Fra ropert til høreapparat

Det er en underlig, spennende og krevende tid. I dag har det blitt sendt ut pressemeldinger om boken, jeg har blitt intervjuet og har lest korrektur på et par andre intervjuer. Alt med sommerfugler og spenning i kroppen, mens små drypp med tilbakemeldinger på boken, har begynt å fylle mailboksen. Allerede i går var Virrvarr klar med sin fine omtale av boken, noe som satte i gang mange tanker, både om prosessen – men også om bokens betydning og oppbygging.

Virrvarr er inn på noe vesentlig i sin omtale av boken – dette er en spesiell bok på mange måter. Ikke bare har jeg brukt sosiale medier og dens dialogbaserte kommunikasjon til å lage den, men jeg har ervervet meg en dypere innsikt, bredere kunnskap og mange nye relasjoner underveis i prosessen. Samtidig har måten boken har blitt laget på, vekket stor oppmerksomhet i mange ulike medier, og den har i sannhet både tjent sin misjon og eksistert – dog ikke i håndfast materiale – i flere måneder før den slippes i butikkene.

Det å skrive en bok i kontinuerlig dialog med lesere og bidragsytere, gjør at mange allerede har et sterkt eierforhold til boken og sikkert også svært ulike forventninger til hva den inneholder. Mange har sagt eller skrevet til meg, at det å kunne få fortelle sin historie på denne måten, har utgjort en enorm forskjell sett i forhold til det å godta mobbingen som en del av livet og historien sin. Slike uttalelser har påvirket meg sterkt i skriveprosessen. Jeg hadde – og har fortsatt – en sterk agenda med boken. Boken skal ta tilbake individfokuset og vi skal bli vårt eget ansvar betydelig mer bevisst når det gjelder å forebygge og bekjempe mobbing. Med ny kunnskap og innsikt – i kombinasjon med den sterke stemmen jeg har vært heldig å få bruke  i ulike medier – endret skriveprosessen seg underveis.

Boken gikk fra i utgangspunktet å være en ropert, til å bli et høreapparat.

Jeg startet innledningsvis med å utdype betydelig mer enn det jeg endte opp med å gjøre til slutt. Underveis oppdaget jeg nemlig at det som ble både faglig og mer forskningsmessig forankret, forstyrret det sterke og personlige uttrykket i historiene.

Det viktigste med denne boken har hele tiden vært å slippe til stemmer vi vanligvis ikke hører. Min stemme høres nå til stadighet både her og der, og er derfor tonet noe ned i boken. For første gang (meg bekjent) er den mobbeutsatte i fokus uten synsing, analyser, spørsmålstegn og objektive konklusjoner. Jeg har ønsket å behandle disse stemmene med respekt og varme, og har derfor også valgt å ta med tekster som ikke er av høylitterær kvalitet (selv om de er betydelig bearbeidet språkmessig sett). Dette fordi historiene i sin kompleksitet eller enkelhet, forteller oss noe vi trenger å vite mer om. Jeg stoler på at du som leser boken, underveis, vil se poenget med en slik prioritering.

Det fine er at jeg sitter med nok materiale til en bok til. Dersom debatten og dialogen fortsetter i kjølevannet av «Fordi jeg fortjener det?», tenker jeg i bok nummer to å utdype, undersøke og kan hende driste meg til noe mer synsing. Jeg er allerede i dialog med en journalist og et par fagpersoner om en slik oppfølger, og ser frem til å ta fatt på dette arbeidet – om den tid kommer.

Mitt ønske er at du som kommer til å lese boken, åpner den med en innstilling om fordomsfritt å lytte og være åpen i ditt møte med menneskene som har bidratt til å lage den.

Avslutningsvis vil jeg beklage at bokens vakre bilder, dessverre ikke ytes rettferdighet i boken, grunnet feil hos trykkeriet. Dette rettes opp til neste opplag, for ja,vi er optimister og tror at mer enn 1500 mennesker vil og bør lese «Fordi jeg fortjener det?».

God fornøyelse.

