Veien til #drømmejobben

Det siste året har vært en fantastisk og magisk reise på mange måter –  tross sykdom og andre store utfordringer. Fra en relativt anonym bloggertilværelse har jeg ikke bare blitt en profilert blogger, men også forfatter og straks ansatt i UNICEF Norge. Alt takket være bruk av- og tilstedeværelse i sosiale medier (Wikipedia).

9.oktober i fjor, fikk jeg en kommentar fra Tone Dalen i UNICEF Norge innlegget «Et lite stykke flerkulturistan». Hun ytret ønske om kontakt, da de, som hun skrev, oppfattet meg som en spennende blogger.

Jeg har konsekvent sagt nei til forespørsler om reklame på bloggen min, samt takket nei til tilbud om å skifte bloggplattform. Jeg har også fått forespørsler fra frivillige organisasjoner om å skrive om deres virksomhet, noe jeg også har takket nei til. Fordi UNICEF er en organisasjon med et verdigrunnlag jeg har stor respekt for, lot jeg nysgjerrigheten ta overhånd, og kontaktet Tone Dalen. Vi avtalte et møte hvor vi snakket om sosiale medier og jeg gav tilbakemeldinger på det de hadde gjort så langt – sett fra et brukerperspektiv. Jeg fikk i samme møte vite at Henriette Hedløv i Halogen, hadde anbefalt UNICEF å ta kontakt med meg.

Dette førte til et møte med generalsekretær Kjersti Fløgstad, hvor vi snakket om barn, blogging og bruk av sosiale medier. Etter dette holdt vi kontakt gjennom Facebook, Twitter og blogg. På nyåret ba Kjersti Fløgstad om et nytt møte med meg, etter å ha bitt seg merke i tanker jeg hadde presentert på Facebook og Twitter. Disse tankene handlet om en annerledes og positiv tilnærming til mobbing – et undervisningsopplegg for foreldre og barn – nokså sammenfallende med UNICEFs tanker for et nytt prosjekt.

På dette møtet ble jeg presentert for deres ferske tanker og et ønske om å samarbeide rundt å videreføre «Den ene-tanken» over i skolen og implementere den i den allerede eksisterende fadderordningen på barneskolen. Jeg ble også invitert til å være med i UNICEFs referansegruppe til prosjektet «Den ene». I et slikt møte nevnte Kjersti Fløgstad at de hadde bestemt seg for å ansette en person i ett års engasjement for å jobbe med et venneprosjekt relatert til «Den ene». Da hun nevnte stillingens oppgaver og ønskede kvalifikasjoner, ba jeg om å få to ord med henne etter møtet. Nokså himmelfallen tenkte jeg at det er jo meg hun beskriver – dette er akkurat den jobben jeg har drømt om! Eplekjekk, men rødmende, gikk jeg inn på kontoret hennes og sa noe sånt som at: «Men, da må dere jo ansette meg! Jeg er den personen du beskrev på møtet».

Etter å ha sendt over CV og vært igjennom to intervjurunder, gikk jeg inn i en usedvanlig spennende ventetid med en sterk følelse av at denne jobben var ment for meg. På lanseringfesten til «mobbeboken»  «Fordi jeg fortjener det?» (Humanist forlag) 19.februar, holdt Kjersti Fløgstad en flott og gripende tale til meg og bokprosjektet (kan leses i hennes blogg). Jeg var da fortsatt uvitende om jeg kom til å få stillingen eller ikke – og var som fjetret av spenning hele kvelden.

Dagen etter ringte kommunikasjonssjefen i UNICEF Norge, Anita Daae og gav meg den gledelige nyheten:»Kristin, jeg har gleden av å fortelle deg at du er innstilt som nr.1 til prosjektlederstillingen i «Venneprosjektet. Vi håper du vil ha stillingen og gleder oss til du begynner hos oss».

Da jeg takket Henriette Hedløv for at hun anbefalte meg til UNICEF, og fortalte henne at det førte til at drømmejobben ble min, tillot jeg meg samtidig å spørre henne om hva som gjorde at hun anbefalte meg. Jeg har fått lov til å sitere svaret jeg fikk på Twitter:

«Jobbet med et strategisk rammeverk for sos med for Unicef. #DenEne var ett av fokusområdene. Jeg gjorde en «lytteoppgave» på Twitter/blogg og da bloggen din dukket opp skjønte jeg at dette kunne være en match. 3 grunner; profesjonelle bakgrunnenen din, engasjementet ditt rundt mobbing samt at du er en respektert og synlig blogger. Jeg anbefalte dem å gå i dialog med deg, og invitere deg på et av folkemøtene for å knytte bånd»

Jeg spurte samtidig Kjersti Fløgstad om hvorfor de ansatte meg, og her er hennes svar (gjengitt med tillatelse):

«Vel. Først og fremst fordi du er du, men vi ble kjent gjennom twitter og blogg. #imponert. Engasjement! Innsikt i barns situasjon i Norge, felles syn på virkemidler, bevist at du får til ting, nettverksjobbing og veldig gode referanser!»

