På vandring gjennom endring

Så er det gjort – etter en lang, begivenhetsrik og nokså vond fødsel, er manuset til Mobbeboka – som blir hetende «Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, ansvar og håp» –  levert forlagssjef (og jordmor) i Humanist Forlag. Og jeg har omsider funnet veien tilbake til stedet hvor det hele startet – A Curly Life. Etter en lang periode hvor tankene har nektet å forlate hodet som ord i en bloggpost – og det har virket som alt det viktige uansett har vært tenkt og sagt før, kjenner jeg nå en indre ro og tilfredshet over å være tilbake i her.

I formiddag leste jeg i bloggen Marias Metode innlegget «Å vente – en livsløgn». Det inspirerte meg til å vende krøllene tilbake til utgangspunktet.

I begynnelsen av dette året – som har vært det mest innholdsrike, krevende og fantastiske året jeg kan huske – hadde jeg et alvorlig oppgjør med venting. Valg jeg hadde utsatt lenge, tvang seg frem. Vonde, men livsnødvendige valg som handlet om å slutte og vente på at andre skulle endre seg – for at mitt liv skulle bli lettere å leve. Jeg besluttet å endre det jeg selv kunne endre på og lukket samtidig tunge dører bak meg. Jeg skal  ikke legge skjul på at jeg tidvis har latt meg provosere av velmenende uttalelser som – når en dør lukkes, så åpnes en annen, Kristin. Ikke bare fordi jeg tidvis har vært usikker på om det faktisk stemte – men også fordi tanken på hva som var bak de nye, var skummel.

Men, så har jeg altså nå erfart – at i det jeg lukket og gikk videre, så åpenbarte det seg nye, godlynte og uante muligheter. Menneskene rundt meg har – om ikke direkte endret seg selv – tilpasset seg mine valg og min endring på en betydelig mindre dramatisk måte enn jeg på forhånd hadde fryktet.

Da jeg sluttet å vente på andres endring, men tok ansvar for egen, skapte jeg samtidig rom for gode krefter, betydningsfulle nettverk, hjertemøter, nære vennskap og anerkjennelse jeg aldri har opplevd maken til.

Fredag kveld feiret jeg bursdagen min sammen med 10 fantastiske, sterke og engasjerte kvinner, som alle har beriket livet mitt på en spesiell måte det siste året. Da vi avsluttet en morsom, alvorlig og hjertevarm kveld på glassverandaen i toppetasjen på Grand Hotel, ble jeg stående å kikke utover et julepyntet Oslo som glitret. Jeg glemte det siste glasset med vin. Istedet lot jeg meg fylle til randen av lykke og stolthet over den sterke tilhørigheten jeg kjente mens jeg stod der. En tilhørighet jeg har strevd med å skape plass til- og tro på.

I dag, mens eldsteprinsessa gjorde seg klar til vampyrfilm med venninner, dro Mini og jeg til Oslo for å overvære julegrantenning på Universitetsplassen. Med en liten og varm hånd i min, sang jeg Deilig er jorden av full hals – og kjente at jeg denne gangen endelig mente det.

De siste årene har jeg kun kjent små drypp av juleglede  – og kun når jeg har vært sammen med barna. Når de ikke har vært tilstede, har jeg – som en robot – gjort det som har måttet gjøres til jul, og samtidig tenkt at ingen merker om jeg lar være å rute vinduene med rød tape eller sette den høyreiste engelen på sin faste plass. En metode som ikke kan sies å ha fungert slik jeg «ønsket». Små mennesker liker tradisjoner, og barna har heldigvis hentet meg meg tilbake til virkeligheten med tydelige krav om at tradisjonene skal holdes i hevd – også i år.

I kveld, mens jeg gikk gjennom julemarkedet på Rådhusplassen – med den lille hånda i min – kjente jeg mitt eget hjerte banke hardt og rolig mens jeg snuste inn duften av tidlig jul. For første gang på mange år, kjente jeg en oppriktig og inderlig juleglede. Og i kveld, tilbake under pleddet, frydes jeg ved tanken over alt som venter meg fremover.

Dagen i dag er magisk. Den er morgendagen jeg drømte om i går – og alle de andre dagene jeg ventet på endring.

Tidligere poster om juleglede- eller mangel på sådan:

Juleglede og vanskelige valg

Om å gjøre det umulige mulig

19 thoughts on “På vandring gjennom endring

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention På vandring gjennom endring « A Curly life -- Topsy.com

  2. Jeg husker veldig godt din forrige jul.
    Som du ble inspirert av min post denne gangen, ble jeg inspirert av dine tanker forrige jul. Det gjorde en forskjell å lese hva du hadde tenkt om situasjonen du var i.