(Uttrykket «fra ropert til høreapparat, er lånt i ærbødighet fra et av Marius Eriksen i Sermo Consultings mange foredrag om sosiale medier og web 2.0)

Innlegget er også postet i Mobbebloggen

12 thoughts on “Fra ropert til høreapparat

  1. Jeg fikk nettopp boken i posten selv, og kommer til å lese igjennom den, og legge ut en «anmeldelse» / kommentar på bloggen min i løpet av kort tid. Tar meg i den forbindelse den frihet å linke opp litt, samt informere om Studia-besøket som du kommer til å ha her i Bergen. (Joda, litt selvpromo må man jo få plass til og😉

  2. Jeg tror jammen jeg skal bestille meg boken din! Dette er så viktig å belyse, det er altfor mange der ute som mobbes eller mobber andre. Jeg skrev ett innlegg selv om mobbing basert på balnt annet mobbebloggen! Du har sikkert sett det (?) :o)

    • Hei og velkommen til bloggen min :- )

      Jeg har lest innlegget ditt og synes det var veldig bra! La det til og med ut på mobbebokas fanpage på Facebook!

      Spent på hva du synes om boken, dersom du leser den!

    • Nå – når jeg ser avataren din – så husker jeg plutselig hvem du er irl, Anne! Det har hele tiden vært noe kjent, men klart ikke koble skikkelig. Nå ble jeg glad!

      Dette er svært spennende og faktisk nokså uvirkelig!

  3. Hei og gratulerer med boka!
    Jeg har lest om prosjektet tidligere, og gleder meg til å lese den.

    Har engasjert meg i kampanjen mot mobbing på bakgrunn av min datters erfaringer, og hadde for et år siden en kronikk i Aftenposten der jeg fortalte vår historie: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2900085.ece

    Var senere med i radioprogrammet Sånn er livet og Tabloid på TV 2, og har fått masse respons fra hele landet. Jeg er fortsatt veldig engasjert i disse spørmålene, og deler gjerne noen av historiene/erfaringene mine med deg.

    Mvh.
    Elin

    • Kjære Eli,

      Nå ble jeg virkelig glad! Vet du at du og ditt opptreden på Tabloid var det som fikk denne snøballen til å rulle? Les bare her: https://curlylife.com/2009/04/30/unnskyld-for-at-jeg-er-lei-meg/

      Jeg, og alle andre som har fått noe ute av engasjementet rundt boken og det ferdige resultatet, har mye å takke deg for – du er modig og har åpnet mange dører for andre.

      Veldig glad for kommentaren din, og holder gjerne kontakten videre🙂 Sender deg en epost en av de nærmeste dagene.

  4. Hei igjen!

    Så fint at mitt engasjement har vært til inspirasjon. Det koster litt å blottlegge egen sårbarhet i media, men jeg ønsket å gi noen av de mange barna et ansikt og en stemme, for dette angår så utrolig mange. Har bare fått positive tilbakemeldinger på det. Jeg leste nettopp Curlys flotte innlegg, og mange av de andre innleggene her, og følger med videre.

    Elin

  5. Har kjøpt oka i dag, og gleder meg til å lese den i helga. Leste intervjuet med deg i A-magasinet, og der fikk du fram mange viktige budskap som jeg er enig i. Men, jeg er nok ikke enig med deg i at mobbeprogrammer på skolene ikke hjelper.

    Gjorde mye research rundt dette i forbindelse med at jeg skrev kronikken min, og de to programmene som Utdanningsdirektoratet anbefaler har dokumentert effekt ved at de reduserer antall tilfeller mobbing med inntil 50% på ett år!

    Tror det er viktig å kjempe mot mobbing på flere fronter samtidig. Jeg ser ingen motsetning mellom å trekke ansvaret ned på individnivå og det å tildele ansvar på systemnivå. De to anbefalte programmene er verktøy for langsiktig og målrettet arbeid med holdninger hos foreldre, lærere og skolebarn og inneholder også metoder for å avdekke mobbing.

    Det ville vært en miljømessig kvalitetssikring av den norske skolen dersom det var et krav til alle norske skoler at de benytter ett av de to anbefalte mobbeprogrammene. Nå er det dessverre flaks eller uflaks som avgjør om unger får en god skolegang eller ikke.

    Lykke til i den videre profileringen av boka!

    Elin

  6. Hei på deg og store koser fra oss her nede i varmen. Jeg gleder meg til å komme hjem og få lest boka. Det blir nok dårlig med lanseringsfest på meg, men festing generelt tar jeg godt igjen her uanestt. Nå er det Valentine, så da er det bare for oss single og drekka seg fra sans og samling fortest mulig. Det er kinesisk nyttår her også i dag, så litt smell blir det alltids.

    Koser til deg. Det er et spennende prosjekt du har begitt deg utpå og jeg er dritstolt av deg🙂

    • Fineste Bøtta!

      Kommer du hjem snart, eller?

      Herlig å høre at du nidkoser deg i varme strøk. Er grisemisunnelig – men unner, raus som jeg er!

      Liker å tenke på at du er stolt av meg og håper du nyter dagan!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s