Plass rundt bordet?

Det kan være hektisk nok med egne barn i hverdagen – det vet alle foreldre. Og selv om vi daglig durer målbevisst ut og inn av skolen og SFO for å levere eller hente egne barn uten tilsynelatende å ense det som skjer rundt oss, tror jeg de fleste av oss har opplevd å møte det søkende, triste blikket til et barn som uten ord formidler at det trenger å bli sett. Eller det pågående barnet med utallige, og kanskje frekke spørsmål som vi virkelig ikke har tid til å svare på. Og når vi setter oss i bilen eller står ved kjøkkenbenken for å lage middag litt senere, kjenner vi den dårlig samvittigheten komme snikende. Hva ville barnet egentlig si? Burde jeg ha stoppet opp?

De siste årene har jeg vært heldig å jobbe med UNICEF-prosjektet «Du kan være Den ene». Et prosjekt med målsetning om å inspirere voksne til å ta et mer aktivt ansvar ovenfor barn i sitt nærmiljø, og som ønsker å inspirere voksne til å bli Den ene personen som utgjør en forskjell i et sårbart barns liv. En del av jobben min går ut på å reise rundt å holde inspirasjonsforedrag over hele landet, og noe av det som gjør aller størst inntrykk på meg, er samtalene jeg ofte har med foreldre i etterkant av disse foredragene.  Det er hjerteskjærende å høre om barn som aldri blir bedt i andre barns bursdager fordi de har en atferd som utfordrer omgivelsene. Enten fordi de er urolige og trenger en del oppfølging, eller fordi de er stille og innadvendte, og av den grunn oppfattes som kjedelige av andre barn. Andre foreldre, forteller gråtende historier om hvordan ingen – jeg gjentar –  ingen – kommer i bursdagen deres barn har invitert til. Eller at de utelates fra vennegrupper, felles pepperkakebaking og alltid går alene på tur. Tør vi tillate oss å tenke etter, tror jeg de fleste av oss vet hvem noen av disse barna er.

Jeg kunne nå ha skrevet at jeg ikke er ute etter å gi deg som leser dårlig samvittighet – for det er jeg egentlig ikke. Det jeg derimot velger å skrive, er at du, uten at du kanskje er klar over det, kan være det pusterommet et barn som opplever å bli ekskludert, trenger. Jeg er heller ikke ute etter å gi deg mer å gjøre, men ber deg inkludere noen som trenger å bli sett i de aktivitetene du og din familie allerede har. Jeg ønsker at du tar regien når det skal inviteres til bursdager, og at du som voksen sørger for å skape gode løsninger sammen med andre voksne, slik at alle barn kan føle seg velkommen og inkludert.

Det hele er ganske enkelt. Det begynner med et smil, en liten prat og at du lærer deg navn på barna i ditt barns nærmiljø. At du snakker positivt om andre barn til dine egne barn – og også til andre voksne. At du tar med et barn til i bollebakingen eller på en allerede planlagt tur i skogen. At du i gangen på SFO, tilkjennegir ovenfor det barnet det gjelder, at du vet at det er hun/ham som har tegnet akkurat dén fine tegningen.

Mange av dem som har vært Den ene for noen blir veldig overrasket over at de har vært nettopp det. «Jeg gjorde jo ingenting,» er gjerne Den enes inntrykk av handlingen. For den som ble sett var det helt avgjørende. Alle trenger å bli anerkjent – også barn.

Barn trenger ikke å ha det vondt for at vi skal bry oss. Har du plass til en til rundt bordet?

About these ads

18 thoughts on “Plass rundt bordet?

  1. Akkurat slik som jeg prøver å gjøre. Det er ikke alltid jeg får det til, men det skal ikke så mye til. I dag var jeg ikke så flink til det, men en av de jeg var med var det. Han fant en ball som lå under en bil og begynte å sparke ball med gutten som lekte alene på lekeplassen vi var på. Denne gutten er vanligvis en del av en større flokk barn, men nå var han altså helt alene, og søkte veldig etter noen å være med. Det fant han i en leken, voksen mann :)

  2. Bra skrevet, utrolig viktig. Er ikke alle barn som er så heldige å ha folk rundt seg som fokuserer på å se det positive. Og altfor ofte blir det negative satt i sentrum, fordi det for voksne ofte har blitt sånn at dersom alt er i orden trenger man ikke si noe…det er jammen helt feil. Herlig. Denne bloggen skal jeg lese oftere.

