Juledagsmorgen – stillhet og ettertanke

Det er juledagsmorgen og helt stille i huset. De siste dagene har vært intense og svært kontrastfylte. Jeg er sliten og trøtt til tross for 10 timer søvn. Hodet er fullt av krøllete tanker og hjertet flommer over.

Dagene har vært fylt med hyggelige juleforbredelser, lykkelige barn med store forventninger til julen, fine pakker og familiesamvær. Samværet ble annerledes enn det som var tenkt. Grunnet en smertelig titt på baksiden av det å være en person med sterk stemme og offentlig profil, var jeg både lei meg og litt fraværende.

Hendelsen satte i gang mange tanker og nødvendige oppgjør med meg selv. For, som mor til verdens beste barn, har jeg et ansvar langt utover mitt eget ve og vel. Til tross for over hundre varme og støttende tilbakemeldinger i etterkant, er jeg nødt til å ta stilling til om jeg for det ene kan betale prisen det har – og om jeg er tøff nok til det. For det andre – om jeg er villig til å betale prisen. Akkurat nå er jeg bare sliten og besitter ingen åpenbare svar.

De siste dagene har også vært fylt av spesielle vakter på jobb. Det slutter aldri å gripe og berøre meg dypt, det å være en del av andre menneskers liv når de er på sitt mest sårbare og livet kjennes ulevelig. Å få være det i juletiden – hvor det som er godt blir enda bedre og det som er sårt og vondt, desto vondere – er forbundet med en sterk følelse av ydmykhet. Jeg jobbet kveldsvakt i går, og til tross for alvoret som preger en psykiatrisk avdeling, hadde jeg en av de fineste julaftene på mange år. Det var en kveld fylt av nære stunder, alvorlige samtaler, glede, fortvilelse, samhold og håp. Masse håp.

På vei til midnattsmesse i Trefoldighetskirken etter vaktens slutt, smilte og gråt jeg om hverandre ved tanken på at jeg har verdens beste, mest slitsomme og viktige jobb.

Da jeg omsider sank ned på en benk i den vakre kirken sent i går kveld – allerede berørt – så opplevde jeg noe jeg har lovet meg selv aldri å glemme, og som får meg til å tenke på en god venninnes mantra: Alt er slik det er ment å være.

For – til tross for at hele resten av «vår benk» var tom, satt vi (av en eller annen grunn) ikke helt inntil kanten på benkeraden. Rett før messen startet, kom en enslig eldre dame bort til oss. Hun nikket hei og ønsket god jul som om vi var kjente, før hun satte seg ned på den lille ledige plassen inntil kanten. Så var vi plutselig ikke alene noen av oss. Midt på benken foran oss (som ellers var tom) satt en enslig mann. En man kunne se hadde levd- og fortsatt lever hardt. En som i sitt utenforskap satt med varme, oppspilte øyne og nikket smilende til alle rundt seg i kirken. Rett etter «vår dame» hadde satt seg, kom fire venninner og satte seg ved siden av den enslige mannen. Han hilste høflig på alle fire og ønsket dem velkommen til å sitte hos seg. Så var heller ikke han- og heller ikke jentene alene.

Under messen var det lagt inn at man kunne ta dem som var i nærheten i hånden og ønske dem fred. Mannen på raden foran oss håndhilste fast og gav alle på samme benk, benken foran og oss på benken bak, verdens varmeste klem. Da det like etter var bønn for alle hjemløse, de som sitter i fengsel, er innlagt på sykehus og alle som ikke kan være sammen med barna sine, kom tårene og tankene.

Vi avsluttet med å synge Deilig er jorden og mannen på benken foran oss gråt så han ristet.

Fylt av egne bekymringer og savn, kjente jeg sterkt på meg at de klemmene og håndtrykkene han delte så generøst med oss rundt seg – oss med iPhone i lomma, Audi utenfor kirken, sprengfylte kjøleskap og dusinvis av gaver og julekort – kanskje var det han opplevde av fysisk kontakt og fellesskap dette året.

