Syltynt mangfold – en forutsetning for å lykkes godt?

Jeg leste nylig reportasjen «Mellom linjene» i Magasinet – om betydningen av politikernes utseende og fremtoning. Min første reaksjon var sinne, og jeg må innrømme at jeg tok meg selv i å tenke at Kjell Terje Ringdal er en stor idiot som i sannhet undervurderer potensielle Høyre-velgere (og folk flest), samtidig som han bidrar til å stigmatisere overvektige med sine uttalelser. Sekunder etter innså jeg at jeg mest av alt ble redd – livredd for at han faktisk har rett.

«Jeg føler meg råtten over å si at Ernas overvekt risikerer å støte velgerne fra seg, fordi det føles urimelig ovenfor en hardt arbeidende kvinne og flotte barn. Hun har ikke gjort noe galt. Bortsett fra at overvekta kan skade partiet og hennes ønske om å nå ut med Høyres politikk. Jeg er sikker på at jeg har rett, men det kan virke hensynsløst å si det»

Lenger ut i artikkelen sier Ringdal dette:

«… Men problemet er at det er mange som ikke hører hvor klartenkt hun er, fordi kiloene står i veien. Du kan godt si det er er urettferdig, men Ernas overvekt er en så markant del av det samlede inntrykket hun gir, at hun og partiet kan tape på det»

Det mest skremmende av alt er at Ringdal mener at vekt er et tegn på nonverbal kommunikasjon og at overvekt formidler inntrykk av manglende kontroll, dårlig helse og lav utdanning.

I morgen kommer det som tidligere nevnt et oppslag i VG om mobbing – med utgangspunkt i mobbebokprosjektet mitt. Ett av flere oppslag jeg har vært heldig å få rundt det som opptar meg om dagen. Hver gang et oppslag har vært i anmarsj, har jeg – av uforståelige grunner for de rundt meg – ikke vært til å være i hus med de siste dagene før det kommer på trykk. Og i dag – i Magasinet – ble det satt ord på det som utgjør frykten min og som ødelegger svært mye av gleden over at jeg lykkes med å skape blest om et viktig tema.

Nok en gang frykter jeg at bildene i reportasjen gjør at folks oppfatning av kroppen min vil overskygge budskapet og at ingen vil høre hva jeg egentlig har å si. Kanskje vil folk bare tenke at jeg er prototypen på et mobbeoffer i all min frodighet og med tenna på tørk.

I mitt «vanlige Curly Life», er ikke dette en frykt som hemmer meg på noe måte. Jeg er en person som tas alvorlig, som har innehatt flere sterke posisjoner både i jobb og organisasjonsliv. Jeg er en tillitsvekkende person som nyter stor anerkjennelse innenfor mine spesialområder og jeg vet jeg formidler både autoritet og romslighet – enten det er på jobb, som venn, i bloggsfæren eller på Twitter. Dessuten mottar jeg svært ofte komplimenter for utseende mitt – fra både menn og kvinner.

Allikevel – i det øyeblikket jeg tar steget ut i den mer offentlige delen av verden, så lammes jeg av en frykt som langt på vei ødelegger gleden over å lykkes med prosjektet mitt.

En frykt som er fundert i det faktum at pressen ynder å gjøre narr av overvektiges utseende og gjerne bruker lite flatterende karikaturer som gir assosiasjoner til grådighet, dumhet og selveste Smørbukk når de forsøker å rokke ved feks Erna’s troverdighet og budskap.

(En liten digresjon – hadde Ringdal våget å komme med lignende uttalelser om Sponheims tidligere overvekt, tro?)

Slike utspill – og Ringdals – gjør meg på den ene siden uendelig trist og redd for det jeg nå står foran. På den andre siden blir jeg full av faen og tenker at jeg hæren fløtte meg skal vise verden at jeg har all grunn til å være rak i ryggen og bli tatt på alvor – og at Ringdal tar feil når han er velger å være kategorisk om Ernas vekt og på den måten undervurderer den positive betydningen det har at vi mennesker tross alt er ulike.

Det ville ha vært en helt annen – men selvsagt ikke like tabloid sak – om man diskuterte i hvilken grad hun er rett person til rollen hun innehar. Jeg mener bestemt at karisma og god formuleringsevne, er mer avgjørende for om man når frem med budskapet sitt – ikke hvor feit eller tynn man er. Det mener jeg selv å være et levende bevis på.

