Skoler legitimerer mobbing

I det siste har jeg fått svært mange henvendelser fra foreldre til barn som blir mobbet. Disse foreldrene har flere ting til felles:

  • Skolene mener den som blir mobbet er/har problemet
  • Tiltakene som blir satt inn, rettes mot mobbeofferet – ikke mot klassemiljøet og mobberne
  • Tiltakene settes ofte i verk uten at kartlegging er foretatt, og uten å opplyse barn og voksne om deres rettigheter i henhold til Opplæringsloven.

Mange foreldre opplever at de ikke blir trodd eller tatt alvorlig i sitt møte med skolen, og mange blir sittende igjen med en følelse av å være brysomme og urimelige når de etterspør tiltak rundt egne barn.

I ytterste konsekvens betyr det at skolene, med sin mistenkeliggjøring og/eller unnvikende tilnærming, er med på å legitimere mobbing som setter dype spor i barn som trenger to ting: Å bli trodd på og beskyttet. Det må ikke forstås dithen at den som blir mobbet ikke med fordel kan jobbe med seg selv. Men, det er altså IKKE ensbetydende med at det er ok at andre oppfører seg krenkende og går over deres grenser. Ingen mobbes fordi de fortjener det.

Det er ikke mitt ønske å hause opp stemningen og bidra til en ytterligere polarisering av debatten. Det finnes mange skoler og enkeltpersoner som håndterer mobbing på en konstruktiv og varm måte. Heldigvis. Dessverre gjør ikke det situasjonen mindre alvorlig og krenkende for dem som opplever det annerledes.

På forespørsel har jeg laget en oppsummering av skolens plikter og elevenes/foreldrenes rettigheter i mobbesaker: Enkeltvedtak etter Opplæringsloven

About these ads

4 tanker om “Skoler legitimerer mobbing

  1. Hei!
    Det er riktignok endel år siden jeg opplevde mobbing, men fra jeg var barn, og ble mobbet i skolen, til jeg ble voksen, og opplevde mobbing i arbeidslivet, opplevde jeg, at pekefingeren pekte mot meg da jeg sa fra.
    Det var jeg som måtte endre meg. Jeg mener ikke, at jeg er perfekt og ikke trenger å endre meg til tider, men da må jeg i det minste få lov til å velge det selv, og ikke oppleve at det kommer gjennom en setting, der jeg mobbes.
    Den nærmeste følelsen jeg kommer da er, avmakt, og skam.

    Stakkars barn og foreldre som opplever dette i skolen i dag.

    Bibbi.

  2. Dette forbauser meg dessverre ikke. Skolen speiler vel det som skjer ellers i samfunnet. Ingen, selv ikke barn, får lov å være noe som ligner på et offer, du må selv sørge for å komme deg ut av det. Det gjelder uansett hvilken avmakt du er satt i, hvor avhengig du er av andres vilkår.

    For en som ikke er helt ung er det som om gamle budskap kommer i nye former. Det var mye man skulle skamme seg over før, mye skyld ble tildelt den som ikke innordnet seg stramme rammer. Det ser ut til at pendelen er tilbake der, og det fører intet godt med seg, tror jeg.

    For å si det sånn: Skole og lærere må selvfølgelig rydde opp i dette. Men vi trenger også en mye bredere verdidebatt i samfunnet. For det mangfoldet som vi så vakkert snakker om, det er vi vel gjerne ikke så flinke til å praksisere? Ikke myndigheter og systemer heller, tenker jeg, gjennom sine mange ordninger….

    Det hjelper lite med papirvedtak mot mobbing, når holdningene inni menneskene fremdeles er «ta deg sammen», «ikke gråt» og den sterkestes rett gjelder.

  3. Jeg ser alvoret i det du skriver. Jeg mener jo at skolen tar mobbing på alvor, men samtidig ser jeg også sannhetsgehalten i dine tanker. Det er veldig vesentlig å stå sammen med den som blir mobbet. Som lærer må en ta tak i små kommentarer. De er veldig » farlige «, for de er ofte starten på mobbingen. Man må ha ørene på stilker og sense og snappe opp stemning raskt. For å lykkes i dette svært viktige arbeidet, må man ha tett og godt samarbeid, foreldre, elev, ledelse. Eleven er i sentrum, og den følelesen eleven har, må man ta 100 % på alvor. Man kan ikke utsette å ta ting opp. Perfekt blir man aldri i dette arbeidet. Det er et arbeid som hviler over oss lærere hver eneste dag. Personlig mener jeg at lærerne må bli kurset bedre og stadig få større kompetanse på hvordan, hva og på hvilken måte man skal se den som blir mobbet og hvordan man kan bidra til at personen blir hjulpet. Mobbeproblematikken øker og øker. Ressursene i skolen minker. Med f. eks 28 elever i klassen, er det altfor lte å være én voksen. Man er helt avhengige av tett samarbeid med foreldrene, som må informere raskt når de har mistanke om at sitt barn blir mobbet. Å bli mpbbet på skolen er så lvorlig. Blir det ikke tatt tak i det, vil man måtte bære det med deg gjennom hele livet.
    Derfor er jeg enig i det som skrives her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s