«Jeg gav ham litt menneskelighet…»

Forleden satt vi sammenkrøpet under pleddet, da Mini-me – en diplomat av dimensjoner og et fredens menneske – fortalte at hun i løpet av de siste dagene hadde funnet ut noe veldig viktig om en gutt i klassen. Dette er en gutt som over lang tid har provosert og utfordret henne. Ikke bare slår han henne (irriterende nok) i sjakk, men hun føler seg ofte maktesløs i forhold til hvordan hun skal takle sinnet hans, som kommer brått og ofte ødelegger gode lekestunder.

Denne kvelden fortalte hun med forundring, at hun endelig hadde fått blikkontakt med ham (noe hun tydeligvis hadde gjort flere forsøk på). For som hun sa:«Det nytter ikke å snakke ordentlig med folk som ikke ser deg i øynene, Mamma». Hun fortalte at i det hun fikk se de fine blå øynene (som hun ikke visste var hverken blå eller fine), så kunne hun se tankene  i øynene hans.

Jeg spurte hva hun så at han tenkte, og hun svarte:«Jeg så at han trengte mer menneskelighet enn han har fått før. At vi ikke har forstått hvem han egentlig er, fordi vi ikke har sett øynene hans.»

Jeg forsøkte meg på et forsiktig oppfølgingsspørsmål om hva hun gjorde med det hun så. Da svarte hun:»Jeg gjorde sånn som jeg gjør med andre iblant. Jeg strakk ut en usynlig hånd til ham. Du vet mamma, en sånn hånd som holder på følelsene til folk. Jeg fikk endelig spurt hvorfor han ble så sint noen ganger, og hva han likte best at andre gjorde når han ble så sint. Han svarte at han likte best at folk snakket rolig til ham uten å bruke stygge ord, for da ville han kunne roe seg ned noen ganger. Og så sa han at han ikke ville at vi skulle gå etter ham, men la ham komme tilbake selv. Så nå har jeg og «Pelle» gjort en avtale om at jeg kan få snakke til ham på den måten når han blir sint. Og vet du, etter det så har vi lekt masse sammen i dag uten at han ble sint. Jeg gleder meg til å gå på skolen i morgen så vi kan leke mer. Han trengte bare litt mer menneskelighet og det har jo jeg masse av. Jeg er jo et menneske!»

De fleste av oss er omringet av rop om hjelp i en hverdag som er hektisk, og som kan oppleves både følelseskald og forvirrende. Ropet har mange uttrykk, men er allikevel et oppriktig rop om hjelp. Et oppriktig ønske om å bli vist menneskelighet og forståelse. Ikke noe annet enn å være der, lytte og være en venn for den som har bruk for det. Ikke gaver eller æresord som ikke blir overholdt. Ikke dumme unnskyldninger, men bare en ekte venn. En man kan stole på og få et anerkjennende ord fra.

Å tørre og gi litt av sitt eget overskudd, er en dyd vi ofte glemmer når vi er sammen med andre. Å tørre og lytte i steden for å snakke og formane, er ofte visket ut fra bevisstheten vår. Ser vi smerten i naboens eller venninnens øyne? Forstår vi egentlig – når vi lyttter – hva vi blir fortalt? I blant frykter jeg at verden har blitt så forvrengt at vi ikke lengre ser at det er bruk for oss – bare som et menneske. En som stopper opp, lytter og er tilstede.

Gi meg din menneskelighet! er ord jeg stadig leser mellom linjene. Og ofte i møte med andre mennesker, merker jeg at her er det et menneske som nok både har familie eller annet (såkalt) nettverk, men som allikevel kan være så ensom eller ulykkelig, at smerten kjennes uutholdelig. Det sies ikke alltid direkte, men det kan anes i de fortvilede øynene som ydmykt ber…

Jeg gav ham litt menneskelighet.
Tanker om en setning jeg ikke kan slippe.


7 thoughts on “«Jeg gav ham litt menneskelighet…»

  1. Martheglad – hun er både morsom og klok, og spill levende som en 9-åring skal være. Hvis ikke hadde jeg blitt bekymret for dypsinnet hennes🙂

    Goodwill – Det var kjempesøtt sagt, hehe😛

  2. Tilbaketråkk: Stillhet og stigma « A curly life

  3. Tilbaketråkk: Stillhet og stigma / Psykiskbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s