Kommentarer til: Bløffersyndromet og dorullkjerneindustrien i Ukraina

Av: Samuel | Confusicus

Samuel | Confusicus — Fri, 29 Jan 2010 22:23:02 +0000

En ting er helt sikkert; prøv å ta vare på alle videoklipp, radioprogram og slike ting du blir med på, og legg dem ut på bloggen – slik at vi som ikke får det med oss kan få høre og se.. Hadde satt veldig pris på det!

Av: Curly

Curly — Thu, 28 Jan 2010 22:17:41 +0000

Hei du!

Hyggelig å se deg igjen her : )

Håper bryllupet gikk fint og at du har det bra – og inspirerende!

Du er hjertelig velkommen på lanseringsfesten http://www.facebook.com/event.php?eid=274040369724&index=1

Av: Curly

Curly — Thu, 28 Jan 2010 22:16:19 +0000

For et uventet og hyggelig gjensyn, Jarl!
Du/dere er hjertelig velkommen på lanseringsfesten:

http://www.facebook.com/event.php?eid=274040369724&index=1

Av: Jarl Odin

Jarl Odin — Thu, 28 Jan 2010 21:57:05 +0000

Hei Kristin.

Gratulerer. Gleder meg til å lese boka. Har forhåndsbestilt den.

Du er jammen den første forfatteren jeg kjenner…

Jarl Odin

Av: ninamariehh

ninamariehh — Thu, 28 Jan 2010 18:06:33 +0000

Åh, gratulerer!!! Jeg har vært så lite på twitter i det siste, og dermed ikke fått med meg stort! Flott omslag er det! Er utrolig spent på boka, og ønsker deg all mulig hell og lykke videre.

Klart det er tomt for deg nå som babyen er ute av redet

Av: Britt

Britt — Thu, 28 Jan 2010 15:10:24 +0000

Hei, Kristin.
Livet kverner videre uavhengig av gledelige hendelser. Nå har du arbeidet mye – i månedsvis. Du har sluppet “babyen” din (Mobbeboka).
Mennesker kan ikke juble hele tiden, det justerer seg automatisk etter hva som ellers skjer i livet og hvor mye bakkekontakt man har.
Tenk hvor slitsomt det ville vært å være ekstatisk glad hele tiden (jeg ville blitt meget engstelig)!
Hverdager er det flest av, og du er et fint hverdagsmenneske, Kristin.
Gleder meg til boka ligger i postkassa mi, og oppfordrer alle til å bestille den fra Forlaget Humanist

Av: Den danske fjellgeiten – TheSpeak - tanker fra en Aalesunder med feil dialekt

Mon, 25 Jan 2010 15:17:40 +0000

[...] måte, det eneste som er sikkert er at den danske fjellgeitens fremtid er til dels like usikker som dorullkjerneindustrien i Ukraina. Lagt under Generelt. Følg alle kommentarer til dette innlegget med RSS , eller legg igjen en [...]

Av: Morten Johan

Morten Johan — Mon, 25 Jan 2010 14:56:31 +0000

Hei, jeg må bare få sagt hvor imponert jeg er over din evne til å ta noen få stikkord, tenke litt på disse, og så sette igang en prosess som resulterer i noe som engasjerer og underholder.

For mange år siden ble jeg fortalt at jeg aldri kom til å kunne være noen form for skribent, og jeg trodde på dette utsagnet i mange mange år, langt inn i mitt voksne arbeidsdyktige liv, selv som journalist i lokalradio. Dermed ble det min stemme som dyrket det kreative i meg, og min evne til å lage lydopplevelser.

Skrivekløen har for alvor kommet tilbake, og en liten porsjon av den æren tillegner jeg det som jeg har fått med meg av ditt skrevne ord.

Når det gjelder bløffersyndromet må jeg som Dr. Meg bare informere om at du har for stor grad av rettferdighetssans til at dette noen gang kommer til å plage deg, og de gangene du har prøvd har du trolig avslørt degselv.

I min egen lille verden kommer nok den danske fjellgeiten til å komme sterkere tilbake til hukommelsen etter dette.

Til sist har jeg egentlig bare ett lite spørsmål, kan du ta med deg en dorull, det er tomt for papir.

Av: Dag Eigil

Dag Eigil — Mon, 25 Jan 2010 09:22:16 +0000

Vet du, vi fikk faktisk lyst til å lese den der boken, og det er ikke helt utenkelig at både vi og vår hustru – velsigne henne – kommer til å gjøre nettopp det. Temaet er jo viktig, og dessverre særdeles aktuelt. Ellers er sikkert dorullkjerneindustrien i Ukraina et tema som er vel verdt å utforske. Det kan sikkert bli gode reportasjer av det. Eller hva med “Den relative pelsfuktigheten hos fjellsauene i Himalaya”, eller “Forholdene for lesbiske kvinner i Indre Mongolia i perioden 1887 – 1895″?

Ha en fortsatt fornydelig dag og uke!

Av: Goodwill

Goodwill — Mon, 25 Jan 2010 08:07:22 +0000

Kjære Kristin, dette er helt normale reaksjoner etter en lang og krevende prosess med bokprosjektet ditt, som har foregått parallellt med en rekker andre krevende prosjekter for deg. Som du har håndtert strålende, alle sammen.

Det er helt normalt med en slags tomhetsfølelse etterpå. Som en idrettsutøver, med et altoverskyggende mål om å ta OL-gull, og som klarer det – hva så? Hva nå? Var det ikke mer enn dette?

Jo, det er det. Det er hverdagsgullet som betyr mest, som er fundamentet. Ungene, hjemmet, jobben, mandagsfrokost, morgenkaffe. Det kommer på plass etterhvert, alt sammen, og du får energi til å være den levende, varme, gode Kristin igjen. Helt sikkert!