Bløffersyndromet og dorullkjerneindustrien i Ukraina

Jeg er i den ulykksalige situasjonen at jeg har både diaré og forstoppelse på en gang. Sagt med andre og mer sømmelige ord – skrivetrang og skrivesperre, samtidig. Når sant skal sies, gjør det meg både tom og sprekkferdig – og uttrykket å leve i et vakum, har blitt tilført en ny dimensjon.

Da jeg nylig klaget min nød over tilstanden, som har vart en stund, svarte forfatter Bjarte Bjørkum: «Tekst skaper seg selv bare du begynner å skrive hva som helst. 6-bindsverk om dorullkjerneindustrien i Ukraina f.eks.»

Så jeg starter like godt med diaré og ser hvor det fører meg.

Egentlig ønsker jeg å skrive om at «Fordi jeg fortjener det?» er til trykking i Finland, as I write, og at omtale av både boken og dens forfatter (tenk, nå er jeg forfatter!) ligger ute på forlagets hjemmeside og kan forhåndsbestilles der.

At den offisielle lanseringsdatoen er 15.februar, og at jeg håper alle som har bidratt til å lage denne boken – i tillegg til de som «bare» synes den er verdt å feire –  blir med og feirer den (detaljer om hvor og når kommer senere).

Jeg har lyst til å skrive om at det å gi ut en bok som har fått masse forhåndsomtale og som mange mennesker har bidratt til å lage, er som å reise med en følelsesmessig berg-og-dal-bane på 1.klasse. Jeg er overlykkelig over folks engasjement. Jeg er ydmyk over tilliten folk har gitt- og fortsatt gir meg. Og, ja – jeg er stolt, lettet og forventningsfull. Men jeg er også livredd for at bidragsyterne skal synes at den ferdig boken ikke yter deres bidrag rettferdighet.

Kanskje jeg også har et snev av «Bløffersyndromet» – redselen for at det skal vise seg at jeg har fått folk til å tro jeg er flinkere enn det jeg faktisk er – og at jeg nå – ved attpåtil å gi ut bok – står foran tidenes avsløring i så måte. Eller kanskje det bare er lampefeber.

Jeg har lenge tenkt på å skrive noe om at jeg føler meg både blasert og direkte utakknemlig som ikke jubler konstant over alle de utrolige mulighetene som åpenbarer seg for meg. (Senest fredag kom det en hyggelig forespørsel om å være månedens forfatter i =Oslo – noe det var svært lett å svare ja til). Det virker som en del mennesker rundt meg forventer at jeg skal være overlykkelig og i konstant ekstase  – antageligvis i den tro at de selv ville ha vært det i min situasjon.

Ja, jeg får oppfylt mange drømmer – til og med noen jeg ikke visste at jeg hadde. Men, det å bli profilert i opplagsrike ukeblader, være på Nyhetskanalen og bli invitert til God Morgen Norge, som ja, er moro – er også svært skremmende, vanskelig og krevende, når man er prinsessemor og ansatt i en på mange måter spesiell jobb. I tillegg er jeg faktisk nokså tilbaketrukket og sjenert. Det sier seg selv at disse kontrastfylte kombinasjonene er utfordrende – også for dem rundt meg. Det er tidvis kort vei mellom latter, gråt og frustrasjon.

Så, om jeg virker ordknapp eller overveldet og tilbakektrukket  med lang latenstid når det gjelder sms, epost, bloggkommentarer osv, så er det fordi jeg sitter fast (på do eller under pleddet) – med diaré eller forstoppelse, mens jeg fintenker på dorullkjerneindustrien i Ukraina og prøver å være god mor, god debuterende forfatter, god ansatt, god venn og god Gudene vet hva.

20 thoughts on “Bløffersyndromet og dorullkjerneindustrien i Ukraina

  1. Kjære Kristin!
    Jeg er overimponert over hva du har fremskaffet av fakta og rammebetingelser som eksisterer i den skitne dorullkjerneindustrien i Ukraina. Jeg er faktisk sjokkert!! Ikke visste jeg at det var slik verden er rullet sammen til nok en myk Lambi-pakke.
    Kan også fortelle deg at i Sør Afrika, så er det mange som vil være og må overleve og ender opp som entreprenører. Gründere. En av de maskinene det reklameres mest med er: Dorullmaskin. Du lager rett og slett egne doruller og selger videre til naboer, venner og helt klart til eget bruk. For deg så kan dette ikke være noen god idé…
    Du er jo forfatter nå – og jeg er så stolt av deg!!! Ingen dorull-industri skal få tak i deg. Det måtte i så fall bli for å skrive gode, fine ord som kan trykkes på dopapir. Hvor ble forresten slike doruller av? Husker i forrige århundre at det var litt tøft.

