Når det er klikk og salg som teller – og ikke beskyttelse av den det gjelder

Jeg har nettopp lest TV2-reporter Fredrik Græsvigs reflekterte innlegg «En trist dag i retten – skal slik sendes på TV?» Uavhengig av skyldspørsmålet, er det fint å se at Græsvig – mer enn noen andre – evner å se menneskene bak tiltalen. En tiltale man selvsagt kan mene mye om. Like fullt så er det slik at åpenbart psykotiske og for alt vi vet – ikke samtykkekompetente mennesker – har rett til å få beskyttelse mot å blamere seg. Den retten har norske medier fratatt Moland.

Det er hevet over enhver tvil at det er av vesentlig betydning at vi her hjemme – og verden forøvrig – får vite hva som skjer i Kongo og hva slags rettsprosess disse gutta opplever. Jeg mener allikevel at TV2 og VG i særdeleshet, kunne ha valgt å ikke kringkaste i det omfanget de gjorde. Dagbladet sørger i dag for å overgå de andre medienes dekning av saken, med overskriften «Se hvor syk han er», illustrert av lite flatterende – for ikke å si svært stigmatiserende bilder av Moland. Nettavisen følger Dagbladet hakk i hæl ved å benytte de samme bildene under dekke av en annen kontekst og tittelen «Latterliggjøring av Dagbladet».

Veien til helvete kan være belagt med de beste hensikter – men dersom det utelukkende lå gode hensikter bak dekningen (og ikke klikkhoreri) – som at verden må vite for å kunne gripe inn – så hadde vi etter mitt skjønn forstått mer enn nok ved at kameraene var rettet mot dem som til enhver tid prater i retten og som sørger for denne farsen. Det finnes ingen åpenbare grunner som forsvarer at Moland ble fulgt av kameraer – i timevis – for angivelig å dokumentere tilstanden hans – og kongolesiske myndigheters begredelige håndteringen av den.

Jeg fulgte delvis med på VG’s Cover It Live i går formiddag, og stilte tidlig spørsmål ved om det var etisk forsvarlig av dem å sende live – med kameraet kontinuerlig festet på Moland, som fremstod oppløst, vekslende og hallusinert. Jeg påpekte samtidig at Moland i den tilstanden han var/er i – som alle andre norske statsborgere – har krav på beskyttelse også fra mediene. Tross gjentatte forsøk – både i går og i dag – så har ikke spørsmålene mine kommet igjennom. Jeg ser at det har vært nevnt problemer med kapasiteten, men kan allikevel ikke fri meg fra tanken om at dette er en diskusjon VG ikke er villig til å ta med kritiske røster. Jeg håper jeg tar feil.

Jeg registrerer at flere medier er i gang med interne diskusjoner og aktivt tar stilling til hvordan dekningen bør håndteres videre i denne saken. VG og TV2 har i dag – med all tydelighet – vist at det finnes etiske grenser for eksponering og at den er nådd for deres vedkommende. Dagbladet har på sin side bedt om unnskyldning for sin «Umusikalske overskrift» (sitat), men velger å la spørsmålet om bildebruken forbli åpent. Personlig oppfatter jeg bildebruken som det mest graverende på dagens forside. Med deres tilsynelatende oppegående redaktørstab, finner jeg det vanskelig å konkludere med at det er fordi de ikke vet bedre. I trange tider virker det åpenbart at det er salg og klikk som teller – ikke beskyttelse av den det gjelder.

Og nettopp derfor er denne bloggposten – med ett hederlig unntak – lenkefri.

