Tidsmessig irrelevans

Hun snurret et par ganger rundt på stolen. Det var en lenestol av brunt skinn, som ikke lengre kunne legges tre trinn ned og hvor det ene hjulet nesten ikke var til å bevege etter en hissig tur nedover det flisbelagte gulvet.

Hun var dårlig på å snurre.

– Det er fullstendig irrelevant, men du kan ikke finne ut av det, sa han. Jeg gjør deg oppmerksom på det, for at du en dag skal akseptere det og begynne å foreta deg noe som faktisk har en relevans – i en eller annen sammenheng. Hva, er meg revnende likegyldig.

Saken var at hun aldri fikk gitt stolen det perfekte skubb rundt. Enten ble det for kraftig, slik at hun rakk å bli uvel innen den var ferdig med å snurre rundt. Eller så ble det halvhjertet og endte med en halv omgang rundt.brun-stol

– Synes du at jeg bruker så mye tid på det, at det faktisk spiller en rolle?

Han gav fra seg en hånlig lyd. – Heh, ditt verdensbilde er urimelig i utgangspunktet. I ditt tankemønsteret spiller ingenting virkelig en rolle. Hvor mange ting interesserer man seg egentlig for over lengre tid? Ikke særlig mange! Og i hvert fall ikke du. Du blir rastløs etter 20 minutter. På den måten lykkes du i å få alt til å være irrelevant – ingenting er vesentlig.

– Det er ikke riktig. Jeg kan saktens bruke flere timer på å lage mat! forsvarte hun seg.

– Kun avbrutt hvert 15.-20.minutt av noe på tv eller sjekke om du har fått sms. Hvis du legger sammen all den tiden du samlet sett har brukt på den stolen, vil du få et urimelig pent tall. Dessuten vil det utgjøre den lengste sammenhengende tidsintervallen du noen gang har brukt på noe. En skremmende tanke i seg selv. Du gjør meg uvel.

– Det dreier seg kanskje om 3-5 sekunder daglig, gjennom de siste syv årene, begynte hun, men avbrøt seg selv da det gikk opp for henne hvordan regnestykket egentlig så ut.

– 5 sekunder x 365, 1825, x 7=12775. 12775 sekunder har du hittil brukt – nei, kastet bort – på å snurre rundt på den fordømte stolen!

Hans mest triumferende smil fordreide ansiktet hans som en ondskapsfull maske.

– Hva så? Det er mine 12775 sekunder! Det ville vært verre om jeg hadde brukt andres sekunder – dine for eksempel? Men når jeg nå tenker på det, så er det vel akkurat det jeg gjør nå ved at du sitter her og diskuterer dette – og i tillegg bruker dyrbar energi på hoderegning…

– Det er kun mitt valg. Men desto viktigere at du tar en vurdering på om det er verdt det? Jeg gjør det fordi jeg er glad i deg og fordi jeg så gjerne hadde sett at du fordelte sekundene og minuttene i livet ditt, på en mer verdifull måte. Så inderlig ønsker jeg det, at jeg bruker tiden min på å vise deg at du kaster bort din.

Han var sur. Hans innsats ble ikke anerkjent. I tillegg brydde han seg egentlig ikke om å måtte poengtere det åpenbare – at han faktisk forsøkte å hjelpe. Ikke for det, det var ikke hans egentlige motiv. Han ville slå ihjel litt tid. Han kjedet seg og skulle egentlig vaske klær. Dette var en glimrende måte å kaste bort et par minutter.

– Jepp. Jeg velger å kaste bort tiden min på å snurre rundt på denne stolen et par ganger om dagen, svarte hun.

– Jeg er drittlei av at du har et slikt syn på ting. Før du vet ordet av det, feirer du 70-årsdagen din. Da vil du ikke kunne unnslippe erkjennelsen av at du har brukt – la meg se – 1314000 sekunder, det er 36,5 timer, på å snurre rundt på en skinnstol!

Sekunder du kunne ha brukt på å beundre vakker kunst, lytte til deilig musikk, nyte fantastisk sex og lukte på skjønne blomster…

– Kanskje jeg finner like stor glede i snurreturene på stolen, som i tingene du nevner? Det er en tid for alt. Om et øyeblikk vil jeg kanskje snu meg mot et vakkert maleri og nyte dét. Du kan definere dine egne gleder, ikke mine.

For å understreke poenget sitt – og fordi det i øyeblikket føltes påkrevd – tok hun fart med foten og snurret.

Stolen stanset brått. Kulelagret i stolens dreiefunksjon gav etter. 7 års ensformig slit ble for mye, selv for en 11000 kroners lenestol i brunt skinn.

– …

– Du, skal vi gå en tur i Botanisk hage? Jeg tror vårens løkblomster har sprunget ut.

Advertisements

3 thoughts on “Tidsmessig irrelevans

  1. Jeg har bare sett deg bruke 3 sekunder på å skyve stol, men da tror jeg til gjengjeld du fikk renset luften også. I alle fall inne i ditt eget hode. Det bråkte heldigvis ikke like mye som et visst bord gjorde dagen før. 😉
    Hilsen dørstillegåeren. Å være dørstillegåer kan være som en ulmende vulkan. Kanskje bedre å snurre eller skyve stoler da?
    Selv liker jeg å snurre noen rundt fingeren eller faktisk liker jeg ikke så godt snurring. I alle fall ikke på Tusenfryd. Jeg er vel mer ups and downs. Ikke at jeg av og til har et ekstra. Det er fetish for Rollercoasters jeg har, selv om jeg kun har vært i Norden og utforsket.
    Å være på en snurr kan imidlertid være ganske morsomt. Alt med måte, da.
    Et ekstra gir har jeg imidlertid, av og til, når jeg må, men benytter det sjelden. Jeg kjører heller på høyt turtall. Bedre effekt da.
    Behandling for eller mot meg finnes vel ikke ennå?

  2. Og…. du bør faktisk dele på 365,25 pga skuddår. Dette blir jo også litt unøyaktig, men i alle fall noe bedre. Jeg tenker å feire mine 15000 dager på denne jorden. Kanskje du skal feire hver 10000 sekunders snurring på stol. Da kan du ha jubileum hvert 5 år og 174 dager. Eller kanskje kjøpe ny stol da den sikkert har snurret i stykker.
    Ny stol bør jo kunne feires.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s