Å være en som lar seg skinne på

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive at det har vært stille fra meg fordi jeg har vært opptatt med det jeg burde være opptatt med – sluttføringen av Den store mobbeboka for voksne. Dessverre er ikke det tilfellet. Sannheten er at ordene har druknet i en overveldende flom av tanker, sorg, uro og bekymringer. I utmattende og sterk kontrast til alt det fantastiske som har skjedd – og som fortsatt skjer.

Jeg har ventet og tenkt – at en morgen eller natt – så våkner jeg med svarene jeg mangler. Da vil tomrommene som har vært årsak til våkenetter og bekymringer igjen fylles. I helgen – en magisk, intens og befriende helg på vakre og sjelfulle Englegaard – fant jeg ro og mange svar.

Lørdag kveld var vi på konsert med Bjørn Eidsvåg i Ansgar Kapell rett utenfor Kristiansand. Et kapell som best kan beskrives som et varmt og vakkert rom fyllt med betydelig mer enn bibelsk symbolikk. Bjørn Eidsvåg hadde på forhånd antydet at han trodde det kom til å bli en vakker opplevelse i dette hellige rommet for stillhet, undring og endring.

Jeg var døsig og mett på deilig mat og god vin da vi ankom kapellet, men bråvåknet under åpningssangen Bakom. «Å tørre og være en som lar seg skinne på» – ordene jeg manglet for uroen jeg har følt de siste ukene. Følelsen av stå foran noe stort og fantastisk som åpenbarer seg og inviterer deg inn, men som det er skummelt å ta i mot, fordi det betyr å gi avkall på det som er trygt – men ikke nødvendigvis godt. Redselen for å mislykkes med det jeg holder på med og frykten for å skuffe alle som tror på-  og heier på meg. Vegringen mot å ta i mot andres godhet, hjelp og omtanke. Redselen for å velge og overgi seg til troen på at livet er godt ment.

I det hellige rommet for stillhet, undring og endring, ble det plutselig tydelig – men også gyldig – at det i blant krever mot å tørre og ha det godt.

Litt senere – under sangen Evig hvile, med et mektig og svært høytidelig akkompagnement – kjente jeg gammel sorg forlate kroppen idet jeg tok inn ordene «Ingenting blir noen gang som før, og før kommer aldri mer igjen». Etter å ha speidet etter muligheter og håp, virket det plutselig opplagt hva jeg må gjøre og hvor jeg må begynne. Mens tårene trillet, kjente jeg en inderlig lykke og tilfredshet over svaret.

Etter konserten ble vi sittende på et hyggelig utested å drikke, le og fryde oss før vi kjørte tilbake til Englegaard. Under bilturen opplevde jeg noe jeg ikke har opplevd på flere år. Etter en fantastisk kommentar fra baksetet, begynte vi å le alle fire – vi gapskrattet og klarte ikke å slutte. Jeg lo med hele kroppen. Jeg lo så jeg gråt og tårene sprutet.

I det øyeblikket kjente jeg at jeg egentlig aldri har glemt hvem jeg er – jeg har bare latt det sove.

I kritthvit himmelseng på rommet Roligheden, har jeg sovet mange timer sammenhengende. Jeg har ledd, drukket, spist, lyttet, diskutert, grått, betrodd og blitt betrodd. To døgn i forskjellighet, nærhet og fellesskap.

Jeg har åpnet opp og tar i mot. Jeg er en som lar seg skinne på.

25 thoughts on “Å være en som lar seg skinne på

  1. Å, så bra. Jag känner igen de tankarna, och vet att du har rätt. Det kräver mod att ha det bra, men när man vågat ta det klivet tror jag inte att man går tillbaka, oavsett hur det går eller inte går. Fint.

  2. Heh! Dette beskriver min prosess; «å gi avkall på det som er trygt – men ikke nødvendigvis godt. Redselen for å mislykkes med det jeg holder på med(..)Vegringen mot å ta i mot andres godhet, hjelp og omtanke. Redselen for å velge og overgi seg til troen på at livet er godt ment.»
    – jeg kjenner det alt igjen. Da er du en som helt kan forstå. Det èn ting å inneha ressursene, noen annet å klare gi slipp på begrensninger og ta de i bruk .. måtte du klare fortsette å ta imot – det er DET som er utfordringen! ..å ikke bare evne det i små øyeblikk🙂 Klem🙂

  3. Kjenner frysninger påryggen av å lese dette, så vakkert og så sterkt som det bare kan være når noen setter fingeren på akkurat det lille punktet som vi trenger å få trigget for å tørre å ta det neste, avgjørende steget. Eidsvåg formidler det så fint, og du tar imot minst like fint!

  4. Det er vidunderlig å være en del av det du skriver..du er en person man ikke går fra ved første veikryss, men som man tar med seg resten av veien. Takk.

  5. Takk! Vakkert og presist velformulert om de åpenbaringene som kommer til oss i livet, når vi trenger det mest.

    Bjørn Eidsvåg må da bli fylt av intens glede over å bidra til en slik prosess?