Jeg har ingen tro på et syltynt mangfold! Jeg akter å fortsette og tro det jeg alltid har trodd – og som på alle måter har brakt meg dit jeg er nå: Med bred rumpe, overbitt og krøllene til værs – kan jeg og skal jeg – fortsette å ta verden med storm. Det er faktisk mulig!

Les også: SV-politiker Inga Marte Torkildsen tar også til motmæle mot Ringdal

23 tanker om “Syltynt mangfold – en forutsetning for å lykkes godt?

  1. Ikke la det skvælpet der ødelegge for deg! Bare go, go, go! Som du selv sier: «Hæærn fløtte meg…!» DET er attitud det lyser av. Dessuten er du flink. KLEM! :)

  2. Stå på- og ta verden med storm!

    Ringdals kommentarer fortoner seg som et overtramp overfor velgerne. Hvis han mener at utseende versus sak er det som er avgjørende for hva folk stemmer, ja da kan jeg ikke tro annet enn at det sier mer om ham enn om velgerne.

    Gleder meg til å lese VG i morgen!

  3. Jeg mener det er en gedigen undervurdering av potensielle Høyre-velgere, å tillegge dem at vekta kommer i veien for budskapet.

    Det ville ha vært en helt annen – men selvsagt ikke like tabloid – sak, om man diskuterte om hun er rett person til rollen hun innehar. Jeg mener bestemt at karisma og god formuleringsevne, er det som er avgjørende for om man når frem med budskapet sitt – ikke hvor feit eller tynn man er. Det mener jeg selv å være et levende bevis på!
    ;)

  4. Ringdal glemmer noen sentrale elementer her: sjarm, utstråling, det mange kaller x-faktoren, og ikke minst god retorikk. Har man én eller flere av de i tillegg til et godt intellekt, tror jeg man så og si kan ha den kroppen man vil. Tror de ovennevnte er viktigere enn vekt for å lykkes. Likevel er det klart at vi lever i et helt rått samfunn hva angår krav til selvpresentasjon.

  5. Kroppsspråk er svært finstemt og vi både leser andre og sender ut veldig mye mer enn vi er klar over. Hvis en overvektig persom føler seg overvektig vil den følelsen kommuniseres enten det er bevisst eller ubevisst. Det vil til en viss grad være i veien for det egentlige budskapet. Når en overvektig person lever seg så inn i det han eller hun snakker om at personen glemmer seg selv, inkludert overvekten vil vekten ikke være i veien for budskapet.

    For motstandere i en debatt er det effektiv taktikk å få fokus på en persons utseende, det utløser «drama» og mellommenneskelig samspill som tar plassen mye lettere enn debatt- temaet. Bare sjekk din egen reaksjon. Curly skrev om både sak og egne følelser. Hva fikk du sterkest innskytelse til å kommentere på? Saken om kropp i veien for budskap, eller Curlys følelser? Jeg tipper at de fleste ender opp med følelsene.

    Takk for modig deling Curly.

  6. «Med bred rumpe, overbitt og krøllene til værs – kan jeg og skal jeg – fortsette å ta verden med storm!»

    Fantastisk! :)

    Og akkurat det er jeg sikker på at du kommer til å gjøre.

  7. Tilbaketråkk: Vekten av Ernas vekt « Eirik Bergesens kommunikasjonsblogg

  8. Problemet mitt med Erna er at hun er kjedelig og til tider utydelig, hva hun eller andre politikere veier spiller ingen trille.

    Var det noen gang noen som innvendte mot Churchill at han var for feit? Ok, det var før TV-alderen, men jeg ser for meg flere mannlige politikere som jeg kanskje ikke er enig med men hvor vekt aldri har vært et argument. Nå skal det også sies at jeg ikke har lest den artikelen i Dagbladet i dag, men hadde jeg vært folkeregistrert i Oslo hadde jeg helt klart stemt på Vampus, som indirekte ville vært en stemme til Erna, men siden jeg bor i Vestfold så vet jeg slett ikke hva jeg skal stemme.

