Juleglede og vanskelige valg


christmas-tree

Jeg er et utpreget julemenneske som allerede i oktober pleier å hamstre kalendergaver til prinsessene og sette opp gavelister. (I år kjøpte jeg de første jule- og adventsgavene i Hellas i august) 1. søndag i advent pyntes det med lys i vinduene og adventstaken får sin faste plass på peisen. Julen og dens forbredelser handler om tradisjoner – og det å gjøre hver jul spesiell og minneverdig.

I år blir det i sannhet en spesiell jul. Jeg kjenner meg handlingslammet og har aldri vært så lite forberedt på desembermåneden som i år. Jeg vet ikke riktig om jeg ønsker jul i år, skal jeg være ærlig. Jeg har lyst til å stoppe tiden eller hoppe over den. Denne julen handler nemlig så langt mest om vanskelige valg.

Jeg er ikke lengre skamfull over at jeg har en bror som er rusmisbruker. En halvveis rehabilitert sådan. En bror som ut i fra sine forutsetninger kjemper for livet sitt, og det han mener er viktig i sin opplevelse av virkeligheten. Det har vært mange turbulente år for ham – og for oss som står ham nær. Han har klart mye, men mye gjenstår. Og alt har sin tålegrense. Tenk, til og med det å være storesøster har sin tålegrense – selv om blod fortsatt er tykkere enn vann.

For noen måneder siden ante jeg konturene av noe som mest minnet om en utvisket grense, tegnet med kritt. Etter flere tapte anrop og manipulerende meldinger åpenbarte den seg som en middels tykk og sort linjalstrek. Etter ytterligere tapte anrop på nattestid, halvkvedede trusler, desperate bønner, løgner, manipulerende og beskyldende meldinger og samtaler, så åpenbarte den seg for noen uker siden, som en tykk knallrød og blinkende grense.

Rett i forkant av den blinkende åpenbaringen, hadde den eldste prinsessen fått oppfylt sitt store for ønske for denne julen; hun ville stå opp der hun skulle åpne pakkene. Hun ville feire jul i vår stue og alle skulle med største selvfølgelighet inviteres til oss – inkludert onkel. Da ønsket ble innvilget var det en noe mindre turbulent periode (les: et par uker), og selvsagt ble onkel også invitert.

Etter noen uker kjente jeg en snikende uro i magen. Uroen ble ble bekreftet av et utall meldinger, snøvlete telefonsamtaler og krisemaksimeringer. Det begynte å ane meg at jeg stod foran et ubehagelig oppgjør, og at det ikke lengre var så opplagt at alle kunne være velkommen her allikevel. For mange kan det virke hjerterått, det innser jeg – å sparke en som allerede er på vei ned, ikke rekke ut en hånd osv. Det er jo julen det er snakk om, og vi må ta vare på hverandre. Ja, det er synd på rusmisbrukere – og ja, de har all grunn til å føle seg avvist til tider.

Desverre kommer det altfor sjelden frem at det faktisk finnes en historie bak mange avvisninger – og bak hver dør som smeller igjen rett foran nesen på dem. Min historie handler om trusler, løgner, tyverier, manipulering, ruset person i bursdager, avbrutte juleselskaper pga abstinenser, utrykning til husbråk, kjøring for å kjøpe rus, press for å få låne penger som aldri blir betalt tilbake, utallige timer i telefonen med advokater, politi og barnevern – bare for å nevne noe.

Min rødblinkende strek kan sammenlignes med et regnskap. Et regnskap som er så enkelt, men samtidig så komplekst. Hvor mange mennesker skal slites i stykker, være engstelige, bli syke av bekymringer, skremmes og lures for at ett menneske velger, (ja, det kan diskuteres om det er et reelt valg), å gå til grunne?

Hvor lenge synes DU at døren skal stå åpen for ham som igjen er på vei ned?

I mitt stille sinn gikk jeg for noen uker siden og håpet på et juleunder. Et under som kunne gjøre at jeg slapp å ta avgjørelsen om å lukke døren på julaften. Det skjærer en som både har husrom og hjerterom tvers igjennom hjertet å tenke den tanken fullt ut. Men så skjedde altså det som akkurat da best kunne betegnes som et under – eller rettere kalt: Innkalling til soning. Tanken på soning kjentes selvsagt ikke optimal ut, men den ville sikre oss julefred og en visshet om at han var et sted med tilsyn og med trygge rammer. Og at prinsessene kunne åpne pakkene sine med ekte juleglede.

