Å kjenne at man lever er faktisk ikke alle forunt. Jeg nærmer meg en slags slutt med mitt prosjekt jeg også. Men enda skal det noen kraftantrengelser til. En vakker dag er det over, og man kan se tilbake på en tid der huset så ut som et loppis med klær og tekstiler overalt. DET gleder jeg meg til å kunne se tilbake på!

Og du har rett – veien har vært lang, men riktig – og verdt å gå.

Kan tro jeg har tenkt på deg disse månedene og lurt på hvordan du har det. Jeg håper alt det gode du så frem til, har skjedd – og at noe av slitenheten kan tilskrives det. Lag deg noe varmt og godt å drikke og finn frem pynten – jeg tror det vil gjøre godt

Takk for hyggelig melding – som rørte meg…Jeg tror, at når man har funnet nøkler – enten de er små eller store – så kan det gjøre godt både for en selv og andre, at man setter ord på dem. Jeg er privilegert som har lesere som deg – som gir slike tilbakemeldinger. Jeg ønsker deg alt godt – og håper du får den hjelpen du trenger.

Gode tanker og klem,
Kristin

Når det gjelder blodgiving, så er det en veldig viktig sak – og selvsagt tar jeg den utfordring! Vel og merke når jeg får tid – men det står høyt på blogginnlegglisten, å skrive om dette temaet. Selv kan jeg dessverre ikke gi blod, men bidrar gjerne ved å skrive om ikke annet.