    Jeg kommer til å kjøpe boken til venner og familie, de skal få den til bursdager, jul og alle andre anledninger. Et eget eksemplar vil jeg kjøpe på lanseringsdagen. Innbiller meg at du tar deg tid til en bitteliten hilsen inni boken. Fra forfatteren selv.

    Du er enestående, du er rett og slett helt suveren! Det du kjenner på er normalt, tror jeg. Du føler bare en viss form for rødmende blygsel. Jeg vet nemlig at ingen kommer til å hverken angripe deg, ditt helt unormalt høye og flotte skrivetalent eller for den sags skyld de dorullkjernefakta du har funnet frem i sakens anledning.

    Jeg tror vi alle kan leve med deg, boken din, dine neste bøker og alle dine bloggposter om nye urettferdige fabrikkers moral rundt om i verden!!

  2. Kjære Kristin,

    Du er fremdeles et menneske av kjøtt og blod, med følelser og redde tanker selv om du er profilert, kjent og plutselig i en litt annen situasjon. Jeg ville vært alvorlig bekymret for deg om du hadde seilt videre som om ingen ting har hendt. Jeg tror nesten du ville blitt litt ufordragelig.

    Du er enestående, du er forfatter, du har en humor som er ganske synonym med min, og vi har det moro i våre friminutt. Det skal vi fortsatt ha, fru forfatter!

    Dorullkjernefakta..meget interessant..

  3. Jeg gleder meg uendelig mye til å lese boken din. Det er så viktig å skrive slike bøker. Mobbing må ut i verden. Det må være noe vi snakker om, noe vi leser om, lærer om og gjør noe med. Dette er et stort skritt på veien. Lykke til med lanseringen. Jeg er sikker på at det vil bli veldig positivt, men jeg forstår godt at det er uvandt.

  4. Kjære Kristin.

    Altid like interessant og involverende å lese dine innlegg. Du klare å engasjere folk med skrevne ord og dette er en gave du har.
    Når det er sagt har jeg kjempestore forventninger til boken🙂 Har tenkt å gi den som gave til min kjære som er interessert i mobbing som tema.
    Altid morro å lese når noen makter å ta opp alvorlige saker og gjøre dem transparente på en lettfattelig måte.
    Nå holder du på å leve ut en drøm og flere kommer.

    Almir

  5. Kjære Kristin!

    Det meste jeg mener om akkurat dette, og fantastiske deg, har jeg liret av meg til deg i mail, på sms og div.

    jeg heier umåtelig på deg! Som ett av de beste menneskene jeg kjenner, som venn, som forfatter og som alt det du er i din sammensatthet.

    Takk for at du er min venn for alltid🙂

  6. Kjære Kristin.

    Fra den første setningen jeg leste som var skrevet av deg og frem til den siste her om dorullfabrikker i Ukrania og Gudene vet hva – har du tilført noe nytt i mitt liv hver gang. Jeg vet ingen andre som har en så stor ydmykhet og omsorg for andre og som utviser den så til de grader med en renhet få greier å etterleve.

    Jeg tror at alle som har gitt deg den tilliten har sett det samme som jeg, at du alltid vil gjøre ditt beste for å bevare hver og ens unike historie med den største respekt og med konduite.

    Jeg har bestemt meg for at dette er årets store Gaveide og bør være i alle hjem og leses på alle skoler – kanskje også en del av pensum i alle undervisningsinstitusjoner. Budskapet er så viktig at alle bedrifter burde ha ei eller flere synlig og tilgjengelig for sine ansatte.

    Klem

  7. Blir rett ut sagt imponert av det mektige ved å skrive. For mange år siden husker jeg tilbake på en tanke jeg hadde om at jeg aldri kunne skrive noe som andre kunne tenke seg å lese. Jammen har visst jeg også tatt feil. Bare det å sette seg ned, trekke pusten dypt tre ganger før man starter å skrive om det som faller seg inn.

    For eksempel frykten for ikke å strekke til, eller mangel på ett ønske om å lykkes. Eller kanskje enda værre kombinasjonen av disse to, en kombinasjon som gjør at mange aldri gjør mer ut av en fabelaktig idé.

    Bløffersyndromet tror jeg nok du bare kan kaste i søpla, og med det samme du gjør det så kan du henge opp en ny dorull, for det er nå tomt for dopapir.

