Med til sammen 18 års fartstid fra både akuttpsykiatri og sikkerhetsavdeling, regner jeg det også som sikkert at beskyttelsestiltakene rund ham, hadde vært gode og mange – om han hadde vært i Norge.

Uavhengig av skyldspørsmålet, så skal Moland ha et slags liv senere (om han overlever dette). Som du er inne på – det å leve med- og forholde seg til det man har gjort og sagt i psykotisk tilstand, kan for mange virke uoverkommelig i seg selv. Hvordan det oppleves når det attpåtil er brettet skjødesløst ut i tabloide medier, tør jeg ikke engang tenke på…

Jeg tror bare denne fremstillingen er med på å stigmatisere ytterligere – pressen liker feks å fremstille alle Schizofrene som knivstikkere osv. Moland føyer seg godt inn i rekken av spesielle og antatt farlige personer som blir psykotiske (for ordens skyld – jeg mener ikke at Moland er Schizofren)

Så er det å håpe at debatten i dag fører til fortgang i hjemsendelse og adekvat behandling. Og at en norsk psykolog med kjennskap til Afrika, sporenstreks blir sendt ned.

Jeg håper videre at dette kan bidra til debatten rundt bruk av tvang ved psykoser, og at det er umulig å vite hvem som ville kunne utvikle dette i gitte situasjoner.

Dette er et overgrep som neppe ville ha latt seg gjennomføre i Norge og i det norske rettsvesen. Når skal pressen lære seg å tenke før den handler etter lukter-blod-prinsippet?

Man kan si mye om det norske helsevesen, og det gjør vi jo, men at Moland hadde blitt beskyttet mot seg selv i denne situasjonen, gitt at bildene av ham speiler hans psykiske og mentale tilstand, vil jeg ta som rimelig sikkert.

Vi vet jo fra før at for mennesker som har vært psykotiske er handlingene de har gjort da de var i psykose noe av det vanskelige å forholde seg til etterpå, i tilfriskningsprossessen.

Stygt.

Målet helliger overhode ikke middelet i denne sammenhegn. Hvordan tenkte pressen at dette skulle gjøre rettergangen mer rettferdig?