Kommentarer til: Lang vei å gå

Av: Mina

Mina — Tue, 29 Sep 2009 02:12:15 +0000

Amen!

Av: Inger

Inger — Sat, 26 Sep 2009 19:28:32 +0000

Problemet er vel at argumenter kan møtes med motargumenter,mens verdier stiller i en annen kategori. Det finnes ingen argumenter som kan bevise at disse kvinnenes verdier er feil,og derfor blir resultatet lett harselering og avskysytringer.

Du liker nok ikke uttrykket,men jeg vil kalle dem “nyttige idioter”. De er nyttige fordi de får andre til å bli mer bevisste på egne verdier,og de er idioter fordi de lager mye trøbbel for seg selv. Men kanskje tar jeg helt feil. Kanskje synes de det er skikkelig morsomt å tirre opp så mange andre.

Av: Curly

Curly — Sat, 26 Sep 2009 13:52:25 +0000

Jeg er så hjertens enig med deg – ikke overraskende dog.

Jeg kjenner en stadig større vegring ift å delta i ulike debatter – samtidig som jeg også innser hvordan jeg har selv har vært. En som alltid mente noe høylydt, som høvlet ned andres argumenter og gjerne gjennom å ironisere og himle med øynene over “bimboer” eksempelvis. Det skaper støy i viktige debatter, og selv om jeg også er dypt uenig med Anka og Nabintu Herland og kan kjenne emosjonene rase, så virker det ikke berikende på debatten om jeg tillater meg å henge dem ut gjennom å latterliggjøre dem.

Av: Tonje H

Tonje H — Sat, 26 Sep 2009 11:45:04 +0000

Fantastisk skrevet og jeg kunne ikke vært mer enig. Slike uttalelser som de to kvinnene kommer med burde ha vært begravet i forrige århundre. Men viste du at Anka har blitt beskyldt for å banke opp en mann? Vet ikke så mye mer om saken enn det, men det skal jeg finne ut av. Tusen takk for at du setter lys på dette. Det er så mange blogger som sier det motsatte. At Anka er en bra dame.

Av: Curly

Curly — Sat, 26 Sep 2009 11:07:33 +0000

Jeg er helt enig i at man skal ta til motmæle – men som sagt, det bør skje på en anstendig måte.

Jeg tenker at det ikke blir debatt om man ikke slipper til de som står for noe annet enn majoriteten.

Jeg er et ektefødt hippibarn og har vokst opp med en mor som stod på barrikadene. Noe jeg er svært ymdyk og taknnemlig for. Det at jeg har blitt gitt valgmuligheter og – i liten eller ingen grad – har opplevd at det å være kvinne har begrenset meg, gjør at jeg står støtt i livet og ikke lar meg påvirke av feks Anka eller Herland. Dvs, i den grad jeg lar meg påvirke, så er det i retning av at jeg føler meg tryggere enn noensinne på at måten jeg lever på (langt fra det de står for)er det rette for meg.

Jeg er derfor ikke overbevist om at de utgjør en reell trussel for kampen som har vært kjempet – og som fortsatt pågår. Det tror jeg vil være å undervurdere svært mange mennesker i så fall.

Men debatten derimot – er nødvendig og forfriskende, dersom den foregår i anstendighet vel og merke…

Av: Gretha Igeltjørn

Gretha Igeltjørn — Sat, 26 Sep 2009 10:55:36 +0000

Jeg er i stor grad enig med deg, men mener faktisk at det er legitimt å ta til motmele, men det skal selvfølgelig være på en skikkelig måte.

Likevel blir jeg lei meg ( og sinna)når kvinner som Anka får stor plass i media. Selv er jeg 65 år, og har kjempet på barrikadene for at min datter og andre sine døtre, skal oppleve at de krav en stiller til hverandre i et forhold, skal gå begge veier. Glamourdamer som Anka, kan desverre få både unge kvinner og menn til å tenke at jammen har likestillingen gått for langt, og at det er noe som heter kvinnfolkarbeid. Slik ønsker vi da ikke å ha!det.

Av: Nikko

Nikko — Sat, 26 Sep 2009 10:45:10 +0000

Godt sagt, min kjære venn! Det er et stort problem for tiden at alt skal polariseres, settes på spissen og at man skal skape fronter og skillelinjer heller enn å bygge broer.
Vi har en samfunnsdebatt som på alle plan belemres med usaklighet, negative personkarakteristikker og i noen tilfeller ren hets. Politikerne våre legitimerer dette gjennom sin måte å omtale sine motstandere og vi følger lydig opp.
Er det ikke mulig for voksne mennesker å imøtegå argumenter de er uenige med uten å utvise en total mangel på respekt for andres synspunkter?
Vi burde bytte og ordet “debatt” med “dialog” og ta konsekvensene av forskjellen i betydning. Forsøke å komme til felles verdigrunnlag gjennom utveksling av synspunkter og vilje til å lytte.
Evnen til å lytte er erstattet av trangen til å uttrykke seg. Hvordan kan vi utvikle oss om vi ikke ser andres perspektiver og forsøker å forstå?