Dagens fundering

matte1

Jeg har fundert litt på dette med matte i dag. Det er ingenting som gjør meg mer skrekkslagen og handlingslammet som tall. Det skriker ERROR i hjernebarken, og så skrur systemet seg av. En overnaturlig tomhet senker seg over bevisstheten min. Den eneste måten å riste liv i tankevirksomheten, er å skifte fokus fullstendig.

Gjennom årenes løp, har jeg fundert en del på forekomsten av maligne matematikksvulster og tallslukende hjerneparasitter. Til min store lettelse fant jeg i dag forklaringen på hva det er som skjer. I boken «Intuisjon – å forene hode og hjerte» av Anna Bornstein, finnes forklaringen på dette skrekkelige fenomenet.

Så vidt jeg kan forstå, så er hele skapelsen gjennomsyret av matematikk og formler som vi bruker for å forstå og beskrive den verden vi lever i. Tydeligvis har man i dag, gjennom den akademiske delen av verden, begynt å revurdere intuisjonens betydning for matematikere. Ved å sette seg selv i en tilstand av «tankestillhet», så kan man visstnok benytte seg av sine matematiske kunnskaper på en mer kreativ og grensesprengende måte (right?!). Løsninger som ellers aldri ville sett dagens lys, formes etter samme prinsipper som ved kunstneriske skapelsesprosesser. Forutsetningen for at dette skal fungere, er selvsagt en viss kunnskap om emnet.

Dessverre virker det som min bevissthet hoppet over kurset hvor det elementære ble undervist om. Jeg kan riktig nok gangetabellen og litt til, men det med brøk, ekvivalenter og ligninger… Nei, jeg hoppet rett til kurset for viderekommende og stilte lynkjapt inn funksjonene på «tankestille».

Noe bedre er det vel tross alt, enn å ha en invasjon av knaskende hjerneparasitter. Lite funksjonelt skulle jeg tro. Når jeg hjelper min datter med matteleksen, ender det i blant med tårer og tenners gnissel hos oss begge.

Mon tro – hvis vi begge står på hodet, så hjertet kom nærmere hjernen – så åpenbares det utsikter til et matematisk mirakel?

Advertisements

One thought on “Dagens fundering

  1. Da skjønner jeg at du ikke er regnskapsfører 😉

    Maligne matematikksvulster? Tallslukende hjerneparasitter? Hehe – selv om jeg alltid har likt matte må jeg innrømme at jeg også har vært utsatt for dem. Særlig da jeg hadde en særs dårlig matematikklærer på NTH, som selv skjønte alt men ikke evnet å formidle kunnskapen. Da hatet jeg også. Men egentlig er matematikk vakkert, og ja – til og med kunst. Fraktaler, har du hørt om det? Som f.eks her: http://farm1.static.flickr.com/121/297543741_dc15e697a0.jpg

    Leksehjelp. Matteleksehjelp. Det har jeg alltid likt å gi, for jeg var god i matte. Sier var…for nå har datteren kommet så langt i skoleverket at hun lærer om ting som jeg ikke husker lenger. Det er ikke noe særlig ålreit, skal jeg si deg, å stå fast overfor avkommet. *urk*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s