Jeg har nettopp lest Hege Ulsteins kommentar “Kvinner som hater kvinner”, og jeg gir henne på flekken rett i en viktig ting – at Nabintu Herland og Anna Ankas eksistens gir oss en viktig påminnelse om hvor kort vi har kommet – i flere henseende, påstår jeg.
Jeg bekjenner meg hverken til det Nabintu Herland står for, eller måten Anna Anka velger å leve livet sitt på. Men, jeg forbanner dem ikke og latterliggjør ikke deres eksistens av den grunn. Faktisk så kjenner jeg at jeg i stadig større grad blir provosert over måten – ikke bare vi kvinner – men hele medieverden forholder oss til det faktum at også disse kvinnene krever sin plass.
Er det virkelig slik at det Ulstein omtaler som barbiedukkeutseende, oversminkede ansikt og platinablondt hår, er synonymt med dumhet – bare fordi de ikke er enig med oss (eliten, må vite) og derfor er som fritt vilt å regne, når det gjelder å harselere med, rakke ned på, latterliggjøre og nærmest sjikanere?
Hvorfor tillater vi dette, mens mange av oss samtidig forsvarer Erna Solberg (og oss selv?), når Ringdal langer ut og mener at vekt er et tegn på nonverbal kommunikasjon og at overvekt formidler inntrykk av manglende kontroll, dårlig helse og lav utdanning?
Jeg liker å tenke at vi skal fortsette å jobbe for å fremme like rettigheter og muligheter for alle – men at det ikke er en menneskeplikt å benytte seg av dem. At Anka, som er oppvokst i en sivilisert del av verden, velger – hun har faktisk foretatt et aktivt og kvalifisert valg ut i fra sine forutsetninger – å dedikere livet til å please sin mann og forakter menn som skifter bleier, klarer jeg ikke å la meg provosere over. Forskjelligheter skaper mangfold, tross alt.
I øyeblikket er jeg mest provosert over at barna mine vokser opp i en verden hvor det er legitimt å rakke ned på og latterliggjøre utseende og valgene til mennesker man er dypt uenig med. Det legger standarden for debatten og viser at, ja – vi har en lang vei å gå.
Nikko
september 26, 2009
Godt sagt, min kjære venn! Det er et stort problem for tiden at alt skal polariseres, settes på spissen og at man skal skape fronter og skillelinjer heller enn å bygge broer.
Vi har en samfunnsdebatt som på alle plan belemres med usaklighet, negative personkarakteristikker og i noen tilfeller ren hets. Politikerne våre legitimerer dette gjennom sin måte å omtale sine motstandere og vi følger lydig opp.
Er det ikke mulig for voksne mennesker å imøtegå argumenter de er uenige med uten å utvise en total mangel på respekt for andres synspunkter?
Vi burde bytte og ordet “debatt” med “dialog” og ta konsekvensene av forskjellen i betydning. Forsøke å komme til felles verdigrunnlag gjennom utveksling av synspunkter og vilje til å lytte.
Evnen til å lytte er erstattet av trangen til å uttrykke seg. Hvordan kan vi utvikle oss om vi ikke ser andres perspektiver og forsøker å forstå?
Curly
september 26, 2009
Jeg er så hjertens enig med deg – ikke overraskende dog.
Jeg kjenner en stadig større vegring ift å delta i ulike debatter – samtidig som jeg også innser hvordan jeg har selv har vært. En som alltid mente noe høylydt, som høvlet ned andres argumenter og gjerne gjennom å ironisere og himle med øynene over “bimboer” eksempelvis. Det skaper støy i viktige debatter, og selv om jeg også er dypt uenig med Anka og Nabintu Herland og kan kjenne emosjonene rase, så virker det ikke berikende på debatten om jeg tillater meg å henge dem ut gjennom å latterliggjøre dem.
Gretha Igeltjørn
september 26, 2009
Jeg er i stor grad enig med deg, men mener faktisk at det er legitimt å ta til motmele, men det skal selvfølgelig være på en skikkelig måte.
Likevel blir jeg lei meg ( og sinna)når kvinner som Anka får stor plass i media. Selv er jeg 65 år, og har kjempet på barrikadene for at min datter og andre sine døtre, skal oppleve at de krav en stiller til hverandre i et forhold, skal gå begge veier. Glamourdamer som Anka, kan desverre få både unge kvinner og menn til å tenke at jammen har likestillingen gått for langt, og at det er noe som heter kvinnfolkarbeid. Slik ønsker vi da ikke å ha!det.
Curly
september 26, 2009
Jeg er helt enig i at man skal ta til motmæle – men som sagt, det bør skje på en anstendig måte.
Jeg tenker at det ikke blir debatt om man ikke slipper til de som står for noe annet enn majoriteten.
Jeg er et ektefødt hippibarn og har vokst opp med en mor som stod på barrikadene. Noe jeg er svært ymdyk og taknnemlig for. Det at jeg har blitt gitt valgmuligheter og – i liten eller ingen grad – har opplevd at det å være kvinne har begrenset meg, gjør at jeg står støtt i livet og ikke lar meg påvirke av feks Anka eller Herland. Dvs, i den grad jeg lar meg påvirke, så er det i retning av at jeg føler meg tryggere enn noensinne på at måten jeg lever på (langt fra det de står for)er det rette for meg.
Jeg er derfor ikke overbevist om at de utgjør en reell trussel for kampen som har vært kjempet – og som fortsatt pågår. Det tror jeg vil være å undervurdere svært mange mennesker i så fall.
Men debatten derimot – er nødvendig og forfriskende, dersom den foregår i anstendighet vel og merke…
Tonje H
september 26, 2009
Fantastisk skrevet og jeg kunne ikke vært mer enig. Slike uttalelser som de to kvinnene kommer med burde ha vært begravet i forrige århundre. Men viste du at Anka har blitt beskyldt for å banke opp en mann? Vet ikke så mye mer om saken enn det, men det skal jeg finne ut av. Tusen takk for at du setter lys på dette. Det er så mange blogger som sier det motsatte. At Anka er en bra dame.
Inger
september 26, 2009
Problemet er vel at argumenter kan møtes med motargumenter,mens verdier stiller i en annen kategori. Det finnes ingen argumenter som kan bevise at disse kvinnenes verdier er feil,og derfor blir resultatet lett harselering og avskysytringer.
Du liker nok ikke uttrykket,men jeg vil kalle dem “nyttige idioter”. De er nyttige fordi de får andre til å bli mer bevisste på egne verdier,og de er idioter fordi de lager mye trøbbel for seg selv. Men kanskje tar jeg helt feil. Kanskje synes de det er skikkelig morsomt å tirre opp så mange andre.
Mina
september 29, 2009
Amen!