  3. Dere husker vel Emil i Lønneberget, og hvor stor betydning Alfred hadde i Emils liv – «Du och jag Alfred»…… Vi kan ALLE utgjøre en forskjell….akkurat som Alfred. Han så den enkelte, tok vare på og motiverte). Så hvem kan du være en «Alfred» for?

  4. Hei Kristin

    Godt og viktig innlegg fra en som vet hva det handler om. Våre barn er vår framtid og verdens viktigste. I Norge har barn det forholdsvis greit, allikevel skal vi voksne gjøre alt vi kan for å se de som ikke har det.

    Vi må tørre å bry oss!

    Dessverre har vi det ofte for travelt til å ta oss nok tid til å se de som trenger å bli sett.

    Om vi bare anstrenger oss litt mer, så kan det gjøre dagen litt bedre for barn som trenger litt oppmerksomhet og kanskje trøst.

    Takk for at du skriver så glimrende blogginnlegg!!:)

    Du er god du Kristin.

    Vargas

  5. Nettopp! Det skal ikke så mye til for å gjøre en forskjell i andres liv, men vi har en tendens til å tro det. Dersom livet er ganske tomt og savnene store er et smil og en åpen dør veldig mye. Utestengelse fra bursdagsselskaper og andre sosiale tilstelninger gjør vondt selv for den som bare hører om det og ikke selv opplever det. Barn skal aldri være alene om å invitere til slikt, voksne må være med og bestemme slik at ikke noen stenges utenfor.

    Jeg er også opptatt av at arrangementer for barn, f.eks i regi av skolen/FAU ikke skal koste noe og at priser på kaker mm skal holdes så lavt som mulig. Ikke alle tenker inkludering på dette område.

    Et godt og viktig innlegg du har skrevet!

  6. Tusen takk for at du skrev dette! Jeg tenker for mye på meg selv og mine i den travle hverdagen… Vi må være der for hverandre.

  7. Daila Lama sier; «Every morning when I wake up, I dedicate myself to helping others to find peace of mind. Then, when I meet people, I think of them as long term friends; I don’t regard others as strangers.» Det er alltid goy og hyggelig aa snakke med «mine gamle venner» og saerlig hvis de er barn men ogsaa med de voksne :-)

  8. Jeg tror det er veldig viktig at vi også lærer våre barn å være inkluderende alt fra de er små. Har flere ganger vært vitne til slitne foreldre som sier til barna sine at «du får ha inn bare to», og lærer på den måten tidlig å ekskludere andre. Hvis det ringer på døra her og jeg ikke orker å ha inn flere, så må alle ut. Jeg gjør selvsagt ikke alt rett, men tror veldig på at man kan gjøre en positiv forskjell i andres liv.:)

  9. Hei!
    Flott at noen tar opp temaet! Jeg må beskjemmet innrømme at jeg aldri har hørt om prosjektet du nevner. Til gjengjeld har jeg i alle år jobbet aktivt for å bedre barns skolehverdag, både gjennom verv i FAU, KFU, som forelder og medmenneske.
    Jeg sier alltid til foreldre som møter med sine håpefulle til første skoledag at et godt klassemiljø starter hjemme ved kjøkkenbenken. Dersom man tenker gjennom hva man sier om sine naboer, barnas klassekamerater, skolen, og så videre, kan mange episoder unngås.

    Det å lære navnene på barna i klassen, og barna i nærområdet, er faktisk også et preventivt tiltak. Møter du et barn du vet navnet på, er det å si «Hei, Anders!» (Hvis det er navnet) en måte å fortelle Anders at du vet hvem han er, og du har sett ham. Å bli sett, er viktig i seg selv. Det forteller også barnet at hans eller hennes gjøren og laten blir lagt merke til av deg. Barn som vet at de blir sett, gjør mindre ugagn :)

    Det som også må huskes, er at dette er viktig ikke bare når barna er små og i grunnskolen. Det er minst like viktig når de kommer i puberteten, og armer og bein ikke helt vil samarbeide, og tankene blir innfløkte og vriene å holde styr på. Da kan det å bli sett og hilst på være en viktig bekreftelse på egenverd.

    Det er ofte ikke mer som skal til for å være «den ene», så det krever ikke så mye av hver og en :) Ut og vær «den ene» du også, da :))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s