Når det er klikk og salg som teller – og ikke beskyttelse av den det gjelder

Jeg har nettopp lest TV2-reporter Fredrik Græsvigs reflekterte innlegg “En trist dag i retten – skal slik sendes på TV?” Uavhengig av skyldspørsmålet, er det fint å se at Græsvig – mer enn noen andre – evner å se menneskene bak tiltalen. En tiltale man selvsagt kan mene mye om. Like fullt så er det slik at åpenbart psykotiske og for alt vi vet – ikke samtykkekompetente mennesker – har rett til å få beskyttelse mot å blamere seg. Den retten har norske medier fratatt Moland.

Det er hevet over enhver tvil at det er av vesentlig betydning at vi her hjemme – og verden forøvrig – får vite hva som skjer i Kongo og hva slags rettsprosess disse gutta opplever. Jeg mener allikevel at TV2 og VG i særdeleshet, kunne ha valgt å ikke kringkaste i det omfanget de gjorde. Dagbladet sørger i dag for å overgå de andre medienes dekning av saken, med overskriften “Se hvor syk han er”, illustrert av lite flatterende – for ikke å si svært stigmatiserende bilder av Moland. Nettavisen følger Dagbladet hakk i hæl ved å benytte de samme bildene under dekke av en annen kontekst og tittelen “Latterliggjøring av Dagbladet”.

Veien til helvete kan være belagt med de beste hensikter – men dersom det utelukkende lå gode hensikter bak dekningen (og ikke klikkhoreri) – som at verden må vite for å kunne gripe inn – så hadde vi etter mitt skjønn forstått mer enn nok ved at kameraene var rettet mot dem som til enhver tid prater i retten og som sørger for denne farsen. Det finnes ingen åpenbare grunner som forsvarer at Moland ble fulgt av kameraer – i timevis – for angivelig å dokumentere tilstanden hans – og kongolesiske myndigheters begredelige håndteringen av den.

Jeg fulgte delvis med på VG’s Cover It Live i går formiddag, og stilte tidlig spørsmål ved om det var etisk forsvarlig av dem å sende live – med kameraet kontinuerlig festet på Moland, som fremstod oppløst, vekslende og hallusinert. Jeg påpekte samtidig at Moland i den tilstanden han var/er i – som alle andre norske statsborgere – har krav på beskyttelse også fra mediene. Tross gjentatte forsøk – både i går og i dag – så har ikke spørsmålene mine kommet igjennom. Jeg ser at det har vært nevnt problemer med kapasiteten, men kan allikevel ikke fri meg fra tanken om at dette er en diskusjon VG ikke er villig til å ta med kritiske røster. Jeg håper jeg tar feil.

Jeg registrerer at flere medier er i gang med interne diskusjoner og aktivt tar stilling til hvordan dekningen bør håndteres videre i denne saken. VG og TV2 har i dag – med all tydelighet – vist at det finnes etiske grenser for eksponering og at den er nådd for deres vedkommende. Dagbladet har på sin side bedt om unnskyldning for sin “Umusikalske overskrift” (sitat), men velger å la spørsmålet om bildebruken forbli åpent. Personlig oppfatter jeg bildebruken som det mest graverende på dagens forside. Med deres tilsynelatende oppegående redaktørstab, finner jeg det vanskelig å konkludere med at det er fordi de ikke vet bedre. I trange tider virker det åpenbart at det er salg og klikk som teller – ikke beskyttelse av den det gjelder.

Og nettopp derfor er denne bloggposten – med ett hederlig unntak – lenkefri.