Nettdebatten=Demokrati

  • Hvem er du – journalisten eller bloggeren?
  • Hvor vil du være – på sidelinjen, applauderende og imponert over dem som holder utviklingen tilbake? Eller ute på banen – der det skjer – med draktnummeret godt synlig på en rak rygg?
  • Hva vil du være – konfronterende, nær og personlig? Eller det noe mindre forpliktende – ironisk distansert og uvitende?

Som en journalistvenn av meg nylig påpekte i en diskusjon om det vi begge tror er et faktum – nettdebatten er samfunnsdebatten: «Det som skjer nå, i disse ukene, er uhyre spennende. Mange av oss kommer fram fra gjemmestedene og står for noe. Det i seg selv er skrekkinngytende for mange som «setter premissene» – eller satte premissene – for den tidligere samfunnsdebatten».

Papiravisene har i dag en svært begrenset spennvidde sammenlignet med de siste årenes teknologi. Radio og tv er også innhentet av tidens tann. Internett kjenner ingen plass- eller tidsbegrensninger som gjør det nødvendig for redaktører å foreta valg på hva som skal «på» og ikke, I dagens tradisjonelle medier, foretas filtreringen – eller selekteringen om du vil – av redaktører før sending. I digitale medier blir denne filtreringen foretatt av det man kan kalle en slags kollektiv lederartikkel valgt av leserne – etter sending. Det eksisterer heller ingen begrensninger hva lengde angår, og journalistene står fritt til å inkludere den informasjonen de mener er relevant. Tilleggsinformasjon kan det lenkes til. Kommentarfeltene gjør det mulig med umiddelbare tilbakemeldinger og de beste sakene topper siden.

Bloggere og tvitrere – hvem er vi?

Hege Skjeie må gjerne harselere over– og likestille tvitring med små fuglepip man sender ut til omverdenen når man tenker korte tanker. Ved forsøksvis å diskvalifisere – og i ytterste konsekvens gjøre et mislykket forsøk på å stigmatisere oss som er blant landets 6000 kvitrere og anslagsvis 300.000 bloggere – oppnår Skjeie kun én ting; hun tilkjennegir sin uvitenhet. Mange av oss er vanlige mennesker, medborgere og representanter for en stilletiende majoritet, som inntil nylig ikke har hatt en stemme. Av den grunn har vi heller ikke hatt store muligheter til å påvirke nyhetsbildet, til tross for at mange av oss har hatt- og har saker av stor medieinteresse på hjertet.

Å være der det skjer

Selv om jeg etterhvert har blitt en habil bruker av både sosiale- og digitale medier, så er jeg fortsatt som en menigmann å regne i nettdebatten om samfunnsdebatten (og kan hende bærer denne bloggposten preg av det). Jeg tror allikevel at jeg kan være med på å gi et godt og realistisk bilde av hva fremtidens journalistikk må innebære for at den skal overleve, og at sosiale medier ikke må undervurderes som en viktig kanal for flere enn journalistene selv.

social-media-democracy2Min lille historie starter i februar mens jeg sitter og ser programmet Reflektor på Tv2. Denne kvelden følger tvteamet en narkoman kvinne i Stavanger og hennes mor, kun avbrutt av korte innslag av Hanssen som nettopp hadde vært i Sveits for å få økt sin kunnskap om gratis heroin. Som pårørende til en rusmisbruker, og som ansatt i psykiatri/rusfeltet, fulgte jeg programmet med argusøyne. Det skal ikke underslåes at jeg etterhvert ble kraftig provosert over den populistiske vinklingen i programmet.

Det virket nokså opplagt at programmet var godt regissert av Hanssens PR-rådgivere, for å skape en opinion til fordel for gratis heroin. Denne vinklingen gjorde at jeg ble sittende oppe til langt på natt og forfatte et saftig blogginnlegg her i A Curly life, om gratis heroin sett fra et pårørendeperspektiv. (Forøvrig et perspektiv jeg aldri hadde sett belyst tidligere)

Vanen tro ble det postet sent på natt. Allerede før jeg hadde stått opp neste dag, var innlegget re-tweeted flere ganger, og mange hyggelige kommentarer ventet både på Facebook, i bloggen og på Twitter Kort sagt vekket det et engasjement og en slags Twitter-dugnad jeg på ingen måte var forberedt på.

Takket være @hvorforikke og hennes kontakt med @geirbore, redaktør i dt.no, ble et utdrag av innlegget samt en lenke til bloggen lagt på førstesiden av dt.no dagen etter. Underveis i prosessen holdt @geirbore kontakt med meg via @replies og direktemeldinger på Twitter, før vi gikk over til mail og jeg ble satt i direkte kontakt med journalisten som skulle skrive saken. Etter at saken var publisert, kunne @geirbore fortelle meg at saken var lest av mange og at det hadde startet en debatt med mange kommentarer. Med god hjelp fra @hvorforikke (som før dette var en kvinne jeg bare hadde hørt om via bekjente), ble blogginnlegget spisset og sendt til flere av landets aviser. Det endte etter hvert med et oppslag i Dagsavisen – både i papirutgaven og på nettet.