    Hvis en politiker hadde satt fokus på en annen debattants vekt i en paneldebatt ville vi kalt det et klart og uklokt eksempel på hersketeknikk, et forsøk på å ta oppmerksomheten bort fra saken. Det ville vært en handling som lett reflekterte dårlig tilbake på den som gjorde det heller enn den kritikken om overvekt var rettet mot. Det blir for dumt liksom, folk flest er da smartere enn som så.

    Og hadde noen gått ut og kritisert utseende til en mobbebokforfatter tror jeg vedkommende hadde pådratt seg nasjonal vrede som en typisk mobber, selve erke-ekesempelet på en slik;-)

    Det er et rent taktisk argument selvsagt, men er veldig sikker på at jeg har rett. Dessuten var det ingen av de tingene du nevner som negative som slo meg i mitt møte med deg, men det er veldig typisk jenter å tenke sånn. Kvinner kan være så slemme mot seg selv og andre kvinner, mens menn ofte bare turer frem uten tanke for hvordan de fremstår.

  9. Jeg blir matt av å lese om nordmenn som ikke klarer å følge hennes resonnementer p.g.a vekta hennes! Problemet med Erna er ikke utseende, det er innholdet, fremføringen, politikken, retorikken og logikken. Det er isåfall mottakeren som har et problem, ikke Erna, om det er vekta hennes man tenker på i stedet for innholdet når hun snakker. Vi hører aldri det samme bli ytret om Bjarne Håkon Hanssen – selv om han også har _en del_ kilo for mye. Eller hva med Gordon Brown i England? Er det noen som henger seg opp i vekta hans? Eller hva med den nylig avdød Ted Kennedy – ingen sylfide han heller. Merkelig nok har aldri vekta deers vært koblet til politikken deres.

  10. Finner en ny blogg, leser og liker. Du skriver bra, gode meninger — er raus og kreativ. Takk for at du deler. Vil følge deg og ønsker deg velkommen inn i i en liten flik av min verden. Ønsker deg en vakker søndag kveld.

    • Takk for svært hyggelig kommentar og velkommen hit til min krøllete verden.

      Jeg falt umiddelbart for ordene i bloggen din, og gleder meg til å sette av tid til å lese tidligere innlegg.

  11. Fint skrevet Curly. Kort sagt har Ringdal et troverdighetsproblem når han framstår som fordomsfull i artikkelen sin. Det får holde å gremmes over at andre har slike holdninger. Ringdal fyrer opp under dem.

    Å være i medienes bildefokus kan være skremmende. Det er kameravinkler, og det er fotografier som fanger alle slags ansiktsutrykk. Det er journalister som kan skrive om person i stedet for sak.

    Når man møter folk ansikt til ansikt så oppdager en at enkelte må satse på at utseende sikrer oppmerksomhet. Verken du eller Erna stenger slik hjelp for å bli hørt og for den saks skyld bli oppfattet som noen det er verd å lytte til.

    • Takk for klok kommentar som alltid, Håkon. Jeg er helt enig i at Ringdals utspill spiller på andres – og hans egne fordommer! Jeg velger å tro at hans påvirkning ikke er begrenset. Personlig tror jeg de færreste tenker over at jeg er en stor dame, når de møter meg – slik er det i hvert fall for meg å møte andre. Det er personlighet og utstråling som avgjør – ikke størrelsen.

  12. Takk for at du tok tak i dette, – tenkte ikke over at Erna kanskje var en smule overvektig før den artikkelen sto i db.no.

    Og jeg prøver akkurat nå å vri hjernen min til å finne ut akkurat når du har:

    bred rumpe, overbitt og krøllene til værs

    Mitt inntrykk av deg er «Bra dame! Fine Krøller!» – Og jeg bare håper at resten av Norge tenker det samme, fordi det er faktisk det riktige om deg.

    • Takk for varmende kommentar, Kristin! Du er raus som alltid :)

      Jeg tror Ringdal mest av alt har gjort seg til representant for egne fordommer og at det er dem han prediker. Han undervurderer resten av menneskeheten!

  13. Du er kjempeflink, Curly! Du er aller best! Du er rå! Alt det vet jeg. og bildene av deg kommer til å ta Norge med storm, ok, da sammen med teksten! ;)

    Men Erna… ehh altså for å være litt uasaklig så syns jeg Erna er en god grunn for å ikke stemme høyre, akkurat som Høyre er en god grunn for å ikke stemme Erna.. Og da er vi enige da, jeg og meg liksom…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s