  8. Bløffersyndromet er bare storesøstra til etter-eksamensnervene som kan dukke opp mens en venter på sensuren. Det er bare å venne seg til følelsen. Antagelig følges den av lysten til å skrive mer.😉

  9. En griper etter tastaturet for å sende minister Erik Solheim en søknad om pressestipend til Ukraina. Det kribler i reportasjebevisstheten ved muligheten til å avdekke uventede sider ved miljøet i den en gang ikke
    så hygieniske og miljøvåkne østsonen. Vi snakker 2010!

  10. Tilbaketråkk: Tweets that mention Bløffersyndromet og dorullkjerneindustrien i Ukraina « A Curly Life -- Topsy.com

  11. Kjære Kristin, dette er helt normale reaksjoner etter en lang og krevende prosess med bokprosjektet ditt, som har foregått parallellt med en rekker andre krevende prosjekter for deg. Som du har håndtert strålende, alle sammen.

    Det er helt normalt med en slags tomhetsfølelse etterpå. Som en idrettsutøver, med et altoverskyggende mål om å ta OL-gull, og som klarer det – hva så? Hva nå? Var det ikke mer enn dette?

    Jo, det er det. Det er hverdagsgullet som betyr mest, som er fundamentet. Ungene, hjemmet, jobben, mandagsfrokost, morgenkaffe. Det kommer på plass etterhvert, alt sammen, og du får energi til å være den levende, varme, gode Kristin igjen. Helt sikkert!

  12. Vet du, vi fikk faktisk lyst til å lese den der boken, og det er ikke helt utenkelig at både vi og vår hustru – velsigne henne – kommer til å gjøre nettopp det. Temaet er jo viktig, og dessverre særdeles aktuelt. Ellers er sikkert dorullkjerneindustrien i Ukraina et tema som er vel verdt å utforske. Det kan sikkert bli gode reportasjer av det. Eller hva med «Den relative pelsfuktigheten hos fjellsauene i Himalaya», eller «Forholdene for lesbiske kvinner i Indre Mongolia i perioden 1887 – 1895»?😀

    Ha en fortsatt fornydelig dag og uke!

  13. Hei, jeg må bare få sagt hvor imponert jeg er over din evne til å ta noen få stikkord, tenke litt på disse, og så sette igang en prosess som resulterer i noe som engasjerer og underholder.

    For mange år siden ble jeg fortalt at jeg aldri kom til å kunne være noen form for skribent, og jeg trodde på dette utsagnet i mange mange år, langt inn i mitt voksne arbeidsdyktige liv, selv som journalist i lokalradio. Dermed ble det min stemme som dyrket det kreative i meg, og min evne til å lage lydopplevelser.

    Skrivekløen har for alvor kommet tilbake, og en liten porsjon av den æren tillegner jeg det som jeg har fått med meg av ditt skrevne ord.

    Når det gjelder bløffersyndromet må jeg som Dr. Meg bare informere om at du har for stor grad av rettferdighetssans til at dette noen gang kommer til å plage deg, og de gangene du har prøvd har du trolig avslørt degselv.

    I min egen lille verden kommer nok den danske fjellgeiten til å komme sterkere tilbake til hukommelsen etter dette.

    Til sist har jeg egentlig bare ett lite spørsmål, kan du ta med deg en dorull, det er tomt for papir.

  14. Tilbaketråkk: Den danske fjellgeiten – TheSpeak - tanker fra en Aalesunder med feil dialekt

  15. Hei, Kristin.
    Livet kverner videre uavhengig av gledelige hendelser. Nå har du arbeidet mye – i månedsvis. Du har sluppet «babyen» din (Mobbeboka).
    Mennesker kan ikke juble hele tiden, det justerer seg automatisk etter hva som ellers skjer i livet og hvor mye bakkekontakt man har.
    Tenk hvor slitsomt det ville vært å være ekstatisk glad hele tiden (jeg ville blitt meget engstelig)!
    Hverdager er det flest av, og du er et fint hverdagsmenneske, Kristin.
    Gleder meg til boka ligger i postkassa mi, og oppfordrer alle til å bestille den fra Forlaget Humanist

  16. Åh, gratulerer!!! Jeg har vært så lite på twitter i det siste, og dermed ikke fått med meg stort! Flott omslag er det! Er utrolig spent på boka, og ønsker deg all mulig hell og lykke videre.

    Klart det er tomt for deg nå som babyen er ute av redet😉

  17. Hei Kristin.

    Gratulerer. Gleder meg til å lese boka. Har forhåndsbestilt den.

    Du er jammen den første forfatteren jeg kjenner…

    Jarl Odin

  18. En ting er helt sikkert; prøv å ta vare på alle videoklipp, radioprogram og slike ting du blir med på, og legg dem ut på bloggen – slik at vi som ikke får det med oss kan få høre og se.. Hadde satt veldig pris på det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s