Brått fikk mine egne bekymringer og savn en ny dimensjon og en viktig påminner – jeg har ikke alt, men jeg mangler heller ingenting.

24 thoughts on “Juledagsmorgen – stillhet og ettertanke

  1. Livet og julen er full av kontraster. Livet skapes og gjennskapes hele tiden. Svarene skapes i livsprosessen..

    Her ble også jula annereldes en forutsett..

    Ha en fredfylt romjul, Kristin!

  2. Tilbaketråkk: Tweets that mention Juledagsmorgen – stillhet og ettertanke « A Curly life -- Topsy.com

  3. Fine betraktinger du gjør her, Kristin.

    Du viser også noe om hvor viktig det er å stoppe opp en liten stund, finne ut av hva som er viktig og hva som er rusk; og gjøre kloke valg i en slik setting, der du forsøker å legge inn et fugleperspektiv av og til ofte.

    Hvordan vil vi forholde oss til det som møter oss? Hvordan vil vi at det skal påvirke oss?
    Hvor skal det vi møter plasseres; helt inni hjertet, ubeskytttet, eller med en distanse som egner seg som beskyttelse for å finne fred?

    Jeg har full tillit til at du finner svar som er riktige for deg.

    God klem!

  4. En rørende liten historie til ettertanke. Mye i vår hverdag handler om perspektiv og fokus. Ofte kommer vi i ubalanse i våre prioriteringer, der vi går på akkord med de dypeste verdiene. Livet er og blir en balansegang mellom ulike behov. Takk for at du delte. Ha en fin romjul.

    • Det er i sannhet nødvendig med slike påminnelser i blant. Det får meg til å gire ned og kjenne at det er mye å være takknemlig for, selv om ikke alt nødvendigvis blir slik en har tenkt.

      Håper du har en god jul, Phalloides.

  5. Så flink du er til å minne oss på dimensjonene i livet. Vi har godt av det, det er så lett å begrave seg i egne bekymringer og glemme å løfte hodet å se rundt seg..

    Ønsker deg en fortsatt rolig, varm og god jul

  6. Jeg vil gjøre som Jakob, takke for at du orker å dele disse glimtene med oss🙂 Det var godt å lese litt her inne igjen og koble av med de fine ordene og refleksjonene dine🙂

    God jul og godt nyttår!
    Stor klem fra Mylian

    • Kjære Mylian!

      Så godt å se deg her igjen! Nå er det lenge siden sist – jeg lurer stadig på hvordan det går med deg.
      Håper du har en fredelig og god jul – og at du går et spennende og godt nyttår i møte. Det fortjener du!

      Varm klem og gode tanker

  7. Et innlegg til ettertanke.
    Takk for at du deler. Det setter i gang mange tankeprosesser å lese innleggene dine, Kristin.

    «Jeg har ikke alt, men savner ingenting.»
    En viktig på minnelse. En gang fartet jeg verden rundt med 13 kilo på ryggen. Turen tok meg gjennom verdens tørreste ørken, opp til foten til verdens høyeste fjell, til dampende hete i Sør-Øst Asia. Alle mine eiendeler fikk jeg plass til i en slunken sekk. Turen forandret meg. Jeg møtte mennesker i alle mulige livssituasjoner og jeg så at man trengte ikke å eie mye for å kunne være lykkelig. Jeg husker at jeg tenkte at behovet for de materielle godene blir minimale når de de åndelige verdiene får tilstrekkelig med næring.

  8. Flotte ord til ettertanke. Ikke alle har evnen til å stoppe opp og reflektere – tusen takk for at du får noen til å gjøre det! Riktig godt nytt år. Måtte flere få øynene opp for de viktige tingene🙂

    • Velkommen til bloggen, Ragnhild – og takk for hyggelig kommentar.

      Et godt forsett for det nye året kan være å holde øynene oppe for de viktige tingene🙂

      Godt nytt år til deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s