There is a crack in everything

That’s how the light gets in!

Etter å ha hatt en betydelig dagenderpådag i går – på mer enn én måte, og etter å ha sovet elendig flere netter på rad, så våknet jeg i morges med tusenvis av uforklarlige sommerfugler i magen. Det var som om nettene med dårlig søvn hadde tjent sin misjon. At den sterke uroen har vært symbolet på prosessen som til slutt satte tingene på sin rettmessige plass. Selvsagt ikke alle tingene. Litt må et krøllete hode ha å tenke på. Men viktige ting har fått sin forløsning. I motsetning til svært mange andre, så kommer ofte mine forløsninger om høsten og vinteren. Men så er jeg heller ikke som svært mange andre, selv om jeg for enkelhetens skyld i blant har drømt om å være det.

Etterhvert som jeg skriver, merker jeg at dette innlegget egentlig ikke handler om noe som helst, og at jeg strengt tatt burde legge meg. Det vil si; det handler kanskje litt om at når jeg minst aner det; så finner lyset igjen en sprekk stor nok til å varme meg. En varme som lar kokongene sprekke, og sommerfuglene formere seg. Sommerfugler som i dag gav energi til vinterens første og kanskje vakreste langtur. Med Kruder & Dorfmeister på øret og inspirerende tanker i hodet, hadde jeg to fantastiske timer langs kyststien her jeg bor. Jeg var varm både innvendig og utvendig da jeg kom hjem. Kort tid etter svingte verdens beste småprinsesser uventet innom på et glass vann og mange klemmer, før de proklamerte at de gledet seg masse til mammauke i morgen.

Jeg lar bildene tale for seg:

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s