    Jeg leste bloggen tidligere idag. Har båret det med meg siden, og tenkt gode tanker rundt det – fikk meg til å hente frem Karin Boyes vidundelige dikt:

    Ja visst gör det ont

    Ja visst gör det ont när knoppar brister.
    Varför skulle annars våren tveka?
    Varför skulle all vår heta längtan
    bindas i det frusna bitterbleka?
    Höljet var ju knoppen hela vintern.
    Vad är det för nytt, som tär och spränger?
    Ja visst gör det ont när knoppar brister,
    ont för det som växer
    och det som stänger.

    Ja nog är det svårt när droppar faller.
    Skälvande av ängslan tungt de hänger,
    klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
    tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
    Svårt att vara oviss, rädd och delad,
    svårt att känna djupet dra och kalla,
    ändå sitta kvar och bara darra –
    svårt att vilja stanna
    och vilja falla.

    Då, när det är värst och inget hjälper,
    Brister som i jubel trädets knoppar.
    Då, när ingen rädsla längre håller,
    faller i ett glitter kvistens droppar
    glömmer att de skrämdes av det nya
    glömmer att de ängslades för färden –
    känner en sekund sin största trygghet,
    vilar i den tillit
    som skapar världen.

    • Tusen takk for varme og fine ord, Britt…

      Bjørn Eidsvåg har lest innlegget, og jeg fikk en svært varm og nydelig melding av ham etterpå.

      Karin Boyes dikt er fortsatt ett av de vakreste jeg vet om… Takk for at du minnet meg på det.

  6. Åh vakre gode Kristin… *tørker tårer* *snufser litt også* Det er så deilig å lese og samtidig ta inn alle disse følelsene som vekkes av dine ord. *unnerunnerunnersterkt*..
    Det krever en indre styrke for å kunne ta innover seg noe så stort og så lite på så kort tid. Da snakker jeg fra den tiden vi ble kjent og til nu… Endelig åpnet hjertet ditt seg inn til deg selv også å ikke bare ut til alle andre… :))) *lykke*

    Se så vakker du er..
    Glad i deg krøllevakre.🙂

  7. Kristin
    Dette er bare så uendelig vakkert skrevet, og det gir så mye å lese dette.

    Håper du greier å holde fast ved denne gode følelsen, at den får fortsette å vokse og gro.

  8. Det er det nydeligste jeg har lest på lenge, Kristin! Kjenner en tåre i øyekroken her jeg også. Kjente meg veldig igjen i frykten for å skuffe andre, som du skriver om. Av og til føles det som om fallhøyden er så stor og likevel går vi i blinde – vi kan aldri vite helt sikkert hva som kommer til å skje, og selv om folk har sagt til meg at de er sikker på at jeg ikke vil skuffe, så blir ikke frykten mindre, derfor trenger jeg ikke si det samme til deg, selv om jeg tenker det. Du og Celine er virkelig vakre mennesker og jeg er så glad for å ha møtt dere! Noen ganger møter man mennesker, om så bare for et øyeblikk, og likevel forblir de i tankene dine. Jeg vet at jeg alltid vil være et ensomt menneske, for det er vi alle, men sammen er vi i alle fall litt mindre alene. Jeg har stor tro på deg og din fantastiske sjel. Varme tanker fra meg<3

    • Kjæreste Lisa,

      Takk for en fantastisk kommentar. Jeg har snakket med deg etter dette, men ikke klart å svare på kommentarene her inne før i dag. Det er sterkt å lese ordene dine…

      Jeg har det på samme måte – noen ganger møter man mennesker som gjør dypt inntrykk og som har dette uforklarlige «det» ved seg. Du er et slikt menneske, Lisa – som utstråler klokskap, er generøs og hjertevarm.

  9. Jeg har vært inne og lest det mange ganger, og har ikke klart å finne ord. Og heller ikke denne gangen klarer jeg det. Men tårene mine triller når jeg leser det..
    Glad i deg!

    Digerklem!

  10. Er glad du fant ut at for deg selv at det du gjør har en egenverdi, og at alt dette gjør deg til «noen» som det så fint heter.

    Og det lyset kan ingen noensinne ta fra deg.

  11. Ble tipset om akkurat denne teksten fra ei som mente jeg kunne trenge aa lese den, og hun hadde rett – du sier mange ting jeg trengte aa hôre akkurat naa, tusen takk🙂

  12. Jeg skulle ønske jeg klarte å skrive en personlig kommentar til hver og en av dere som har kommentert til dette innlegget. Men jeg klarer ikke – i hvert fall ikke enda. Flere av dem fikk meg til å gråte – av glede og takknemlighet over gleden som uttrykkes på mine vegne. Tusen takk.

    Det har vært en sterk opplevelse omsider å finne ordene til innsikten som har nådd meg (det har vært en lang prosess). Det er enda sterkere – og nesten umulig – å klare og ta inn alle de fantastiske tilbakemeldingene, samt være vitne til hva det kan bety for andre at jeg har skrevet om dette.

    I tillegg til kommentarene har jeg mottatt eposter, sms’er og dm’er på Twitter. Voksne menn forteller at de gråt da de leste innlegget og at det gir håp… Det er dypt rørende og jeg har måttet bruke flere dager på å fordøye tilbakemeldingene.

    Takk, igjen – for at dere leser og gir så mye tilbake🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s