Det som for voksne er samtaler som blir forstått eller med undertoner av ironi og hint kan for barn bli forstått som slemt og vondt, som de kopierer til sine venner. Kan det være slik at fordi barn har tilgang på sosiale medier og voksenverdenen som finnes der, sklir grensene ut for noen voksne fordi de ikke klarer holde på rollen sin hele tiden? Kunne vi trenge barnefrie soner?

Beklager min sene tilbakemelding. Lover å komme med et gjennomtenkt svar til det du skriver!

Takk for lang og fin kommentar. Jeg tar med meg ordene dine inn i det nye året, vel vitende om at du har vært igjennom mye tøft i det senere. Det gir ordene dine enda mer tyngde.

Det er lov å være sliten. Det er godt å få en klem og jeg skal sannelig ta bedre vare på meg selv i 2012. For strengt tatt er det vel kun i egne øyne man mislykkes når man legger inn årene i ny og ne.