Møkkete fingre, trusler, Calvin Klein boxershorts, knekk i knærne, håp, Air Jordan sko, avmagret kropp, store planer, knappenålspupiller, Tommy Hilfiger jakke, bønn, uverdighet, tre mobiltelefoner, brutte avtaler, Nixon klokke, desperate rop, løgner, Armani parfyme, oppløsning, tyveri, og baggy Levis.
Triste, dype øyne. En kamp for verdighet og et inderlig ønske om tilhørighet.
Jeg ser det triste og søkende blikket ditt i mørket hver kveld. Jeg lurer på hvor du er – og om du er? Så snur jeg meg rundt og sovner. Jeg må leve selv om du ikke klarer det. Det er snakk om tid. Den som har vært og den som aldri kommer.
Jeg har fortsatt kloremerker etter hånda di som ikke ville slippe.
Posted in: Om å være pårørende
heleneharefroeken
mai 12, 2009
*gåsehud*
villkatta
mai 12, 2009
Fikk frysninger. Så sårt og ekte.
Curly
mai 12, 2009
Det er sårt, ja. Men godt å kunne skrive om…
dropsofdreams
mai 12, 2009
Denne traff meg midt i magen.
Så sårt og nakent formidlet.
..og så grusomt vondt..
heleneharefroeken
mai 12, 2009
ord er kanskje svake alene, men sammen blir de sterke..
ord er vakkert, nakent og hjerterått.
takk for at vi får dele med deg curly*ss*
Curly
mai 13, 2009
Tone og Helene – godt å kunne dele det med dere.
Det er nakent og vondt, men…