10 thoughts on “Når det er klikk og salg som teller – og ikke beskyttelse av den det gjelder

  1. Tilbaketråkk: Twitter Trackbacks for Når det er klikk og salg som teller – ikke beskyttelse av den det gjelder « A Curly life [curlylife.com] on Topsy.com

  2. Veldig bra! Spesielt poenget ditt med at om de ønsker å vise oss hvor ille rettssaken er, så burde de faktisk dekke rettssaken. Jeg finner det også vanskelig å tro at ikke de angjeldende redaksjoner har folk som kan ta en etisk debatt internt. Det er jo ikke første gangen det er overtramp, så de burde ha trening. Det virker som de bevisst tester hvor langt grensene kan tøyes, vel vitende om at et lite unnskyld er lett å hoste opp om noen skulle protestere. Hadde DB ment unnskyldningen alvorlig, kunne de trukket tilbake avisen. Ikke tilgi dem, de vet bedre enn dette!

  3. Kritikken støttes!

    Dette er et overgrep som neppe ville ha latt seg gjennomføre i Norge og i det norske rettsvesen. Når skal pressen lære seg å tenke før den handler etter lukter-blod-prinsippet?

    Man kan si mye om det norske helsevesen, og det gjør vi jo, men at Moland hadde blitt beskyttet mot seg selv i denne situasjonen, gitt at bildene av ham speiler hans psykiske og mentale tilstand, vil jeg ta som rimelig sikkert.

    Vi vet jo fra før at for mennesker som har vært psykotiske er handlingene de har gjort da de var i psykose noe av det vanskelige å forholde seg til etterpå, i tilfriskningsprossessen.

    Stygt.

    Målet helliger overhode ikke middelet i denne sammenhegn. Hvordan tenkte pressen at dette skulle gjøre rettergangen mer rettferdig?

    • Jeg er redd pressen ikke på noe måte føler ansvar for å bidra til en rettferdig rettergang.

      Med til sammen 18 års fartstid fra både akuttpsykiatri og sikkerhetsavdeling, regner jeg det også som sikkert at beskyttelsestiltakene rund ham, hadde vært gode og mange – om han hadde vært i Norge.

      Uavhengig av skyldspørsmålet, så skal Moland ha et slags liv senere (om han overlever dette). Som du er inne på – det å leve med- og forholde seg til det man har gjort og sagt i psykotisk tilstand, kan for mange virke uoverkommelig i seg selv. Hvordan det oppleves når det attpåtil er brettet skjødesløst ut i tabloide medier, tør jeg ikke engang tenke på…

  4. Det jeg reagerte mest på er ikke nødvendigvis bildene, men overskriften. «Se hvor syk han er» med en forside som ligner Se&Hør.
    På den annen side er det å håpe at dette kan avstigmatisere at det kun er diagnosterte mennesker som kan få psykoser. Vinklingen er derimot helt hårreisende, hvilket DB selv har erkjent, dog med en nokså flåsete ordlegging. «Umusikalsk overskrift» hører ingensteds hjemme.

    Så er det å håpe at debatten i dag fører til fortgang i hjemsendelse og adekvat behandling. Og at en norsk psykolog med kjennskap til Afrika, sporenstreks blir sendt ned.

    Jeg håper videre at dette kan bidra til debatten rundt bruk av tvang ved psykoser, og at det er umulig å vite hvem som ville kunne utvikle dette i gitte situasjoner.

    • Dessverre tror jeg ikke det er plass til de svært viktige og interessante problemstillingene du nevner, i denne debatten.

      Jeg tror bare denne fremstillingen er med på å stigmatisere ytterligere – pressen liker feks å fremstille alle Schizofrene som knivstikkere osv. Moland føyer seg godt inn i rekken av spesielle og antatt farlige personer som blir psykotiske (for ordens skyld – jeg mener ikke at Moland er Schizofren)

    • Jeg mener Vær Varsom-plakaten skal være ufravikelig – og kanskje spesielt når – forståelig nok – desperate foreldre med dødsdømte barn sier at den ikke bør gjelde.

  5. Bare støtter det siste svaret ditt: Moren er i en desperat situasjon, og kan ikke brukes som legitimering av overtramp i pressen. Og uansett må journalistikk bedrives uavhegig av hva pårørende/involverte i kampens hete mener.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s