Flaks

Det er stille i huset. Kattene ruller rundt på småflekkene med bar asfalt utenfor. Jeg er oppspilt og lykkelig, og kjenner trang til å rulle rundt sammen med dem – jeg har lyst til å le høyt. Jeg blir inne litt til – jeg er tankefull og trenger å skrive noen ord før jeg går ut og nyter den skarpe marsluften og de varme solstrålene. Kontraster.

Det siste året generelt, og de siste månedene spesielt, har jeg kommet i kontakt med svært mange interessante mennesker. Noen av dem har forsvunnet like fort som de kom. Andre har følt seg avvist fordi jeg ikke har svart fort nok, trøstet, kommentert eller applaudert. Enkelte har satt dype avtrykk og forsvunnet – noen uten å ane det, andre uten å bry seg. En liten håndfull har jeg gjemt i hjertet mitt – med en visshet om at de kommer til å være en del av livet mitt for alltid. Hjertemøter.

De som kjenner meg godt, vet at jeg trives best i selskap med dem som skiller seg ut i mengden. De som nekter å være grå mus og som ikke lar seg styre av hva alle andre mener. Det er befriende å omgi seg med mennesker som er uforutsigbare i tankesett og handlemåte – de som kommer med de rareste utsagn og sprøeste idéer. Jeg ler hjertelig med dem – kanskje nettopp fordi; på seg selv kan man faktisk kjenne igjen enkelte andre.

Jeg tror på, at det innerst inne – i alle hjerter – ligger noe alvor. Enten det handler om å ta ansvar og sette tydelige grenser, beskytte, gjøre noe godt for andre og formidle et budskap man vet noen trenger å høre. Eller evnen til glede seg på andres vegne – for mange en inspirasjonskilde til ikke selv å ende opp i andres fotspor, la være å kopiere sine nærmeste, tørre å tenke og handle originalt. Å finne styrke til å være seg selv – å være bra nok som seg selv. Menneskelighet.

Det har skjedd mye rundt meg i det siste, og noen vil nok kanskje mene at jeg har vært i overkant generøs med å dele gode nyheter og spennende hendelser – og at jeg i så måte har opptatt mer plass enn det som rimelig er. Kommentarer jeg har fått tyder på det – og noen har også mer enn antydet at det er grenser for hva 15 Minutes of Fame kan inneholde, og at jeg virkelig har hatt min dose flaks i det siste.

I morgen begynner en ny æra. For første gang i mitt 18 år lange arbeidsliv, skal jeg ha en dagjobb. Jeg skal ikke lenger jobbe kveldsvakter, helger og røde dager. Barna får mer alenetid og jeg får mindre. Det er skummelt, spennende og befriende på samme tid. I morgen begynner jeg som prosjektleder i UNICEF Norge.

Jeg er full av lykke, stolthet og glede over det som skjer. Men, jeg er også fylt av ettertanker og inntrykk som trenger å fordøyes. Livet er alvorlig også i medgang. Jeg er sliten – jeg har jobbet hardt og lenge. Om jeg skal tenke at det skyldes flaks, så tillater jeg meg å låne Kjetil Andre Aamodts ord – i noe omskrevet form – som en forklaring på flaksen min: Jo mer jeg jobber – jo mer flaks har jeg…

I møte med nye erfaringer, en ny arbeidshverdag og spennende muligheter, fortsetter jeg å leve i den tro at det er graden av bevissthet, et åpent sinn og engasjement gjennom tilstedeværelse, som driver menneskets utvikling. En utvikling man selv er ansvarlig for – uavhengig av flaks.

Reklamer

25 thoughts on “Flaks

  1. *tørker tårer* 🙂

    Jeg har ikke tall på alle gangene du har berørt meg og beriket meg… Dette er ikke et untak, men faktisk det som bekrefter regelen..

    *snufser*

    Kjenner at hjertegleden sprudler med og ønsket er sterkt om å få rulle rundt på gulvet sammen med deg i ren lykke og livsglede..

    *Smiler*

    Ja, du har jobbet for hardt, veldig hardt faktisk.. Å det er en gang slik at de som sitter fast i gamle mønstre og ritualer vil ha vanskeligheter med å ha så mye «flaks» her i livet. Slike mennesker blir borte i en grå masse fordi de holder seg på den trygge komforsonen de alltid har vært i..

    Men du kjære deg, våget deg ut på den ytterste gyngende gren.. Du tok sats og hoppet ut i den offentlige synlige verden med hele deg. Det krever en sterk rygg og all verden av pågangsmot. Den som sier at dyktighet, mot og pågangsmot er flaks. De har ikke gått i dine sko, de vet absolutt ikke hva det vil si det du har gjort.

