Mot er en livsstil

Har du mot til å møte hvert øyeblikk, hver dag og mot til å være fullstendig tilstede?

Jeg spurte en gang min nå avdøde bestefar om hvordan han holdt ut med alle belastningene han hadde i livet sitt. Samtidig skrøt jeg av ham for å være modig som tok opp kampen mot kreften slik han gjorde – mot alle odds. I sengen på Radiumhospitalet – avmagret og nesten uten stemme – sa han: Jeg har ikke noe valg. Mot kommer ikke flyvende til hjertet ditt i de øyeblikkene du trenger noe inderlig eller du befinner deg i en nødsituasjon. Mot kan heller ikke overleveres gjennom undervisning og går heller ikke i arv. Mot er som en livsstil, jenta mi.

mot11Jeg har tenkt mye på disse ordene og på at det å være modig handler om å møte hver eneste utfordring man blir forelagt. Alltid stående støtt på bakken uten å gi opp. Å stå for det man tror på og det man gjør. At det å være modig er å beholde troen på det gode og ikke frykte konskevensene av sine handlinger.

Mange mennesker virker å la livet bare fare forbi – de lever det ikke. De er som løv som legger seg i vindens favn og håper den bringer dem til noe godt. Ved en og annen anledning reiser de seg brått for å redde et annet løv som har krasjet og er forslått. Men aller helst følger de bare taust etter de andre løvene. De tviholder på tausheten og håper den vil bidra til en myk og trygg landing uten særlig innsats fra dem selv på veien.

Ofte, særlig da jeg var yngre, ønsket jeg meg et mindre komplisert liv og misunnet dem som fulgte vinden. I dag tenker jeg annerledes. Jeg lever livet og jeg tar valg. Mange av dem gode, noen dårlige og en del av dem svært vanskelige. Jeg står for noe og jeg lever modig.

13 thoughts on “Mot er en livsstil

  1. Det er ikke noe mange gjør, nei. Mot er en livstil, utrolig fint sagt. Og treffende. Selv om det kanskje kan være fristende å flyte etter vinden, så tror jeg ikke de blir noe lykkeligere på langsikt, heller tvert imot, da de ikke får leve sitt eget liv.

    Jeg er glad for all motgang, alle vanskelige beslutninger, og fordommer jeg har møtt på i mitt liv, fordi jeg har vokst på det, og hver gang jeg takler en utfording, jo mer finner jeg meg selv.

  2. @Morten – det er viktige ord, men det skal saktens sies at det ikke alltid er lett å opprettholde den livsstilen…

    @Grenseløs – en ild som ikke brenner av seg selv!

    @Villkatta – fint sagt om utfordringer🙂 Ingenting er fullstendig meningsløst, selv om kanskje oppdager det først når det har gått en tid.

  3. Jeg har noen ganger møtt folk, i intervjusituasjoner, som lever slik. For ikke mange år siden hadde jeg vansker med å sette fingeren på hva det var jeg fant så fascinerende. Men det er først nå jeg setter virkelig pris på disse møtene, nå mange år senere. Nå forstår jeg. Takk for et fint tankeblikk!

  4. Er det ikke rart, Jakob, hvordan disse historiene kommer tilbake til en, etter hvert som årene går? Først nå setter jeg også virkelig pris på slike samtaler – og insidenter som den med edderkoppen i Livet er skjørt. Godt å ha en stor minnebok å samle samtaler, opplevelser – og mennesker i.

    Jeg bedriver utstrakt samlervirksomhet.

  5. Noen ganger flyter man med vinden, rett og slett fordi det er måten å komme seg videre på. For noen, blir det en kjempefin løsning, fordi det er hva som gir fremgang.

    Og alle må vel før eller senere reise seg, og ta i bruk løven/løvinnen som bor i oss? Jeg kan kun snakke for min del, men jeg gjør det hver dag. Jeg må ta beslutninger og avgjørelser, og være handledyktig hver eneste dag. Løvinnen i meg sier det. Men jeg har også en liten hare boende i meg. Haren er den lille tykke jenta, som seiler, uten å gjøre noe for det. Rett og slett fordi noen ganger er også det nødvendig. Løvinnen er dog den som er sterkest i meg. Hun har i allefall fått være den sterkeste det siste halvåret, og jeg er glad for at hun er der. Haren har også sine gode egenskaper som jeg verdsetter, så jeg tror de to står likestilte.

    Er det ikke sånn at alle har en hare og og en løve/løvinne?

    • Jeg tror du har rett, Mylian – alle har både en hare og en løve. Men ikke alle opplever løven og ikke alle trenger å være særlig i kontakt med haren…

      • Og greit er egentlig det🙂
        For min del er det en stor trygghet i å vite at begge bor i meg. Jeg er utrolig glad for at jeg har både haren, fordi hun står sterkt plantet i meg. Jeg har levd store deler av livet som hare, og noen av egenskapene til haren min er livsnødvendige for meg. Løvinnen derimot har dukket opp de siste årene, og det er hun som kommanderer bort haren når hun bare er i veien. Enda godt er det, fordi løvinnen er hva som har ført oss hit idag. Både meg, haren og løvinnen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s