det gode formålet i landet som lider, så går det via andre donorer og paraplyorganisasjoner først. Og alle tar sin del på veien. En venn av meg som studerer internasjonal bistand i Australia, skisserte dette eksemplet for meg: Pengene som skal gå til å selvstendiggjøre kvinnelige bønder i Zambia, går ikke til Woman for Change som opprinnelig stod bak tiltaket. Nei, de får bare en bitteliten del. For først går pengene til DFID eller USAID eller GTZ – eller et annet statlig organ. Så går de til Oxfam GB eller USe Deretter går det til Oxfam Zambia og resten til Woman for Change.

I forretningsverden forsøker bedriftene alltid å strømlinjeforme verdikjeden i selskapet. Man trenger ikke å ha en mastergrad i internasjonal bistand for å forstå at det samme bør gjøres når det gjelder fond og velededighet. Maksimalt to nivåer før pengene når de som trenger dem mest. Kutte ut alle unødvendige mellommenn, som allikevel gjør penger på kampanjer med sine dør-til-dør-aksjoner. Det vil ikke bety slutten på hverken Oxfam eller Redd Barna. Det vil derimot bli begynnelsen på det virkelige nonprofitarbeidet som bringer hjelpen til dem som trenger det mest. Det vil tvinge veldedige formål til å fokusere på å oppnå virkelige resultater og mer av pengene vil gå til formålene som står problemene nærmest – på bakkeplanet.

Dagens lille høyrøsta innspill handler egentlig om forskjellen på å bry seg om noe og det å gjøre noe. Det å bry seg om, handler om deg. Men det å gjøre noe, handler om dem som trenger hjelp. Det er en liten, men svært viktig forskjell. Du kan velge deg et formål eller en organisasjon å støtte, på samme måte som du velger en kjole eller et par sko. Noe som matcher dine ulike behov og ulike stiler. Men glem ikke, det handler faktisk ikke om deg. Det handler om dem som virkelig trenger at du er en del av dem og en del av løsningen. Det handler ikke om en klesdrakt eller om å skape seg en Facebook-profil som matcher personligheten din.

Det handler om mennesker og det de trenger.


About these ads

6 thoughts on “Støtt en svensk undertøysmodell!

  1. Spennende innlegg! :)

    Det er jo også et spørsmål om hva man mener kommer enkeltmennesker til gode.
    F.eks. Kommer det enkeltmennesker til gode at et renskogfiendtlig prosjekt i et eller annet regnskogsland, støttet av Verdensbanken, blir forsøkt stoppet, slik at regnskogen blir bevart – og millioner av enkeltindivider IKKE mister levebrødet og leveområdene sine? Altså, bør man bruke innsamla penger på juss, policy og påvirkning i store, dresskledte møter i NY og London? Og bør man bruke norske innsamla kroner på at de som bor i regnskogen er med i prosessen med å stoppe dette tenkte Verdensbank-prosjektet, slik at deres behov er vurdert og de også får riktig kompetanse for framtidige kamper? Annet eksempel: Kommer det enkeltindivider til gode at Redd Barna bruker ressurser på å la barn som lever i områder med væpna konflikt delta i work shops (på en fornuftig og riktig måte) og si sin mening om krig? Bør vi bruke innsamla penger på å bare la barn komme til orde – fordi vi da tror at vi kan jobbe bedre for barn?

    Altså: kommer det enkeltmennesker til gode å jobbe stort, langsiktig og komplekst og gjennom internasjonale organer og f.eks. forskning?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s