Verdens bokdag – for ettertanke og fellesskap

Så langt tilbake jeg kan huske, har jeg hatt et ytterst lidenskapelig forhold til å bli lest for, selv lese og ikke minst til å eie bøker. For noen år siden, etter en periode med studier og små barn, ble sjokket derfor stort da jeg gikk jeg inn i en  kataton tilstand av lesevegring. Jeg fortsatte å kjøpe bøker, men bøkene forble uåpnede over en lang periode. I en samtale med min mor, hvor jeg i kraftige ordelag gav uttrykk for det jeg opplevde som et stort tap, sa hun noe jeg ikke glemmer – Det er ikke det minste rart at du trenger en pause fra bøkene. Faktisk er jeg lettet over at du lar andre impulser komme til. Du er ikke bare belest, du er jo forlest…

et-lite-utvalgHun utdypet påstanden ved å fortelle om bekymringene hun hadde hatt for meg og en nær venninne i ungdomsårene. Som 12-13 åringer låste vi oss inne på badet og rigget oss til på det oppvarmede badegulvet med bøker og stearinlys. Der leste- og diskuterte vi oss igjennom bøker som Vinterbarn av Dea Trier Mørch, Psykoanalysen av Sigmund Freud, Profeten av Kahlil Gibran og sist men ikke minst Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera – forøvrig en av de viktigste bøkene i livet mitt så langt.

Som voksen smiler jeg godt av denne perioden. Som forelder selv, forstår jeg at bekymringen hennes bunnet i et ønske om at vi skulle gjøre mer lystige ting som barn (vi opplevde ikke oss selv som barn…) vanligvis driver med i den alderen. I ettertid tror jeg ikke at jeg gikk glipp av noe annet og viktigere ved å ligge på badegulvet og lese. Tvert i mot er jeg overbevist om at fri tilgang  til bøker – gjennom en mor som selv er mer enn middels belest – har vært med å forme meg til den jeg er. I tillegg til å bli opplyst og få svar på de underligste spørsmål gjennom litteraturen, fungerer fortsatt bøkene som en hverdagsflukt til et univers hvor bare ordene og jeg eksisterer.

Som mor selv, er det en fryd å oppleve at egne barn for lengst har utviklet et lidenskapelig forhold til bøker og litteratur generelt. Begge elsker å eie bøker og har siden de var små, sovnet med sengene fulle av bøker og blader. Den eldste ønsker seg som regel – mest av alt – bøker til jul og bursdager. Sammen kan vi gå timesvis i store bokhandlere. Ingen av oss liker å bli avbrutt av velmenende selgere mens vi dypdykker i hyllene…

Fra barna var små har jeg avsluttet hver kveld med høytlesning under pleddet i sofaen eller i sengen. Ingen stunder er prinsessehyllebedre eller har større betydning enn akkurat disse øyeblikkene hvor vi har ledd og grått oss igjennom bøker som Alice i Eventyrland av Lewis Caroll (ikke ante jeg at det egentlig var en reise i galskap og like mye en bok for voksne…), Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéri (vakker og lyrisk filosofi for barn og voksne) og for ikke å glemme Don Quijote fortalt til barn av Rosa Navorro Durán (opprinnelig av Miguel de Cervantes) – med fantastiske illustrasjoner av Francesc Rovira. Dustene av Roald Dahl er forøvrig en bok ingen av oss heller glemmer, etter at den eldste en smule betuttet over sin egen oppdagelse, uttrykte med referanse til Fru Dust, som har blitt skrekkelig stygg av alle de stygge tankene hun tenker – Ikke rart jeg har blitt så pen da, jeg som  bare tenker gode tanker…

Nå skal jeg sette meg ut i solen og nyte resten av den nydelige novellesamlingen Bavian av Naja Marie Aidt. Når dag har blitt til kveld, skal vi avslutte sammen på sengekanten til minsteprinsessen med Adam den tredje i fjerde av Torun Lian – en sterk og vakker skildring om mobbing, vennskap og forelskelse.

Dagens tips: Twitter får du mange gode anbefalinger samt lenker til bloggposter om Verdens bokdag ved å søke opp #bokdag.

«Samme sommer begynte moren å lære ham å lese. Bøkene hadde han eid lenge og tenkt meget på hvorledes det skulle gå til når også de begynte å tale» (Bjørnstjerne Bjørnson)

Fra bokhandlerforeningens nettsider i anledning Verdens bokdag:

  • Verdens bokdag bygger på en gammel tradisjon fra Barcelona, der man hvert år på samme dag setter byen i bokens tegn.
  • I 1995 bestemte UNESCO at 23. april skal være Verdens bok- og opphavsrettdag. En festdag for boken, men også en dag for ettertanke og fellesskap. Røttene til Verdens bokdag er mange århundre lange. I middelalderen feiret katalonierne i Barcelona sin skytsengel Sankt George 23. april med opplesing og poesikonkurranse. Bokdagen har siden vært en overdådig folkefest i Barcelona, der tradisjonen er at man gir en bok og en rose til en man er glad i.
  • I Norge har vi feiret Verdens bokdag siden 1997. Bokhandler, bibliotek, skoler og foreninger er med på festen.
  • Verdens bokdag kaller på internasjonal solidaritet. FNs verdenserklæring slår fast alle menneskers rett til frie ytringer, frie meninger og rett til fritt å skaffe seg informasjon. Disse rettighetene krenkes i mange land der forfattere forfølges, fengsles og henrettes.
  • UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO arbeider for å styrke leseevnen hos folk og verne forfatternes opphavsrett, fordi «bøker utvikler vår felles viten om verden og inspirerer til forståelse, toleranse og dialog».

7 thoughts on “Verdens bokdag – for ettertanke og fellesskap

  1. Som boknerd med bursdag på verdens bokdag var det veldig nyttig med den faktaboksen der! Jeg trodde faktisk at vi feiret bøkene i dag fordi Shakespeare ble født og døde 23. april. Kanskje det bare er en tilfeldighet?

  2. Hei Kristin (min navnesøster, btw)

    Datoen har en stor symbolsk betydning og er valgt av UNESCO blant annet fordi Shakespeare og forfatteren og historikeren Inca Garcilaso de la Vega døde på denne datoen i 1616. Men det er flere grunner – også en rekke andre fremstående forfattere har fødselsdag eller dødsdag på denne dagen – for eksempel Maurice Druon, K. Laxness, Vladimir Nabokov, Josep Pla og Manuel Mejía Vallejo.
    🙂
    🙂

  3. Kjempefint bokdagsinnlegg!

    Mine døtre har fulgt tradisjonen fra heimen og har fått leseglade barn.

    Det er en gave å være leseglad.

    Dagen har blitt brukt til mye lesing – tok også med bok på tur, og satte meg til under et pinjetre med utsikt over Middelhavet, – i sol og vind, – og spenning. Jeg er nesten altslukende – og leser slett ikke bare «gode» bøker.

    • Likte setningen; det er en gave å være leseglad. Det er det virkelig🙂

      Det er gave å dele gode bokopplevelser med andre også. Senest under middagen i dag, i anledning dagen, snakket vi om flere bøker vi har lest – hvorpå den minste sa: Jeg gleder meg til å lese de bøkene med barna mine, Mamma – så du må ikke kaste dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s