Ord

Å ikke kunne skrive ord som finnes der inne i meg – og som jeg i min vrede og fortvilelse har lyst til å rope ut,  kveler meg. Jeg, som vanligvis har lett for å finne ordene og lett for å skrive dem ned. Jeg, som har lett for kjenne følelser og gjøre dem til ord,  må tie.

Nå vakler jeg på skjøre ben med usagte ord i brystet og kveles. Jeg mister pusten. Og motet.

14 thoughts on “Ord

    • Det er der, men jeg kan ikke annet enn å tie. Jeg har ikke noe valg.

      Men, en gang – en gang om lenge – skal jeg fortelle historien bak ordene i dette innlegget.

  1. Det er så mye man brenner inne med som man ikke kan rope ut, av ulike grunner. Tror det er lurt av deg å skrive ned det du opplever nå, slik at du tar vare på akkurat disse tankene i disse dagene. En gang senere, når trykket letter, kan du ta tak i det og se hvordan du kan gjøre noe ut av det.

  2. Leste innlegget ditt om «meg 2.0» nå — etter dette.
    Skjønner nå at det IKKE hadnler om skrivesperre…
    Dessverre😉

    MEN skjønner hva du mener — følelsen/tanken er slett ikke ukjent.

  3. Det ville jo også bare vært ord

    Noen ganger er det bedre å bruke diafragma og de sekundære pustemusklene til å puste og ikke til å lage ord.

    Noen ganger er det best at noe er usagt. Da vil de kommende ordene komme med ekstra tyngde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s