Ord
Å ikke kunne skrive ord som finnes der inne i meg – og som jeg i min vrede og fortvilelse har lyst til å rope ut, kveler meg. Jeg, som vanligvis har lett for å finne ordene og lett for å skrive dem ned. Jeg, som har lett for kjenne følelser og gjøre dem til ord, må tie.
Nå vakler jeg på skjøre ben med usagte ord i brystet og kveles. Jeg mister pusten. Og motet.
Tags: fortvilelse, Mot, skjøre ben, vrede
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.
september 12, 2009 at 6:48 pm
Skjønne skjønne deg, det er ikke lett å si noe mot det usagte. I steden sender jeg deg bare en digerklem
september 12, 2009 at 7:35 pm
Sender en stor klem tilbake – og har sendt deg en epost…
september 12, 2009 at 6:52 pm
Ta din tid. Det kommer när det kommer, och vi väntar.
september 12, 2009 at 7:35 pm
Det er der, men jeg kan ikke annet enn å tie. Jeg har ikke noe valg.
Men, en gang – en gang om lenge – skal jeg fortelle historien bak ordene i dette innlegget.
september 12, 2009 at 8:00 pm
munnkurv er ikke fint.
( Men jeg håper at du likevel skriver det et eller annet sted, det er viktige tanker!
september 12, 2009 at 8:13 pm
Jeg skriver dem for meg selv, selv om hele verden burde lese dem
september 12, 2009 at 9:51 pm
Skriv de ned, slik du gjør. Og en dag kommer de ut. Og jeg tror de vil ha enda større kraft DA. Nettopp fordi du må tie nå.
Stor bamseklem:)
september 13, 2009 at 8:04 am
Det er så mye man brenner inne med som man ikke kan rope ut, av ulike grunner. Tror det er lurt av deg å skrive ned det du opplever nå, slik at du tar vare på akkurat disse tankene i disse dagene. En gang senere, når trykket letter, kan du ta tak i det og se hvordan du kan gjøre noe ut av det.
september 13, 2009 at 2:29 pm
Skrivesperre?
september 13, 2009 at 2:45 pm
Leste innlegget ditt om “meg 2.0″ nå — etter dette.
Skjønner nå at det IKKE hadnler om skrivesperre…
Dessverre
MEN skjønner hva du mener — følelsen/tanken er slett ikke ukjent.
september 13, 2009 at 3:26 pm
Det handler om en slags skrivesperre – i en litt avansert form, om man kan si noe slikt.
:=)
september 17, 2009 at 1:55 pm
Er det mine ord (…) du skriver?
september 17, 2009 at 3:58 pm
Hmm, ikke bevisst, Martin. Men jeg utelukker ikke at vi er flere på dette tankekjøret…
september 18, 2009 at 3:52 pm
Det ville jo også bare vært ord
Noen ganger er det bedre å bruke diafragma og de sekundære pustemusklene til å puste og ikke til å lage ord.
Noen ganger er det best at noe er usagt. Da vil de kommende ordene komme med ekstra tyngde.