Vær glad – påskeglad

Etter en liten pause, har jeg omsider lest ferdig ”Meg eier ingen” av Åsa Linderborg. En sterk oppvekstskildring om Åsa og hennes alkoholiserte far. En bok som satte i gang mange tanker rundt min egen oppvekst. I tillegg nærmer det seg påske, og som alltid når det nærmer seg høytid og langfri, tenderer jeg til å bli tankefull, melankolsk og fylt av savn. Noe det gjennom årenes løp har vært vanskelig for mange, inkludert meg selv, å forholde seg til. For – enten det er 17.mai, jul eller påske, så skal man være glad og takknemlig for fri og muligheten til å være sammen med dem som betyr mest.  Det er bare slik det er. Vær glad.

Først de siste årene har det blitt klart for meg hva tankefullheten skyldes, og hvorfor jeg ofte har kjent tristheten sige på – parallelt med at andres høytidsglede har steget. Det handler om barndom, annerledeshet og det å være synlig og usynlig på samme tid.

Da jeg var syv år skilte mine foreldre seg. Den gang, som nå, tenker jeg tilbake på oppbruddet med lettelse og en visshet om at det er min mors klokeste og viktigste avgjørelse. En avgjørelse som har gitt meg, og fortsatt gir meg, hjertevarmt familiesamvær og fine høytidstradisjoner – men som også dannet en sterk kontrast til andre høytider, når jeg ikke var sammen med henne.

Mange barn går påsken i møte med klump i magen og redsel for hva som venter – eller ikke venter. Gjenkjennelig og sårt, for min del. Mens venner dro på fjellet eller til syden med foreldrene sine – sprekkferdige av forventning og glede – kan jeg fortsatt huske hvor synlig jeg følte at min ”familieannerledeshet” ble. Og hvor intenst jeg gledet meg til hverdagene, slik at alt ble  slik det skulle være – langt unna det som ingen så og heller ikke visste om.

Jeg håper jeg sovner før musikken blir høy og stemmene i rommet ved siden av sinte. Kommer vi til å rekke butikken i dag, og har vi penger til øl og mat? 10-åringen som ble sendt alene til påskestengt kino med en fillete femtilapp, og som uventet kom hjem og fikk se ølflaskene på bordet – før skoene var av. Den påfølgende vissheten om at jeg kom til å bli liggende å lytte og vente på den triste stillheten som etterfulgte den høye musikken. Stillheten som varte til langt utpå neste dag – og til alle butikker var stengt.

Dette er mange år siden nå, og jeg liker å tenke at jeg har et nokså avklart forhold til min egen bakgrunn og derfor kan snakke om den. Jeg lever et rikt og godt liv. Allikevel så har jeg inntil nylig kunnet kjenne en følelse av panikk og tristhet sige på når det nærmer seg høytid. Denne påsken skiller seg derimot ut.

For første gang, som skilt mor til to fantastiske prinsesser, går jeg påsken i møte med ro og tilfredshet – selv om jeg er ettertenksom og følelsladet. På umerkelig vis har tristheten over alt som ikke har vært og det som var, sluppet taket. Det samme har den paniske redselen for ikke å skape nok innhold i mine egne barns påske. En redsel som i etterpåklokskapens navn, nokså opplagt har handlet om å kompensere for det jeg selv ikke hadde eller hadde for mye av, og en påfølgende redsel for ikke å strekke til.

Som Åsa skriver i boken: «Det er absolutt ting jeg savnet i oppveksten, men jeg fikk også mye andre ikke fikk».

Noe av det jeg fikk, var den urokkelige troen på at jeg kan klare det jeg vil klare – til og med det utenkelige. I år klarer jeg å være påskeglad.

(Innlegget er også postet i Erfaringsbloggen for pårørende til rusavhengige)

About these ads

18 thoughts on “Vær glad – påskeglad

  1. Dette var fint å lese, fint å kjenne, Kristin.

    Det er alltid godt å komme igjennom døra -til der det er ny erkjennelse, nye veier, som en ikke ante fantes.

    Selv har jeg tenkt på kyssing i dag. Det er jammen meg fint det også.

