Dagens homodebatt

Fra minstejenta i fullt fotballutstyr under kveldens Tabloid (etter å ha grusa Billingstad-jentene 3-1):

– Jasså, så hun fikk den prisen, ja. Og de sier det er fordi hun kaller en spade for en spade, ikke sant? Det er akkurat som meg det. En spade er jo en spade, da kan man ikke kalle den noe annet, ikke sant? Man skal jo si det man mener, det gjør jo i hvert fall jeg, for jeg er jo et fritt menneske heldigvis.

– Hun Friele, er det hun med det korte håret? Hun er glup hun, eller? Det virker jo som hun tenker at alle mennesker er like mye verdt i det minste. Sånn som vi her hjemme.

– Mamma, du er heterofil, ikke sant? For det er det man er når man liker det man ikke er selv? Jeg er heterofil i hvert fall. Og hva med deg, Lizsie (katten) – du er vel heterofil tenker jeg?! Du med den skjønne, men dumme datteren din som går ute på gjerdet her. Men du er glad i henne uansett, vet du. Akkurat som oss.

– Altså, du Mamma – hvis jeg vil bli kjæreste med en jente når jeg blir stor, så blir jeg jo bare det – hvis det er det som passer meg best. Og hvis vi vil ha barn sammen, så får vi oss det på den ene eller andre måten. Du husker hun i barnehagen som hadde to mødre? Hun var jo et lykkelig barn. Jeg vet ikke helt hvordan vi skulle fått til å lage det barnet sammen, da, men om vi adopterer et barn sammen, så vil jo det barnet være like mye verdt for meg og kjæresten min som jeg er for deg – fordi vi har ønsket oss det barnet, vet du.

(Avbryter seg selv)

– Oj, nå leste jeg akkurat på teksten under dem som prater, noe jeg har tenkt på mange ganger. At barn som har det godt, er barn som bor hos snille mennesker som har det fint. Du vet, det er snille mennesker rundt seg, barn trenger. Og homofile er sikkert minst like snille som oss, tror du ikke?

(Her kommer jeg med et lite innspill som underbygger tankene hennes om at ja, vi er like mye verdt uansett hva slags kjønn vi velger å være kjæreste med. At det er det som bor inni mennesker som er viktig – og at det ikke har med hudfarge eller om man er homofil å gjøre)

– Altså, jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det må ha et navn engang jeg? Må det hete homo og lesbe, da? Jeg synes ikke folk skal måtte ha sånne navn på seg. Det høres jo ikke akkurat fint ut når man spytter det ut, sånn som hun Monsen. Jeg liker det indre jeg. Og nå skal jeg jo snart ha meg en ny kjæreste, som du vet. Og han jeg vil ha, han er ikke så veldig søt – i hvert fall ikke når han er svett – æsj. Men det er fordi han er snill og fordi han har skjønt det med å be om unnskyldning. Det går jo bare ikke an å motstå ham da – ikke når han er svett engang.

– Du, Mamma – må jeg spise før jeg dusjer eller kan jeg spise etterpå?

(Jeg svarer at hun kan velge, da det er god tid til hun skal legge seg)

– Ok, jeg går og dusjer nå, så jeg kan kose meg nede med havregryn etterpå.

(Hun stopper på vei mot trappen)

– Men, du Mamma… (drar veldig på det) Bare én ting før jeg går og dusjer. Kan du love meg én ting – og kan du ta meg i hånda på det også? Altså, du må virkelig love det?

(Jeg sier at jeg må høre hva det gjelder først)

– Kan du love at du aldri, og da mener jeg ALDRI-ALDRI, selger meg eller adopterer meg bort?

(Det tok vi hverandre i hånden på og nå står hun i dusjen og synger Womanizer)

Mini debatterer videre i dette innlegget: Limousin eller taxi

Advertisements

11 thoughts on “Dagens homodebatt

  1. En spade er noe som kan brukes til å fjerne snø, møkk, grus og sikkert mye annet. Altså kan vi kalle det snøfjerner, møkkaspreder, gruser og sikkert mye annet.
    Å kalle det en spade er jo litt kjedelig.

    • Mini tror allerede at dere to kan bli bloggvenner 🙂 Og jeg tviler ikke!

      Den eldste blogger også og har til og meg signet seg på Twitter i en alder av 11 år (jada, jeg vet – miljøskadd til tusen!)

  2. Jaaa! Hun er rett og slett noe for seg selv 🙂 Det er ikke rent sjelden at hjertet mitt er sprekkferdig!
    I tillegg har jeg jo en prinsesse til – på 11 år, som heller ikke er tapt bak ei låvedør. Jeg bor i et morsomt hus 🙂

  3. Enten er minstedatter helt utrolig fantastisk (og det er jo ikke egentlig noen grunn til å mistro det), – eller så er det mors utrolige gode skriveferdigheter som nok en gang gjør at et blogginnlegg blir helt til å spise opp. Støtter meg helt til Goodwill.

  4. Tusen takk, GW, tonegu og Vincent H. 🙂

    Dette var en stund jeg aldri kommer til å glemme og som jeg skal leve lenge på. Faktisk så blir jeg stadig forundret over hvor tilgjengelige barn er for den slags tematikk og hvor mye de faktisk får med seg.

    Jeg har spekulert i om jeg ikke burde skrive et innlegg i anledning Fritt ord-prisen. Men mye har blitt skrevet og jeg har ikke noe nytt å bidra med – utover at jeg har møtt meg selv i døren, og at jeg har begått en omfattende selvransakelse. I løpet 25 min i kveld, så oppsumerte i grunnen Minien min opp essensen av det hele. Sannelig, jeg er verdens heldigste mor :)På alle måter!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s