Men. Så kom utsettelsen – og bror jublet over å slippe og feire julen i fengsel. Som den eneste med den reaksjonen. Jeg kjenner det er med en viss vemmelse over meg selv, at jeg innrømmer at jeg fikk årets nedtur da advokaten orienterte meg om det glade budskap.

Jeg jobber med oppfølging av barn som er pårørende til psykisk syke og/eller rusmisbrukere. Og heldigvis har jeg gjennom årene som barneansvarlig lært meg ett og annet om å samtale med barn om vanskelige ting. Viktigheten av åpenhet er essensiell. Derfor har jeg også i noe grad vært åpen med prinsessene om onkel og om hvorfor jeg i blant kjefter på telefonen, er irritabel fordi jeg sover dårlig m.m. De vet mye, men ikke alt – og det av den «enkle» grunn at de elsker onkel og han dem.

For å være proaktiv med tanke på hva som kan vente av valg før jul og bakgrunnen for de eventuelle valgene, så tvang det seg frem en alvorsprat. En prat som også måtte handle om min egen barndom med en rusmisbrukende far, om svik og utrygghet og redsel for hvordan julaften kunne komme til å bli. En nær og vond samtale. En nydelig samtale hvor vi gråt og lo alle tre, og hvor et viktig bakgrunnsteppe ble vevet sammen.

I går lånte jeg jentene mine noen timer for å feire bursdagen min med pizza på Dolly Dimple. I bilen sier den minste prinsessen at hun må fortelle meg noe viktig om julen. Hun forteller at de hadde snakket om julen på skolen og at hun plutselig hadde blitt lei seg uten å vite hvorfor. I friminuttet hadde hun plutselig skjønt hvorfor, da en av vennene hadde kommet bort til henne. Hun hadde blitt trist på grunn av onkel og julen. Hun var trist fordi hun var redd han ikke ville kunne komme til å klare og oppføre seg bra nok så han kunne klare å være hos oss. Og hun var redd for hva han ville kunne komme til å finne på dersom han ikke fikk lov til å komme. Hun hadde derfor fortalt tre venner om onkel, slik at de kunne forstå henne dersom hun ikke alltid gledet seg over jul. Vennen hadde lovet å passe på henne om det skjedde igjen og de hadde også fortalt læreren om det. (Søte små mennesker som vet å ordne opp)

Jeg trygget henne så godt jeg kunne på at vi uansett skal ha en fin jul og prøvde som den optimistiske personen jeg prøver å være – å fokusere på alt vi har å glede oss til både før jul og i julen. Hun avbryter meg midt i resonnementet mitt og sier:

«Tror du han plutselig kan komme full eller med masse narkotika i hodet sitt, selv om han ikke får lov – og at han kan komme til å stjele julegavene våre? Jeg håper du synes det er greit at vi låser døren for sikkerhets skyld, Mamma?»

En ting er sikkert; det blir en slags jul i år også.

Advertisements

12 thoughts on “Juleglede og vanskelige valg

  1. Dette var utrolig sterk lesning, og en problematikk jeg synes belyses alt for lite. Du har min fulle støtte og sympati og vet hva jeg synes om denne saken. Det er et tøft valg å velge mellom en «inkluderende» julefeiring og en jul der barna kan føle seg trygge. Jeg ville selv valgt vekk broren og feiret bare med de små, som trenger at slike høytider befester tryggheten og roen som er så viktig for dem i deres oppvekst.
    Du har en tøff tid foran deg, men du er ikke alene. Vit det.

  2. Tenker på dere Kristin. Kjenner meg igjen i endel av dette og krysser fingrene for at du og prinsessene får en fin julefeiring uten verken rus eller dårlig stemning eller dårlig samvittighet. Stor klem

  3. Kjære Nikko!
    Det er godt å vite at en ikke er alene – og at man har mennesker som både forstår og tåler at man tidvis har det komplisert rundt seg. Jeg har valgt, og jeg vet det er riktig.
    Takk for at du er der 🙂

  4. Jeg vet til en viss grad hva du føler, jeg har sett, tenkt og har også søsken med samme problem, dog ikke så alvorlig, men situasjonen du beskriver er kjent for meg.
    Man vil være storesøster som kan være til hjelp, fylle ut for det man føler vi søsknene ikke fikk, være den trygge, en man alltid kan gå til, men det er ikke alltid man kan tillate seg å være den hjertegode. For det er flere enn de å ta hensyn til, som deg har jeg også barn. Å velge mellom blod- og blod, er vanskelig, og jeg får alltid knusende dårlig samvittighet når jeg tenker på å avvise min bror f eks pga livet han selv har valgt. Som du også skriver, det er synd på de, men når de graver seg ned igjen og igjen, er det også vanskelig å se at man KAN være til hjelp.

