Kommentarer til: Om å bry seg – og bry seg om

Av: Curly

Curly — Fri, 07 Jan 2011 12:09:28 +0000

Takk, Jojja…

Av: jojja

jojja — Fri, 07 Jan 2011 10:04:26 +0000

Vi er ikke alle like og jeg synes du har en viktig stemme i
nettsammfunnet, men her synes jeg det blir for svart og
hvitt..

Av: jojja

jojja — Fri, 07 Jan 2011 10:03:08 +0000

Denne kjente jeg langt inn i magen.. Kjempe flott at du
brydde deg og var et medmenneske..

Av: Den som roper i sosiale medier, risikerer å få svar « A Curly Life

Den som roper i sosiale medier, risikerer å få svar « A Curly Life — Thu, 06 Jan 2011 23:42:56 +0000

[...] For omlag halvannet år siden fulgte jeg bloggen til
et ungt menneske, som skildret kampen for å leve og trangen til å
dø. På et tidspunkt uttrykte vedkommende i sin hjerteskjærende
fortvilelse – ikke bare et sterkt ønske om å dø – men
også planer. Da jeg kom over det som etter mitt skjønn bare kunne
oppfattes som et avskjedsbrev, bestemte jeg meg for å handle – som
beskrevet i innlegget ”Om å bry seg – og bry seg om”.
[...]

Av: Curly

Curly — Thu, 06 Jan 2011 17:58:26 +0000

Tusen takk, Jørgen – vet at ikke alle synes det er riktig å gjøre det jeg gjorde, men jeg mener det er min plikt som medmenneske og som helseutdannet.

Av: Jørgen Linkas

Jørgen Linkas — Thu, 06 Jan 2011 13:14:26 +0000

Du er et godt menneske du

Av: Sigrn

Sigrn — Sat, 30 Oct 2010 22:02:03 +0000

Om du hadde gjort dette mot meg, altså ringt politiet, så ville jeg aldri ha tilgitt det.

Av: Kristin reddet et liv – Thomas Moen

Kristin reddet et liv – Thomas Moen — Sat, 02 Jan 2010 23:35:25 +0000

[...] deler på bloggen sin i dag en historie jeg mener alle burde lese, og reflektere litt over. Kristin reddet nemlig et [...]

Av: Curly

Curly — Wed, 21 Oct 2009 11:45:01 +0000

Tusen takk for alle fantastiske tilbakemeldinger i kommentarfeltet til dette innlegget!

Liten oppdatering: I helgen fikk jeg mail vedkommende jeg har skrevet om. H*n hadde kommet over innlegget mitt og forstod plutselig sammenhengen. Takket meg og uttrykte tilfredshet over å kunne gi livet en sjanse til.

Bekreftelse på hvor viktig det er at vi bryr oss og bryr oss om!

Av: Mathilda

Mathilda — Tue, 13 Oct 2009 19:51:28 +0000

Jeg kjenner at jeg er rørt dypt dypt inni meg over hvor viktig det er det du gjorde. Akutt livsviktig.

Jeg tenker at du valgte å la spørsmålet “hva om mistanken min stemmer?!” være det som fikk bestemme… og ikke alle spørsmålene om “hva jeg kan rote til og ødelegge hvis jeg tar feil”.

Jeg tror at veldig mange flere voksne burde våge å la seg fylle av spørsmålet “hva om det stemmer??” Da tror jeg flere hadde valgt å melde fra om sine mistanker – og flere kunne blitt reddet fra mobbing, omsorgssvikt eller overgrep…og fra å ta livet sitt når smerten etterpå blir for stor fordi man ikke har fått (god nok) hjelp (enda).

Takk for at du våget å virkelig ta inn over deg at mistanken din kunne stemme! OG våget å handle på den.

Og opfordringen til oss alle er tydelig: våge å spørre deg selv “hva om det stemmer?” neste gang vi kjenner uroen i magen over at noe ikke virker å være helt i orden med noen…