I tillegg fanget journalist i VG @hakonhoy (Håkon Høydal) opp innlegget på Twitter. Via ham ble det satt i scene et intervju av meg i VG, som endte med tre oppslag – hvorav ett kom i papirutgaven og to på VG-nett. I denne prosessen opprettet jeg – som en direkte følge av den voldsomme responsen – Erfaringsbloggen, som VG generøst både omtalte og lenket til i den siste saken på VG-nett. Parallelt opprettet jeg gruppen Erfaringsbloggen på Facebook (med over 100 medlemmer i løpet av få dager).

Før VG-saken kom på trykk, ble jeg via avisen kontaktet av Inger Lise Skog Hansen, forskningssjef i FAFO og medlem av Hanssen mye omtalte utvalg. Vi hadde en lang og god telefonssamtale om utvalgets mandat (jfr min kritikk av utvalgets sammensetning) Vi avsluttet i vennlig enighet om å holde kontakten underveis og ha lav terskel for å ringe hverandre. Bedre eksempel på demokrati i praksis, skal man lete lenge etter!

Og nettopp dette gjør at jeg i dag fremstår som en (tidligere- og nåværende) konsument med påvirkningskraft i ulike medier. Dessuten liker jeg å tenke på meg selv (og andre med meg) som reprodusenter. Jeg er dessuten en likeverdige kommentator –  for ikke å glemme en av mange synlige produsenter i dagens mediabilde.

Når gammeldagse og surmagede bedrevitere og/eller journalister – som opplever internett som en trussel mot sensuren de selv påberoper seg å være bekjempere av – er det ikke sjelden man er vitne til hvordan bakvasking og pekefingere rettes mot blogger som inneholder LOL, katter og tenåringsprat. Helt tilfeldig (selvsagt) glemmer de ofte å nevne blogger som Revolusjonært roteloft, Vox Publica og Psykisk.

Som @thomastangen i Sermo Consulting så korrekt uttalte det i Provoserte frem twitterkronikk: «Det er ikke Twitter sin feil at mye blir uinteressant, bare folk kan gjøre innholdet uinteressant, og flere politikere (og mange kjendiser) bidrar sterkt på den fronten.» Det er altså ikke viktig hvilken software du bruker – WordPress eller Twitter – men hvordan du bruker den. logoer1

Det skulle ikke forbause meg om så mye som 90% av alle blogger viser seg å være uinteressante for den gemene hop. Uten mukke, tror jeg så mye som 90% av alt som står i avisen også kan regnes som uinteressant. Det samme gjelder for radio og tv. Kan hende jeg virker negativ ved å generalisere og fremheve de dårlige avisene (hvor det meste er reklame og søppel). Men herved utfordrer jeg de bedrevitende og gammelmodige til å reise kjerringa: Finn den beste bloggen – ikke den verste. Først da er det rimelig å ta den diskusjonen!

Det samme gjelder for mikroblogging som Twitter og sosiale medier som Facebook. Om alt du ser og leser er kjedelig, vel, da følger du feil mennesker. Om du ikke liker liveoppdateringer om «hva jeg hadde til frokost» (som faktisk reflekterer en viktig dimensjon ved menneskelig kommunikasjon), så begynn heller å følge @astronewth som kan berike deg med en lenke til et fabelaktig bilde av Almahata Sitta 15, et meteorittfragment i sudanesisk ørken. Da vil du kanskje til alt overmål være heldig å få oppleve mer enn du kan håndtere av intellektuelle og kosmiske termer. Men, hey, selv @astronewth – Eirik Newth for dem som skulle være i tvil – tvitrer at: «er dessverre ikke på Utsira i påsken, men har da i det minste skaffet Utsirasild. Yummy…»

Advertisements

10 thoughts on “Nettdebatten=Demokrati

  1. Veldig god post, et ypperlig eksempel på nettets demokratiserende natur og kraft til å koble folk sammen. For ikke å snakke om nok en nyttig illustrasjon på hvorfor journalister har alt å tjene på å kunne bruke det sosiale nettet.

    Jeg har lagt den til NONAs delicious feed http://delicious.com/Netthoder Litt dårlig tid akkurat nå, tror jeg kommer litt sent i det middagsselskapet gitt – skjønt heldigvis er det ikke jeg som står for middagen i dag – derfor logget inn som Netthoder istedenfor Kristine.

    Veldig klar over at debatten om nettdebatten ofte blir på nettavisenes premisser, men som mangeårig blogger vil jeg gjerne snu det – hvis det er noe som kan dette med å bruke det sosiale nettet til gode, fantastiske, inspirerende, utviklende og demokratiserende samtaler er det jo nettopp bloggerne – og kommer tilbake med en bloggpost om det om ikke så altfor lenge.

  2. Dette var interessant. Jeg er definitivt journalist, men jeg har en blogger i magen.

    Jeg har tenkt en del på rollene. Som journalist kommenterer jeg ofte, og da er det redaktøren som til sjuende og sist er ansvarlig for det jeg skriver. Kommentarene står foreløpig i papiravisa, men jeg går ut fra at det samme vil gjelde på nett.

