Lykken er

Å høre min eldste datters befriende latter, trenge seg gjennom musikk og høylydt snakk på stranden, der hun leker i vannet mens jeg ligger under en parasoll som blafrer i vinden.

Å spille kort med overtrøtte prinsesser på terrassen med utsikt over Det Ioniske hav, som glitrer i natten mens jeg er vitne til hvordan livet kan gå fra bunnløs lykke til bunnløs fortvilelse – avhengig av antall kort på hånden.

Lykken er å kjenne myke barnehender mot solvarm hud, som smører varsomt og ømt – og som fortsatt elsker meg uforbeholdent, blinde for cellulitter og rynker, men som grøsser over flassing på ryggen.

Den består også av alvorlige diskusjoner mellom solsengene når vi leser to dager gamle aviser fra Norge, og  jentene en liten stund senere, svømmer etter meg i krystallklart vann og spør om igjen – om hvordan det kan ha seg at en far i Danmark klarte å drepe sin 13 år gamle datter og om hvorfor 16-åringer i Sverige dreper hverandre på grunn av et tungekyss som varte i tre sekunder. Deretter det eiendommelige oppfølgingsspørsmålet, der ute ved bøya: Når får vi lov til å tungekysse, mamma – og er det ekkelt første gangen? Vel tilbake på solsengene snakker vi om deres frykt for at Siv Jensen skal bli statsminister, slik at Norge ikke lenger vil hjelpe like mange flyktningebarn og at både Høyre og SV hadde altfor lite i sine programmer om eldreomsorg.

Lykken er også å kjøre badebåt til en liten strand, bla i Marie Claire og diskutere høstmoter og supertynne supermodeller med en 11-åring som oppdager at det går an å se bra ut uten å være supertynn og uten å måtte bruke en formue på det.

Lykken er – paradoksalt nok – nære og vonde samtaler på hotellsengen med ytterligere betroelser om det faktiske omfanget av mobbing på skolen, om ødelagt selvbilde, angst for fremtiden og dødstanker fra en 9-åring. Men også om håp og felles planer for hvordan skolehverdagen kan bli bedre. Lykken er at jeg fortsatt har barnas tillit og at jeg får innsyn i deres verden, slik at jeg kan bære deres bekymringer sammen med dem. På den måten kan vi også finne løsninger som forsterker deres medfødte holdning til livet – om at det mest av alt er er godt, også på sikt.

Å seile på åpent hav til gresk musikk og kjenne seg inderlig fri og fullstendig i live, i det jeg plopper ut i havet for å svømme inn i grotter og snorkle i verdens klareste vann.

Å være vitne til at eldsteprinsessa mottar massiv oppmerksomhet fra restaurantsønnene, og at hun – i sin uskyldighet – ikke forstår hvor vakker omgivelsene synes hun er, der hun rødmer, flakker med blikket og mister gafler i gulvet.

Lykken er å kjøre hjem fra flyplassen med solbrune og sovende barn i baksetet, som de siste dagene har lengtet hjem til katter, håndball, svømmetrening, venner, lærere, lekser, leverpostei og egen seng. Fordi livet mest av alt er godt, uansett hvor de befinner seg…

8 thoughts on “Lykken er

  1. Tilbaketråkk: Twitter Trackbacks for Lykken er « A Curly life [curlylife.com] on Topsy.com

  2. Du er en livskunstner,du,Curly!Skulle ønske du kunne skrive ei bok om dette etter at mobbeboka er ferdig. Vi trenger å vite hva som er galt,men også hva som skal til for å få et godt liv.
    Jeg får litt såre følelser når jeg leser om det fortrolige forholdet du har til barna dine. Selv var jeg livredd for at foreldrene mine skulle få kjennskap til at jeg mislykkes i sosiale sammenhenger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s