    …og mer skulle jeg vel egentlig ikke si -annet at jeg ville si akkurat dette: «Dette var fint å lese,fint å kjenne Kristin».

  2. Takk for nok et fint innlegg, Kristin. Mye av dette kunne jeg ha skrevet selv, og det er en slags trøst i felles skjebne og tanker… Tusen takk<3

  3. Kjære Kristin:)

    Jeg blir rørt, stum, tankefull og smilende på dine og alle oss andres vegne, når jeg leser din ord. Det at du deler disse ordene, gjør at historien din vokser inn i våre påskehjem – og høytidsdager.

    Jeg blir stum av uvitenhet for hva alt du forteller egentlig rommer, fordi jeg ikke har opplevd slik selv. Vingene mine krøller seg sammen og de vil alle helst krølle seg rundt deg, og si: Takk for at du er til!

    Jeg er tankefull, fordi jeg aner noe av rekkevidden på dybden – og det enorme behovet for at akkurat du setter ord på alt dette – som alt for mange barn opplevde før, opplever nå og vil oppleve i fremtiden.

    Jeg smlier fordi jeg ser at du har gått enda et trappetrinn opp, uten å glemme trappen bak deg. Smiler fordi jeg er så heldig og får være din venninne. Og jeg smiler fordi JEG skal få lov til å tilbringe påsken med deg i år!!

    Tusen takk.

    Glad i deg!

    Céline

  4. Jag känner så väl igen det där – den lite tunga känslan som tar plats i en när andra runt om börjar se fram emot helger och firande. Jag hade hunnit bli vuxen innan jag förstod att det handlade om min pappa och en kvarliggande oro och olust, inte om hur och vad det är som händer idag. Men nu när jag vet det, känner jag också igen det och kan säga till mig själv «ingen fara, det är bara helgångesten, ja.» Och då försvinner den snabbare och jag kan vara i allt det fina som faktiskt finns nu.

    Tack för fin text!

    • Kjære Suz,

      Godt å se deg i bloggen igjen og godt å vite at du leser.

      Og takk for at du deler ordet «helgeangst». Har tenkt på det siden jeg leste det i går kveld. Og du setter akkurat de ordene jeg har manglet på panikken over helger og høytider, når du skriver at det ikke egentlig handler om hva som skjer idag – men den gang.

      Takk for at du finnes og hils Jakob.

  5. Jeg elsket den boka. Har du lest Gulldronning, perledronning av Margaret Skjelbred også? Den handler om noe annet og er skrevet helt annerledes, men jeg satt likevel tilbake med litt av den samme følelsen. Veldig fin.

    Og dette var sterkt å lese. Som du skriver, det går an å bli glad igjen. Jeg tenker at man finner andre måter å være glad på, og andre ting å være glad over.

    Min påske er lastet med bacheloroppgave og barnevernjobbing, men det er igrunn veldig ok. Skal også ha et par sove- og sjokoladedager hjemme med familie, før hverdagen igjen inntar oslo.

    Ha noen påskeglade dager :)

    • Jeg har lest boken, ja og skjønner hva du mener. Den er sterk og fin, og handler også om tabuer. Fikk lyst til å lese den igjen!

      Nyt påske, Kaja :)

  6. Den boka satte igjen spor hos meg og.. Den var rå, vakker og annerledes.

    Takk for at du er kan være en av de modige som sier noe om hvordan det er for barn å vokse opp under vanskelige forhold <3 Takk for at du deler.

  7. Takk for hyggelig tilbakemelding, Eivind. Jeg har fått mange henvendelser på mail, FB og Twitter etter jeg skrev dette. Folk takker og sier jeg også har skrevet deres historie. Det gjør inntrykk, samtidig godt å vite at man ikke er alene om slike opplevelser.

    Riktig god påske til deg også!

  8. Ordene dine skaper gjenkjennelse og gjenklang i meg. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.Høytider er noe jeg sjelden ser frem til – selv om jeg føler jeg burde være glad for å ha fri som du skriver.Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men begynner å ane noen glimt. Håpet er at det en dag skal bli annerledes, og jeg synes du tegner et slikt håp i det du skriver. Takk til deg for at du skriver!

  9. Tilbaketråkk: Skjør påskeglede « A Curly Life

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s