Nattens favntak

seng-av-drc3b8mmer2Alarmen på mobilen ringer i det fjerne. Fast, målrettet og påtrengende, borer den sin skingrende tone gjennom hennes fortsatt sovende og drømmende tilstand. Langsomt, uendelig langsomt, fortrenges natten og dagen vekkes til live.

Som i transe forsøker hun å frigjøre seg fra nattens eventyrlignende omfavnelse. Hodeputen tiltrekker henne som en magnet. Fortsatt befinner hun seg i ingenmannsland – mellom natt og dag. Som to sterke poler leker de med henne på magnetisk vis. Vel vitende om at det allerede er forutbestemt hvem som er dagens eneste vinner.

Halvt sittende og halvt liggende, fortsatt med søvnen markert i øyekroken, forsøker hun å få kontroll over kroppen sin. Glimtvise bilder fra nattens drømmer springer frem på netthinnen. Som små fortvilede, krystallaktige og usammenhengende snøfnugg, som forsvinner i glemselens slør.

Dagen, med dens store og små gjøremål, føles fortsatt uendelig fjern.

Ristende på hodet, lykkes hun med en siste kraftanstrengelse, å riste nattens kappe av seg. Med fornyet energi setter hun føttene på det kalde gulvet. I samme øyeblikk sitrer kroppen i en lett kuldegysning, som plutselig bringer dagen ett skritt nærmere.

Med målrettede, halvt traséaktige skritt, går hun ut av soverommet mens hun kaster et siste blikk rundt i rommet. Forsiktig, som for ikke å vekke nattens favntak, lukker hun døren og forlater det fristende synet av den fortsatt varme sengen.

Klokken er 06.54.

Der ute venter nok et uskrevet ark i dagboken.

2 thoughts on “Nattens favntak

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s