Jeg er langt i fra Norges mest lest blogger, men – gjennom å være genuin, engasjert og åpen i sosiale medier, har jeg opparbeidet meg en stemme som blir hørt. Den har jeg brukt til å sette det å være pårørende til rusavhengige (Erfaringsbloggen) på agendaen. Den har muliggjort å gi ut en viktig bok om mobbing (skrevet gjennom sosiale medier) – og den har gitt meg #drømmejobben i UNICEF Norge.

About these ads

24 thoughts on “Veien til #drømmejobben

  1. Gratulerer! :)

    Du imponerer med ditt nærvær og ditt fokus når det kommer til saker du brenner for, og har en utrolig evne til i uttalt grad å følge din rettferdighetssans. Du ser.

    • Tusen takk, Elisabeth – det var veldig hyggelig og generøst sagt :)

      Jeg er utrolig glad – og veldig stolt over å skulle jobbe med, utvikle og representere UNICEF i en så viktig sak, som «Den ene» er – for meg og mange andre.

  2. …igjen; Fordi DU fortjener det, Kristin!!! UNICEF er utrolig heldige som får deg med på laget og jeg er sikker på at dere sammen klarer å utgjøre en viktig forskjell! Flink er du, flink og viktig og god! KLEM

  3. Gratulerer så mye Kristin!! Jeg blir oppriktig glad på dine vegne og synes det er helt herlig å se alt du får til! Du er en stor inspirasjon og et forbilde i en ny tid. Så mange muligheter du har skapt deg selv er det bare å ta av seg hatten for!! :-)

  4. Først og fremst, gratulerer med drømmejobben.
    Det er utrolig gøy at man «finner hverandre» på denne måten gjennom sosiale media, nettverk og synlighet i det hele tatt.
    Skal bli spennende å følge deg videre, og jeg håper ditt engasjement blir like genuint i fortsettelsen.
    Lykke til i den nye jobben!

  5. Kjære Kristin – gratulerer så mye! JEG ER IMPONERT!! Herlig å følge deg – veldig glad for at jeg (en gang for leeeenge siden) ble kjent med deg! Du er en fantastisk flott ressursperson OG mor! Stor klem fra Åleby’n :)

  6. Kristin, Vi er veldig glade for at du skal begynne her hos oss i UNICEF: Den ene er et utrolig viktig prosjekt for oss og for barn i Norge, så derfor er det fantastisk å få så gode krefter som deg med på laget. Det du ikke skriver og kanskje ikke vet, var at du var i hard konkurranse med 2 andre svært dyktige personer, men etter mange runder og overveielser, falt valget på deg. Som sagt, vi gleder oss. Målet er som flere har sagt å få til noe som virkelig gjør en forskjell!

    • Takk for hyggelig kommentar, Kjersti!

      Jeg er vanvittig stolt av å ha nådd frem i hard konkurranse med flere andre. Jeg forstår på – på alle måter – at dette er en jobb mange andre kunne tenke seg, og jeg er ydmyk i forhold til at valget falt på meg.

      Alle forutsetninger ligger til grunn for at dette prosjektet kommer til å utgjøre en stor forskjell for svært mange barn og unge – og forhåpentligvis også en del voksne. Jeg gleder meg til å komme i gang!

  7. Dette er deg vel undt, gratulerer igjen. Jeg synes ikke det er rart de har valgt deg.:) Hvis du trenger en lærer på barneskolen å snakke med, vet du hvor du finner meg. :)

    • Takk for hyggelig hilsen!

      Glad for å vite hvor jeg kan finne deg – vi kommer til å trenge mange ressurspersoner i dette prosjektet, og jeg vet at du er en av dem ;)

  8. Gratulerer så masse, dette må jo være midt i blinken for deg og for UNiCEF. Det er en god match, det er jeg overbevist om! Det eneste som er negativt er jo at de barna som er pårørende til psykisk syke mister deg som kontakt i din forrige jobb, det blir nok et savn! For tror nok du har betydd mye der også! Men nå får nye mennesker gleden av å lære av deg, og det blir flott! Lykke til i ny jobb!

  9. Tusen takk for alle hyggelige meldinger og gode ønsker!
    Tror det er unødvendig å understreke hvor glad og stolt jeg er over å skulle gjøre denne viktige jobben.

    Jeg kommer til å fortsette å holde liv i denne bloggen – som jo er utspringet for alt det fantastiske som har skjedd det siste året. Her skal det fortsatt deles krøllete tanker og brennende engasjement :)

  10. Gratulerer! Wow, dette høres ut som en perfekt match! Jeg har fulgt deg lenge uten å gi meg ordentlig til kjenne, og er imponert over alt du får til, og drivet ditt! Lykke til i ny jobb!

    PS En spennende historie om god bruk av sosiale medier forresten!

    • Dette er flaut! I anledning at jeg snart har vært i UNICEF et år, svinset jeg innom dette innlegget igjen – og fant flere kommentarer jeg ikke har svart på! Det hele skjedde i en utrolig hektisk periode. Men tusen takk for hyggelige ord!

      Det er forøvrig fortsatt en fryd å følge deg på din ferd i sosiale medier også :)

  11. Tilbaketråkk: Året da mye ble litt skummelt « A Curly Life

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s