Kyllingen Kina og livet

kinakylling

I ettermiddag satt vi som vanlig sammen og puslet med lekser og diverse; mini-me, store mini-me og jeg. Sistnevnte har åpenbart en grammatikk- og rettskrivingsfetisj. Om jeg ikke starter setningen med stor bokstav og avslutter med tegnsetting når vi skriver sammen på MSN eller sms, så får jeg lange korreksjoner og utallige nudger. Hun mener bestemt at MSN ikke skal være et unntak når det gjelder rettskriving, og setter sin ære i perfekte sms’er. Dessuten må det nevnes at hun hater forkortelser. I noen minutter ble hun mistenkelig stille, og ber meg plutselig om å høre henne lese opp ekstraleksen sin som omhandlet kj-, ki og ky-lyder:

«Det var en gang en kylling som het Kina. Hun jobbet i en kiosk ved siden av kirken. I dag hadde hun på seg en kjole og et kjede. Hun hadde solgt en kikkert, kjøtt, kjeks og kinobilletter, da hun møtte en kjekk kylling. Hun kysset ham med en gang. Han syntes hun var en gal kjerring. Han stakk. Da sa Kina: ”Jeg vil ha deg, kjære! Kom å kil meg! Jeg veier bare 0,5 kilo! Kom da kjære! Vi kan kysse!”

Før hun la seg i kveld testet hun meg med en setning hun hadde lest oversatt i serien Hanna Montana på Disney Channel. Spørsmålet var om jeg oppfattet den som grammatisk korrekt. Jeg foretok en kjapp analyse og svarte raskt at: «Nei, den setningen er ikke grammatisk korrekt». Før jeg rakk å stille oppfølgingsspørsmålet jeg hadde på tungen, repliserte hun med:»Nei, og du skjønner vel hvorfor? Den hadde vært det om du hadde lest setningen som ble skrevet før den setningen jeg nettopp sa. I den formen den står nå – og alene, så gir den ingen mening».

Da jeg omsider kom til ordet, fikk jeg spurt – med en noe humoristisk mine, om dette var noe hun hadde tenkt mye på i det siste?  Hvorpå 10-åringen min svarer i fullt alvor at:

«Jo, det er det faktisk, Mamma. Jeg synes det er morsomt å tenke på hvordan ting enten kan miste eller endre sin mening, om man ikke ser det som kommer før eller etter.»

Ut i fra måten hun presenterte det på, så mer enn aner jeg at dette ikke bare handler om en noe sær interesse for setningsoppbygninger, men om et rikt indre sjelsliv og om livet generelt.

4 thoughts on “Kyllingen Kina og livet

  1. Herlig historie! Vi satser på at din kjære store-mini-me er en person med både stor interesse for språk og grammatikk og at hun har et rikt sjelsliv. På meg virker det absolutt slik!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s