    Og du, jeg er blitt en fan av måten du skriver om livet på.. Du har fått fast leser i ett litt ukjent søskenbarn. Men når jeg leser dine ord, så føler jeg meg så kjent, så lik.. rart, men godt.

  5. Kjære Kusina mi 🙂

    Takk for lang og veldig hyggelig kommentar i bloggen min. Jeg er sikker på at det er sterke bånd mellom oss, selv om vi aldri har blitt ordentlig kjent med hverandre. Noe det heldigvis ikke for sent å gjøre noe med!

    Jeg tar det som en stor kompliment at du er en fast leser 🙂

  6. Tilbaketråkk: Om å gjøre det umulige mulig « A curly life

  7. Tilbaketråkk: Skal jeg, eller skal jeg ikke - fortelle deg noe? « A curly life

  8. Som tidligere rusmisbruker, og metadon-bruker (ja, det er akkurat det samme) så kjenner jeg meg så utrolig godt igjen i din vanskelige historie – men jeg kjenner den mest fra den andre siden. Altså som den manipulerende, rusede, og fraværende tyven som ikke engang kunne la være å stjele fra sin egen familie.

    Men jeg forstår godt at det vanskelig for deg og dine å invitere en som er styrt av rusen til ditt hjem, selv om besøket er av ditt eget blod. Selv om det er utrolig vanskelig så mener jeg at du faktisk bør utestenge din bror til ting er bedre – hvis det blir bedre (synd å si det, men det er et faktum at mange ikke klarer å bli friske av denne folkesykdommen. For det er nettopp det rusmisbruk er – en folkesykdom). Min familie var også nødt til å ta stor avstand fra meg i de ti årene mitt misbruk og livssituasjon var som verst, og selv om dette for meg var utrolig vondt, så var det nødvendig. Det hjalp ikke meg å bli friskere, men det hjalp min familie – noe jeg idag, som eks-misbruker, ville ønsket.

    Mitt personlige syn på en slik situasjon er at man må ta avstand for sitt eget, og sine egnes beste. Men, hvis du ser at situasjonen går mot en forferdelig endelse, altså at rusmisbrukerens liv står i fare – da må man tenke litt ekstra for å finne ut om man ønsker å ta avstand fra sin syke kjære.

    Det er et vanskelig valg, og jeg føler med deg, men også din bror.

    PS! Jeg er usikker på hvilket rusmiddel din bror sliter mest med, men hvis det er opiater (Heroin, dolcontin, morfin) så anbefaler jeg på det sterkeste å ta en titt på metadon eller subotex-behandling – det har forandret mitt liv ihvertfall. Jeg har nå vært rusfri i snart fire år, og tenker ikke engang på å gå tilbake til det jeg var. Metadon er ikke på noen måte et rusmiddel, noe dessverre mange fortsatt tror.

    Mvh
    eks-misbruker av narkotika.

  9. Tilbaketråkk: Kjære Tidligere rusmisbruker « A curly life

  10. Kjære Eksmisbruker!

    Takk for en svært reflektert og god kommentar.
    Dette er første gang jeg har opplevd å få støtte fra en som har vært i samme situasjon som min bror. Ikke at jeg har søkt det aktivt, men jeg jobber innenfor psykiatri/rus og vet derfor en del om hvordan enkelte tenker om familiens rolle. Også om familie som har stilt opp i det uendelige.

    Jeg liker godt setningen: «Mitt personlige syn på en slik situasjon er at man må ta avstand for sitt eget, og sine egnes beste» For, ja – det blir til slutt et regnskap som må gjøres opp – om hvor mange som må/skal gå til grunne, for at én annen gjør det.

    Jeg håper du vil lese dette som jeg nettopp skrev; inspirert av deg: https://curlybi.wordpress.com/2009/01/30/kjaere-tidligere-rusmisbruker-om-hjertesmerte/

    Og nok en gang, takk for et viktig innspill – og all mulig lykke til videre i livet som eksmisbruker 🙂

  11. Tilbaketråkk: Gratis heroin « A curly life

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s