    Hvordan blir det hvis jeg oppretter en «privat» blogg og kommenterer på tvers av det som er avisas «offisielle» linje? Blir det sølete? Må jeg helst ligge unna de emnene og sakene som er brennbare i lokalavisa og lokalsamfunnet?

    Det gjelder vel å finne en balanse, twitter er uansett et bra sted hvor jeg får masse nye impulser. Hilsen @kirstenflagstad

  3. Enig med ovenstående. Det er tullete å avvise debatter som uinteressante fordi de foregår i medier man ikke behersker eller på steder man ikke er.

    Veldig god beskrivelse av synergien mellom sosiale medier og mainstream media. Jo mer mainstream klarer å plukke fra sosiale medier jo sterkere stiller de i konkurransen.

    Bra bloggpost!

  4. @Netthoder v/Kristine: Takk for tilbakemelding og for at du gjør innlegget mitt tilgjengelig på NONA’s feed 🙂 Saken jeg illustrerte (som faktisk er forenklet en del – langt flere var involverte), bør være et eksempel til etterfølgelse for landets journalister. Det gjelder i sannhet å være der det skjer – og aller helst også beherske de ulike mediene. Tilgjengelighet skaper nærhet til det som skjer. Jeg deler din oppfatning av vår – bloggernes – kompetanse når det gjelder inkludering, inspirasjon og for ikke å glemme evne og VILJE til å fronte og holde sammen demokratiet! Jeg ser frem til å lese din bloggpost om temaet.

    @kirstenflagstad: Jeg ser helt klart utfordringene du skisserer! Om du ikke allerede har svingt innom der, så anbefaler jeg deg å kikke innom http://www.jakobarvola.com som er en artsfrende av deg – journalist i NRK. Han er blant disse som velger å stå frem som seg selv – og som våger å kommentere nyheter samt tilkjennegi sitt engasjement. For egen del, så jobber jeg i psykiatrien og opplever daglig ting jeg mer enn gjerne skulle ha delt med bloggosfæren. Når sant skal sies, må jeg i blant tvinne fingrene hardt sammen for ikke å ta tastaturet fatt. Taushetsplikten er klar og vi snakker ikke om å overskride den, men allikevel er terskelen for å forsøke og beskrive min virkelighet og det som opptar en stor del av mitt liv, svært høy. Man kan saktens undre på hvorfor vi er så redde…

    @Vampus: Jeg tror man bare såvidt aner konturene av potensialet til synergieffekten mellom sosiale medier og mainstream. Jeg ser med spenning frem til å følge utviklingen – ikke bare som bivåner – men også som deltager. Takk for hyggelig tilbakemelding.

  5. Artig post. Det er viktig å følge de rette folka og det er viktig ‘å være de rette folka’ Noen er rausere enn andre. Eirik Newth er en av eldre rause bloggerene og @astronewth ‘s Utsira twittring skyldes at Eirik har hatt flere prosjekter på Utsira og bla skrevet deler av Neopangea http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=393 i forfatterboligen ved Utsira Fyr. Utsira Kommunestyre har også benyttet seg av Framtidsbloggen når de skulle se på langsiktige mål i ny Kommuneplan. http://www.slideshare.net/atgrims/med-blikket-inn-i-fremtiden-1174590.

  6. heia.

    skal sei du har fått dreis på bloggen curly. du vet jo hvor jeg står i dette. jeg kunne aldri blogget som journalisten. men ser vel heller ikke helt at jeg som blogger bidrar til noen samfunnsdebatt på linje med deg.

    du er flink! ha en fortsatt god påske! 🙂

  7. @Atle Grimsby – Jeg er helt enig med deg, @astronewht er en generøs mann – både som blogger og på Twitter. Han er i sannhet en fryd å følge 🙂

  8. @Smilla – Men du kunne ha gjort – om du ville? Jeg liker forøvrig bloggen din som den er, og ser vel ikke for meg at alle burde føle seg kallet til bidra i samfunnsdebatten til enhver tid 🙂

    Men, takk – og riktig god påske der du måtte befinne deg!

  9. Spennende innlegg, og veldig morsomt å bli blogget om for første gang, så takk for den 🙂

    Det er imidlertid interessant å se hvordan du i innlegget skriver om hva bloggen din har ført til av artikler i mainstream media. Det betyr at det er mainstrem media som gir innlegget ditt verdi, i det minste er det tydelig at du mener at det øker verdien av bloggingen din. Jeg har inntrykk av at det er flere bloggere som på den ene siden kritiserer mainstream media som dødt/døende, men som på den annen side referer til hva mainstream media har skrevet om saken. Og referanser/linking er verdiskapende.

    Jeg er blant dem som mener at blogging, kvitring, fjesboking osv er viktige deler av samfunnsdebatten – i likhet med engasjerte samtaler over telefonen eller over en øl. Men ennå er det avisene og resten(e) av det tradisjonelle media som bestemmer hva som er den felles debatten vi alle deltar i. Innlegget ditt, med de mange henvisningene, bekrefter det.

  10. Tilbaketråkk: Foredrag GSK - 15.4.2009 « VamPus’ LinkVerden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s