Når livet herjer

Jeg har vært alvorlig syk de siste dagene og mottok for noen dager siden en melding hvor det stod: For noen utfordringer du blir stilt ovenfor! Det er leit at dette skulle skje deg. Blir helt satt ut av at livet herjer slik med deg. Du har hatt mer enn nok nå. I en annen sms stod det: Ta den tiden du trenger, kjære venn. Du byr alltid på så mye av deg selv og gjør så mye for andre, nå er det din tur til å ha fokus på bare deg. Dette er kroppens måte å si i fra om at det er nok nå. At det er på tide at du innvilger deg selv en pause.

Når livet herjer, er det godt å kjenne en sterk indre ro som bekrefter at alt kommer til å gå bra, at jeg ikke trenger å kjempe i mot – men jeg kan ligge stille og kjenne at jeg tåler å ta i mot. At tiden er og at tiden kommer. Når basillene forsvinner venter mengder av overskudd og kreativitet på å få sin forløsning – vel vitende om at jeg kjenner min begrensning og ingen lenger får alt av meg.

Når livet herjer, er det godt å tenke på alt det fine som nettopp har skjedd – hjertemøter, bokskriving og #tweetup som alt på sin måte, bekrefter at gode vennskap er i emming og at en spennende sommer står for døren.

Når livet herjer, varmer det mer enn ellers å bli kontaktet av Victoria med forespørsel om å delta i en paneldebatt om psykisk helse og internett, sammen med Virrvarr (i regi av Tidsskrift for psykisk helsearbeid) – fordi hun synes Virrvarr og jeg er «helt fantastiske formidlere av dette temaet».

Når livet herjer er det godt å kunne flykte inn til Flinke Pike, som på gjenkjennelig vis og alltid med et tydelig håp, beskriver steder mange av oss andre flinke piker tidvis har befunnet oss. Det er godt å snakke med Neglecta om livet i sin helhet og lese hennes nære, rå og glimtvis svært erotiske hverdagsglimt. Mannunderveis har blitt en viktig samtalepartner og venn, som bidrar til ro og tilfredshet over det som for andre kan virke annerledes, men for meg, riktig og godt.

Inger la inn en kommentar i Hjertemøter, hvor hun uttrykte overraskelse over at også jeg (?) har måttet bruke en eller annen ytre egenskap som krykke for å støtte opp selvfølelsen. Videre var hun overrasket over (hennes ord:) at jeg  ikke følte meg helt fri fra den slitsomme dobbelttilværelsen hvor noe i det indre må skjules og noe i det ytre må presteres for å oppnå sosial anerkjennelse. Hun trodde at den åpenhet, generøsitet og menneskelighet jeg viser i det jeg skriver hadde sin bakgrunn i at jeg fullt ut var venn med meg selv.

Hun gav meg noe å tenke og jeg ble overrasket over hennes overraskelse. Jeg liker å tro at jeg kan skrive slik jeg gjør fordi jeg stort sett er venn med meg selv og fordi jeg er åpen og romslig. Kommentarene hennes fikk meg til å stoppe opp og dvele litt ved akkurat det. For man faller vel aldri 1oo prosent på plass i seg selv? Er ikke – og skal ikke livet være en evig vandring gjennom endring? Blir man noensinne komplett? Fullt ut venn med meg selv, er det et mål? Det er alltid noe jeg kan bli bedre eller flinkere til. Situasjoner hvor jeg skulle ha vært mer romslig og mennesker jeg skulle brukt mer tid sammen med. For meg handler ikke det om at jeg ikke er bra nok som jeg er, men en trivsel med å være i utvikling og samtidig ha et øye for andres behov.

Over en lengre periode, har jeg jobbet- og lykkes med synes jeg selv – å være ærlig med seg selv og forsøke å leve som jeg «prediker». For min del har har det vært – og er fortsatt – en viktig del av prosessen kalt livet. Et liv hvor andre «små», men viktige ting som det å tørre og være svak og ta i mot hjelp eller trøst, er ting som gradvis har falt på plass over tid og som kjennes godt og riktig når det endelig kan testes ut i virkeligheten.

Når livet herjer er det rart, men godt å kunne si: Ikke gå i fra meg. Jeg er redd og trenger å vite at du er i nærheten (og det er han).

Når livet herjer er det godt å få sykebesøk av en god venn som har sett meg på mitt sterkeste og svakeste og som har med seg en nydelig hjerteskål fylt med smågodt:

Hjertgodt

Vet du, livet kan være godt selv når det herjer!

11 thoughts on “Når livet herjer

  1. Det gjør godt å se at folk bryr seg. Også er det fint å se at du klarer ta imot, klarer balansen mellom overskudd og begrensning. Tusen takk for så fin omtale! Og takk for et godt skrevet innlegg. Det gir meg litt håp å se at en annen flink pike har klart seg ut av utmattelsen.
    Klem

    • Vi er mange som bryr oss og som har erfaring med å komme oss til et annet sted enn du er akkurat nå. Derfor er åpenheten din viktig – snakk med oss – og la oss være med å bære håpet sammen med deg om ikke annet.

      Det venter noe fint der på den andre siden for flinke piker, det vet jeg.

      *oppmuntringsklem*

  2. Selv når livet herjer finner du krefter og tanker til å skrive deg rett inn i hjertene våre. Refleksjoner som går langt ut over ditt eget smertehelvete, i en situasjon der de fleste av oss ville hatt mer enn nok med seg selv.

    Fineste, varmeste mennesket, er du!

  3. Åh, takk for et godt innlegg som satte igang tankevirksomhet. Totally needed! Jeg tror man kan falle 100 % på plass i seg selv – for nettopp når man er helt på plass kan man trygt gå videre. Selv om man nødvendigvis trenger den utviklingen før man fyller seg selv helt også. Nei, nå tenker jeg så fælt at jeg må trekke meg tilbake til hodet mitt. Fortsatt god bedring, kjære deg, og takk. *ørevondtklem*

  4. Blir en noen gang venn med seg selv? Som med alle andre venner blir det nok noe krangling og kjølige skuldre. Å ha roen i seg, selvaksept, det tror jeg er viktig, selvaksept og selvrespekt.

    Du skriver nydelig – ønsker deg mye godt!

    • Sigrid Anny – takk for kommentar!
      Du beskriver det fullkomment – alle vennskap hangler litt i perioder og består sjelden av konstant enighet. Har man ro i seg selv og tro på seg selv, tåler man litt knuffing og en kald skulder i blant.

      Takk for hyggelig kompliment, og gode tanker din vei også!

  5. Skjønne deg!! Hvorda du klarer å formidle så vakre ord midt i alt slitet. Det er en bragd i seg selv. Og vært ord i kombinasjon med det andre ordet blir vakkert når du skriver det. De samme ordene som andre har blir hos deg reflekterte og til ettertanke, de smyger seg inn i hjertene våre. Og blir der. Ikke bare ordene dine, men også du bor i hjertet mitt!!!

    Jeg tror jeg vet noe om at det er slitsomt, men du klarer dette og!!! Det vet jeg

    • Vet du, heldig som jeg er, med gode venner – som deg blant annet, så tåler man at livet herjer en hel del!
      Gleder meg til å se deg snart🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s