Helter – trenger vi dem?

…. in the face of danger and adversity or from a position of weakness, display courage and the will for self-sacrifice – that is, heroism – for some greater good, originally of martial courage or excellence but extended to more general moral excellence (Wiley Sword)

Jeg har ved et par anledninger vært så heldig å være på seminar med den svenske  sexologen og sosionomen Mia Børjesson http://www.miaborjesson.se/ Hun er et fyrverkeri av et menneske, og en fantastisk inspirator. På en kick off-dag jeg hadde sammen med henne i våres, i forbindelse med å være «En voksen for barn», var en av øvelsene å skrive opp navnet på 3 helter – og kort begrunne valgene. Det var vanskeligere enn jeg hadde trodd – for de fleste av oss. Og en stor tankevekker.

helter1

Jeg  har forøvrig ingen helt jeg kommer på sånn i farten akkurat i dag. Tror faktisk ikke jeg har hatt så mange opp i gjennom årene heller. Men kanskje er det ikke så rart – vi er i god historisk ånd foret med kunnskap om all verdens antihelter – Hitler, Mussolini og Idi Amin. Vel vitende om at dette er virkelige – og viktige personer, så burde vi heller kanskje vie betydelig større plass til Harry Potter og Luke Skywalker – eller Mor Theresa for den del (uten sammenligning forøvrig)?

Helter. Jeg tror mange har lett for å forbinde begrepet med idrett. Der brukes det ofte. Idrettshelt, fotballhelt... Men, for meg er det ikke særlig heltemodig å løpe fortest, eller være en av de beste i basketball.  Det kan være godt gjort – men det er forskjell på godt gjort og det å være en helt.  Og selv om det sikkert er rikig å hevde at de må ofre en del for å komme så langt,  så er det neppe selvoppofrelse. Tvert i mot er det vel nettopp “selvet” som er det asolutte sentrum for alt de foretar seg.

Jeg vet at de jeg setter høyest, er mennesker med store hjerter. Det er mennesker med empati. Mennesker som ser. Mennesker som tar kontakt og som strekker ut hender. Som gjør andre en uventet tjeneste, uten å ha blitt bedt om det. Disse menneskene når sjelden frem til avisenes første sider og de mottar ikke fredspriser. Men de berører. De gjør et annet menneskes hverdag litt lettere å bære, ved å være til, være tilstede og være deltagende. Det er mennesker med mot – de tør å spørre hvordan du har det; selv når de vet at svaret ikke er positivt.

Det spiller forsåvidt ikke så stor rolle om de kalles helter. Det er kanskje greit at de ikke gjør det. Definisjoner lager ofte begrensninger. Men de fortjener hyllest – de som gir, som deler det de har – uten å tenke at de nødvendigvis skal få tilsvarende igjen. De som ikke holder gammel urett frem og som har vilje til å gå videre.

Ikke på grunn av – men på tross av. De som tåler og rommer, og som bare er.

Mitt ønske for det nye året er enkelt: Flere helter til alle.


Hvem er din helt?

Advertisements

2 thoughts on “Helter – trenger vi dem?

  1. DU er min helt. Du står i livet, last og brast med dine små og tar de utfordringene livet gir deg. Du tar vanskelige valg opg står ved dem, du finner muligheter i det «umulige» og du viser styrken gjennom å kunne vise deg svak. Slik er en ekte heltinne.

  2. Takk for varmende ord på en en dag hvor jeg på ingen måte føler meg som en helt. Tvert i mot… Det å ha gode venner å diskutere med, kunne være åpen og «naken» med – også når man ikke har det lett – det er med og muliggjør det å stå i livet, slik jeg virkelig må i disse dager. Det – sammen med flere ting, gjør at du er en av mine hverdagshelter, Nikko 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s