Fordøyelsesproblemer = sur mage

Det er sant – jeg har store problemer med fordøyelsen for tiden og er derfor litt surmaget i øyeblikket.

Æsj, tenker du som leser dette – hvorfor skal hun fortelle oss om slike ting? Jeg kan berolige deg med at problemene ikke er av fysisk karakter, slapp derfor helt av. Kan hende, sees mine fordøyelsesproblemer på som de reneste luksusproblemer. Og egentlig – sånn egentlig – vet jeg innerst inne at det er slik, jeg også.

Saken er at jeg har hatt en fantastisk og lang sommerferie i år. En ferie med kontinuerlig samvær med de jeg bryr meg mest om her i verden. Intenst og fint. I tillegg har det skjedd enormt mye rundt mobbeboka, skrivingen min og livet ellers. Fine og store ting ( i morgen er jeg å finne i VG Søndag) – og enkelte av dem er ikke engang offentlig enda. Og her kommer fordøyelsesproblematikken inn i bildet.

Jeg har alltid vært – og er fortsatt – en særing. Du er ikke Vrangest for ingenting, sier de som kjenner meg godt. Da vet jeg at de ofte tenker på at jeg er i besittelse av en helt ualminnelig og tidvis utrettelig evne til å argumentere, men også et tidvis og altoverskyggende behov for å være alene og fullstendig i fred.

I øyeblikket er det derfor selveste surmagede Vrangest med forstoppelse som skriver. Jeg blir nemlig både vrang og sur når jeg ikke får tenkt nok – og i fred. Og jeg har saktens mye å fordøye og tenke over, som jeg hverken får fordøyet eller tenkt på – uten avbrytelser. Satt litt på spissen vel og merke, så hører jeg noen rope eller si «Mamma eller Kristin, vet du hva, se her, han sa, jeg opplevde osv» – konstant.

Da jeg snudde meg for å hente noe i kjøleskapet mens jeg laget omelett i morges, tråkket jeg sannelig på katteføtter. Og tror du ikke, at da jeg endelig skulle unne meg en liten pause fra husarbeidet i formiddag, og satte meg på toalettet – et sted jeg ikke under noen omstendighet vil bli snakket til – så banker det på døren: «Fort deg, jeg holder på å tisse på meg. Jeg klarere ikke å holde meg mer nå, altså. Fort deg da, mamma».

I protest mot verden, trampet jeg derfor ned, logget meg på pcen, tok på meg høretelefoner, koblet meg til Wimp og sitter nå og hører på Portishead med max volum, mens jeg måper inn i skjermen. Jeg burde ha skrevet på Mobbeboka, men jeg er aldeles tom for ord i øyeblikket. Jeg må nemlig få tenkt, for svingende!

Og deretter skrevet – aller helst med øynene igjen – slik at omgivelsene for alvor forstår at jeg er utilgjengelig. Og kanskje, kanskje – får jeg fart på fordøyelsen og ordene igjen…

2 thoughts on “Fordøyelsesproblemer = sur mage

  1. Et tonn forståelse herfra! Jeg tror du trenger noe vi her i huset kaller «kreativ lediggang». I vår lutheranske tilværelse så skal liksom alt rettferdiggjøres og forsvares. Arbeidstid måles ikke i antall skrevne ord eller x antall målte andre arbeidsenheter. Tenking, grubling og det å sitte og stirre rett foran seg en stund mens man puster ut og inn er også arbeid!

    Og heldige du som har fått tilgang til Wimp! :o)

  2. he he.. Fantastisk beskrivelse. Det er så nødvendig med litt alenetid! Og tenketid. Både for å ta vare på deg selv og de vakre krøllene, og for å sortere og gruble videre på alle tankene som sendes ut gjennom dem.

    Er jeg fryktelig blond når jeg ikke vet hva Wimp er?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s