Ordenes uutholdelige fravær

Allerede mens jeg skriver denne første linjen, tenker jeg: Hvorfor i all verden skriver jeg dette? Har jeg egentlig noe mer å melde omverden? Tanker som helt sikkert overrasker dem som kjenner meg godt (eller tror de gjør det). Noe jeg godt kan forstå. Fra jeg var liten har jeg vært et hva, hvordan- og hvorformenneske med sterke meninger og også meningers mot.

Fortsatt undrer jeg meg en hel del, og de sterke meningene dukker også opp til overflaten innimellom. Men, mesteparten av tiden kjenner jeg på en tomhet når det gjelder både ord og sterke meninger. Ikke fordi jeg ikke mener eller bryr meg, men fordi jeg føler det meste er sagt og tenkt før. Dessuten farer livet i vei et forrykende tempo med formidling både i foredrag og media. Og hvis jeg skal være helt ærlig – det siste året er det lite som har virket viktig på ordentlig og verdt å sette ord – uten at det hadde blitt for privat. Fra å være en som stadig formidlet seg – gjerne med utropstegn – har jeg inntatt en mer betraktende rolle, hvor jeg stadig klør meg i krøllene og lurer på hvordan i all verden folk orker alt de forteller at de gjør hele tiden – for ikke å glemme – hvordan har de tid til å blogge, facebooke og tvitre om det? Og attpåtil takke så innmari mye etterpå – for at noen har retvitret, lest eller kommentert?

Det siste året har jeg blitt kvalm og flakkende i blikket av påminnelser om det faktum at jeg har en blogg, at jeg har gitt ut en bok og har en ny på gang. Selv om påminnelsene utelukkende har vært i form av gode ord fra noen som har lest noe de har likt, og fra folk som har tro på meg. Både blogg og bok ligger der ute som en evindelig påminnelse om flere ting som krever tiden min, og som jeg ikke klarer å følge opp slik jeg ønsker. Fordi, som med så mye annet, enten det gjelder å være sosial, trene, gå til legen, prate lenge på telefonen med en venninne: Jeg har ikke lenger ordene, tiden eller motet – og ingenting virker uansett viktig nok til å vie et «helt» innlegg eller et kapittel. Paradoksalt nok kan jeg allikevel kjenne en sterk trang til å skrive, og savner oppriktig tiden da jeg satt opp til langt på natt, skrev og diskuterte. Med fare for at jeg idylliserer, så mener jeg bestemt at det gav energi og inspirasjon til å skrive enda mer. Det ønsker jeg tilbake!

Jeg vet fortsatt ikke helt hvorfor jeg skriver dette innlegget – kanskje jeg hadde håpet at det ville gi meg inspirasjon og mer å skrive om? Foreløpig kjenner jeg ingen forskjell, og kjenner at lukten av nybakt Focaccia overgår lysten til å bekjempe ordenes uutholdelige fravær. Avslutter derfor med en lenke til en blogg jeg opprettet i høst, og som kanskje også blir til en bok (Dersom, hvis, om ordene kommer): Til deg mamma. Ord som venter når du våkner. 

10 ting jeg liker

Jeg har blitt utfordret – eller tagget i et meme som det heter! Av fine, hjertegode  MirakelSjefsengel, som er den vakreste englen av dem alle og kloke, fantastiske Virrvarr. Utfordringen går ut på å liste opp 10 ting jeg liker ved meg selv, noe som i sannhet kan sees på som en utfordring i disse intense og kontrastfylte tider.

Før du leser videre, ønsker jeg at du skal lese igjennom Anti-Janteloven av Erling Førland, og tenke over om det er noen du ønsker å sende utfordringen videre til:

- Du er enestående
- Du er mer verdt enn noen kan måle
- Du kan noe som er spesielt for deg
- Du har noe å gi andre
- Du har gjort noe du kan være stolt av
- Du har store ubrukte ressurser
- Du kan godta andre
- Du har evner til å forstå og lære av andre
- Det er noen som er glad i deg

1o ting jeg liker ved meg selv:

  1. Jeg er omsorgsfull og tør å være nær. Jeg er vennen som stiller spørsmålene andre ikke tør stille, men som det er godt for deg å svare på og sette ord på
  2. Jeg er en god mor (verdens beste, om jeg spør prinsessene). Jeg kan og forstår betydningen av god kommunikasjon med barn
  3. Jeg er selveste Mrs.Effektiv og har en evne av de sjeldne til å mobilisere både meg selv og andre (til enkeltes store fortvilelse – nevner ikke navn)
  4. Jeg behandler alle mennesker med respekt, selv om jeg kan være dypt uenig i deres synspunkter
  5. Jeg er raus og generøs. Din lykke gjør meg hjertevarm og glad!
  6. Jeg er lydhør og svært intuitiv. Jeg senser endringer i folks sinnstemninger før de merker det selv. Det gjør at jeg lett kommer i kontakt med mennesker og er tillitsvekkende
  7. Jeg liker krøllene mine (selv om jeg i blant er krøllete både innvendig og utvendig) og er som regel i godt humør
  8. Jeg er modig og tøff som skriver om temaer som berører og provoserer
  9. Jeg tør å ta upopulære avgjørelser og er på mitt beste når det stormer rundt ørene mine (i jobbsituasjoner spesielt). Da er jeg både handlekraftig, omsorgsfull og lydhør
  10. Jeg liker at jeg tør å skrive dette, selv om jeg er redd for at det vil provosere noen

Jeg trekker et lettelsens sukk og tagger med dette: Undre, S@rcas, Serendipitycat, Victoria, Trips & Ticks og Lothiane

Tidstyver og andre relasjoner

relasjoner11Tør du å ta en kikk på relasjonene du har i livet ditt, studere hver og en av dem nøye og spørre deg selv om hvorfor de er der?

Er det av gammel vane? Eller er de der fordi du bevisst har valgt at de skal være det? Hvorfor valgte du det? Kanskje de er der som en følge av medfødt omsorg, kjærlighet og respekt? Eller fordi de er forenlig med imagen du ønsker å fremstå med?

Tør du å kikke etter?

Kan du med hånden på hjertet se på relasjonene du omgir deg med og umiddelbart gi deg selv svaret på hvorfor disse menneskene, akkurat disse menneskene, er en del av det daglige livet ditt? Om ikke, tør du da å revurdere hvorfor nettopp de er der – som en del av deg?

Jeg vet hva du tenker. Du er redd, ikke sant? For svarene vil gi deg ubehag, og du orker egentlig ikke å kjenne etter akkurat nå. Det kan nemlig hende at det er på tide å slippe taket og gå videre.

Tenk om veien du velger bringer deg nærmere stedet hvor tidstyver ikke finnes? Stedet der det er varmt og fredelig – for ikke å glemme spennende?  Dit hvor du kan være deg.

Tør du å la være?

Dagens undring

delikatesse

Inspirert av Jakob Arvolas innlegg om tilbereding av lammekjøtt og fransk paté - appetittvekkende på mer enn én måte – så blir det stadig tydeligere for meg: Livet ér faktisk en matoppskrift.

Har du tenkt på det?

En svært viktig del av det å bli en alldeles fantastisk rett, ligger i kvaliteten på ingrediensene kombinert med god tid og den omtenksomme måten Chefen velger å sette den sammen på.

Så, hva skal du bli – junkfood eller den fineste cuisine?