Tidstyver og andre relasjoner

relasjoner11Tør du å ta en kikk på relasjonene du har i livet ditt, studere hver og en av dem nøye og spørre deg selv om hvorfor de er der?

Er det av gammel vane? Eller er de der fordi du bevisst har valgt at de skal være det? Hvorfor valgte du det? Kanskje de er der som en følge av medfødt omsorg, kjærlighet og respekt? Eller fordi de er forenlig med imagen du ønsker å fremstå med?

Tør du å kikke etter?

Kan du med hånden på hjertet se på relasjonene du omgir deg med og umiddelbart gi deg selv svaret på hvorfor disse menneskene, akkurat disse menneskene, er en del av det daglige livet ditt? Om ikke, tør du da å revurdere hvorfor nettopp de er der – som en del av deg?

Jeg vet hva du tenker. Du er redd, ikke sant? For svarene vil gi deg ubehag, og du orker egentlig ikke å kjenne etter akkurat nå. Det kan nemlig hende at det er på tide å slippe taket og gå videre.

Tenk om veien du velger bringer deg nærmere stedet hvor tidstyver ikke finnes? Stedet der det er varmt og fredelig – for ikke å glemme spennende?  Dit hvor du kan være deg.

Tør du å la være?

7 thoughts on “Tidstyver og andre relasjoner

  1. Det er litt merkelig at du skulle skrive om nettopp dette, da jeg bare for noen dager siden «sa opp» en av mine relasjoner🙂
    Jeg har ikke alltid vært så «kresen» på venner, vi har alle noe godt i oss og har tenkt at alt har en mening! Man treffer mennesker i forskjellige faser og prosesser i livet, noen ganger føles de lissom » sendt». Jeg ser på meg selv som en omsorgsfull person, som er glad i nesten alle, fordi de er den de er. Tilgir også veldig lett, så kan vel til tider være en smule naiv😉
    Men med årene blir det mer og mer viktig for min del å ha venner som deler de samme interessene som jeg har, ha ett reflekterende hodet og gode verdier. I tenårene hadde jeg mange venner og jeg kjente ingen, kan man vel si. I dag har jeg noen gode venner som jeg kan dele det meste med. Noe jeg setter utrolig stor pris på!

  2. Vanens makt og andres forventninger har en tendens til å overta deler av vår oppmerksomhet.
    Når evnen til å stoppe opp, legge vanene bak seg, kjenne på nye behov og lære seg forskjellen mellom å bety noe for noen (være yteren utad) og det å bety noe for seg selv (yte egenomsorg innad)da er det enklere å planlegge tiden som man gir bort, tror liksom ikke at den blir stjelt..🙂

  3. Det er mange lag hos meg og når lagene ikke er i rytme med hverandre så oppstår en følelse av komprimert tid. Eller lite/skviset tid. Jeg utfordres stadig med å være ærlig i forhold til med selv. Tørre å la den lille stemmen få komme ut, den som jeg ikke alltid kan forklare, den som ikke sier hvorfor, men som absolutt peker i en retning. Det er ikke så mye at noe eller noen tar tiden min, men mer at jeg lar de ta tiden. Når lagene synker inn i samme rytme skjer det noe med tiden. Den oppfattes som utvidet, jeg er tilstede i øyeblikket og det ekspanderer. Samtidig er jeg klar og tydelig. Kongruens i alle lag og ingen får mulighet til å tappe tiden min. Det er overflod!

    Jeg vil gi meg selv mere tid, til å la den lille stemmen bli hørt,-

  4. Min holdning er at du ser på dette på litt gal måte. Det er ikke vanskelig å identifisere tidstyver eller tilsvarende, å være seg det bevisst, ikke for de som har en utvidet bevissthet. Men det at en person er en «tidstyv» betyr ikke automatisk at vedkommende er en dårlig venn eller noe. Vedkommende må være en ganske ekstrem tidstyv for å være det.

    Hvis man ikke «kaster bort» tid på folk, pleier vennskap osv så får man ikke mye til liv.

    Med andre ord, vi er alle tidstyver og lånere, og vi bør være det.

  5. Teksten din traff meg i hjertet, både fordi den utfordret meg, men også fordi jeg så tydelig gjenkjente tankene.

    Jeg har opp gjennom årene «sagt opp» vennskap, bekjentskap og familie helt, delvis eller i perioder. Det har vært vanskelige valg der og da, men jeg kan med hånden på hjertet si at det har vært viktige og ikke minst riktige valg for min egen del. Noen har således funnet veien tilbake i livet mitt, men pausen var nødvendig.

    Tidstyver er for meg mer enn personer. Følelser kan også være tidstyver. Mange år av livet mitt har blitt stjålet av følelser som svik og hat. Det ble som dårlige venner som tappet meg for energi.

    Det var absolutt ubehagelig å kvitte seg med disse» vennene», men jeg er jammen glad jeg turde! Jeg fant nemlig nye venner på veien. Venner som gjør hverdagen min mer lystbetont og positiv!

    Noen relasjoner i livet mitt vil allikevel bare være der, uten at jeg nødvendigvis tenker at de er der av en grunn eller av bevisste valg. Den umiddelbare tanken er allikevel at jeg ønsker å ha de der, ute i periferien et sted.

  6. Når du refererer til det «daglige livet» kan jeg med hånden på hjerte si at de relasjonene jeg omgir meg med ikke er noen tidstyver. Grunnen ligger i at jeg selv tar valgene med hvem som utgjør mitt daglige tidsfordriv.

    Men (aldri en regel uten unntak) så stiller det seg litt annerledes i andre sammenhenger. Går man ut på byen, så blir man ofte stående og snakke med en gammel klassekamerat eller flere om tidens løp og hvor artig man hadde det, den gang da. Og da tenker jeg; din j…. tidstyv.🙂

    Det innlegget her kan jo også gå dypere. Vi mennesker er utstyrt med den egenskapen at vi kan tenke. Gamle som nye tanker. Ofte går tankene over til personer som har vært / er / kommer til å bli en del av ditt liv. Er dette også tidstyver?

    Dette leder jo innlegget ditt litt videre. Hva ligger i tid? Er det en slags nulltid man skal prøve og oppnå? En tid hvor ingenting skjer?🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s