    Som vi skriver litt om i tråden hos meg; en kan ikke endre andre, kun hvordan en selv skal forholde seg til den andre.

    Jeg er veldig glad for at du har skapt deg et så fantastisk år!

    • Jeg husker vi såvidt skrev til hverandre om dette, for snart et år siden, Maria. Og du beriket meg den gang, som nå – i bloggen din.

      Jeg tror det er viktig at man finner ord for disse opplevelsene, erfaringene og endringene – og deler dem med noen.

      Jeg er veldig glad for å ha «funnet deg» igjen🙂

  3. Gratulerer med vel overstått bokfødsel! Nå gjenstår det bare å stå der med «barnet» i hendene, for å beundre det! Det er en helt spesiell følelese: Dette har jeg laget. Alt slitet og alle tvilen til tross, her står jeg jammen meg med min egen bok i hendene! Det er noe veldig tilfredstillende å ha fullført et så stort prosjekt fra ende til annen. Igjen gratulerer!

    Så en annen ting, du engasjerte kvinne: Gunnhild Corwin og Myk Start prøver å bruke bloggekreftene sine til noe positivt. Vi oppfordrer folk til å bli blodgivere, til å gi noe særdeles meningsfyllt i denne søte førjulstid. Blodbankene er i krise og trenger alt det blodet de kan få! Vi prøver å få til en stafett om å blogge om blodgiversaken.

    Herved ut og oppfordrer jeg deg til å blogge om det å bli blodgiver, og til å sende utfordringen direkte videre til noen av dine bloggevenner.

    Ikke alle kan gi blod, men alle som har blogg kan blogge om det. Dette er en av julens viktigste gaver: Den kan redde liv!

    Her er våre innlegg om saken:
    http://gunnhildcorwin.blogspot.com/2009/11/blodkrise-i-hele-norge.html
    http://mykstart.blogspot.com/2009/11/gi-blod.html

    • Tusen, tusen takk, Myk Start – og takk for alle gode heiarop du har kommet med underveis i prosessen. Jeg er lettet og og vettaskremt på samme tid, men kjenner i det minste at jeg lever i disse dager!

      Når det gjelder blodgiving, så er det en veldig viktig sak – og selvsagt tar jeg den utfordring! Vel og merke når jeg får tid – men det står høyt på blogginnlegglisten, å skrive om dette temaet. Selv kan jeg dessverre ikke gi blod, men bidrar gjerne ved å skrive om ikke annet.

      • Så brabra! Ja gjør det når du har tid! Dette er jo viktig uansett når det blir skrevet.

        Å kjenne at man lever er faktisk ikke alle forunt. Jeg nærmer meg en slags slutt med mitt prosjekt jeg også. Men enda skal det noen kraftantrengelser til. En vakker dag er det over, og man kan se tilbake på en tid der huset så ut som et loppis med klær og tekstiler overalt. DET gleder jeg meg til å kunne se tilbake på!

  4. Godt å se at du er tilbake. Har savner å lese alt det flotte du deler.

    Vakre ord. Jeg håper jeg snart kan gjøre mine dager magiske igjen også. Jeg trenger hjelp. Og det hjeper meg å få ta del i dine betrakninger av livet.

    • Kjære Kajsa,

      Takk for hyggelig melding – som rørte meg…Jeg tror, at når man har funnet nøkler – enten de er små eller store – så kan det gjøre godt både for en selv og andre, at man setter ord på dem. Jeg er privilegert som har lesere som deg – som gir slike tilbakemeldinger. Jeg ønsker deg alt godt – og håper du får den hjelpen du trenger.

      Gode tanker og klem,
      Kristin

  5. Godt å lese tanker fra deg igjen, Kristin🙂

    Unner deg det magiske! Og tar med meg tankene dine inn i ettermiddagen..og tenker at jeg uansett hvor sliten jeg er, skal hente kassen med adventspynt på loftet og slippe til de følelsene som måtte komme.

    Takk🙂

    • Mathilda – så godt å høre fra deg igjen!

      Kan tro jeg har tenkt på deg disse månedene og lurt på hvordan du har det. Jeg håper alt det gode du så frem til, har skjedd – og at noe av slitenheten kan tilskrives det. Lag deg noe varmt og godt å drikke og finn frem pynten – jeg tror det vil gjøre godt🙂

  6. Tilbaketråkk: Lykken kan aldri vare evig « The word according to Anne

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s