    Nyt alt som skjer, det er noen som alltid vil stå i hjørnet ditt å vite hvor du kommer fra, hva som bor inni deg og ikke minst hvor dyktig du er.

    (Dette er bare begynnelsen på «flaksen» din.).;)
    Glad i deg vakre krøllemorami.. 🙂

  2. Kloke og viktige tanker og betraktinger som alltid fra deg Kristin.
    Gratulerer med ny jobb og all verdens Lykke Til med nye utfordringer!!

    Et hav av virtuelle Røde Roser overleveres herved med de beste ønsker for deg og dine!!

    I.

  3. Lykke til i ny jobb Kristin!!
    Det er gøy å se at andre lykkes 😀
    Hva er for stor plass? Nei, nyt det med de som gleder seg med deg!
    Sender en stor varm klem med deg imorgen, det blir en minneverdig dag…
    Nyt gledene, livet og det faktum at du får det til!!
    Jeg heier på deg!!
    Klem Lokki

    • Tusen, tusen takk! Jeg setter oppriktig pris på alle dine oppmuntrende heiarop, RT’s og varme lykkeønsker. Det er en gave å kunne glede seg med andre 🙂 Klem på deg!

  4. Jeg tror at det går an å ha uflaks – som i at en kommer ut for vonde opplevelser og erfaringer som en ikke kan styre over.

    Men at de nye mulighetene som byr seg for deg nå, skulle kalles flaks? Det ville være å undergrave alt arbeidet du har lagt ned, alle valgene og overveielsene du har gjort, alle du har vært en støtte for i jobb, det du har lært i møte med andre… Som om det ikke har virket inn? Hva prøver de egentlig å antyde?

    Jeg tror veldig lite egentlig kan kalles flaks. Jeg tror det er vi mennesker som ikke har så lett for å se våre egne bidrag når noe utvikler seg i en god retning.

    En annen ting jeg vil si! En gang før jul, svarte jeg på et innlegg under navnet «Kajsa». Jeg tror innlegget ditt handlet om en magisk adventsøndag eller noe slik. Du skal iallfall vite at det at du svarte betydde veldig mye for meg den dagen.

    Fortsett å være stolt og glad, i den monn du ønsker og klarer!
    Og lykke til i den nye jobben.

    • Kjære Kaja!
      Godt «å se deg» igjen her, og takk for kloke ord.
      Jeg har flere ganger lurt på hvordan du har det, etter kommentaren din den adventsøndagen og jeg håper du har det bedre nå.

      Tusen takk for lykkeønsker – jeg sender mange i retur!

      • Å, takk for varmende svar!

        Jeg vet ikke om jeg har det bedre, noen uker går det fint – andre ikke. Men det er ingenting dramatisk eller mystisk, det er bare sorg og en total omveltning av livet. Det er underlig, jeg mistet mamma for halvannet år siden. Da var jeg nesten 20 år. På mange måter synes jeg det er like vanskelig nå som for ett år siden. Bare på en annen måte.
        Men, akkurat som mamma og jeg klarte oss da pappa gikk bort, skal jeg også klare det. Om ikke annet så for deres skyld. Livet har det med å endre seg på de merkeligste tidspunkter, også til det bedre.

        Og nå føltes det merkelig å skrive dette til en fremmed person, men jeg gjør det likevel.

        Håper de første dagene i ny jobb har vært slik du ønsket deg dem.

  5. For noe sprøyt!

    Skulle det du egenhendig og ved iherdig og langvarig innsats være flaks?

    Nei – flaks, det må i tilfelle være slik en skaper, det!

    Gratulerer med Drømmejobben, Curly!
    La de misunnelige spise sin egen kake -din smaker best!

    ;-D

  6. Kjære Kristin!
    Du har er den jeg kjenner med flest unike ord i ditt tastatur, hjerte og hjerne. Ditt engasjement, din omsorg og din evne til å se hvordan alt egentlig henger sammen. Verden er heldig som har deg.
    Det er vi som har flaks fordi DU finnes!
    Tusen takk for at du er akkurat du:)

  7. [ Jo, mer jeg jobber – jo mer flaks har jeg…]

    Jo mer jeg er ute, jo mer input får jeg. (Språkgeeken i meg sier at det heter: «jo mer… dess mer…»)

    Jo, du Kristin, du har jobbet hardt og fortjener hver eneste opptur.
    Nedturene kommer når støvet har lagt seg, men det er en del av prosesen. Gå videre og bygg mer!

    Jeg skal være den første til å innrømme at jeg følte sterkt for å unfollowe deg da jeg var @squirrelonmars.
    Ikke av misunnelse, men av ståket rundt deg og boka.
    Du er et alletiders menneske, og jeg beundrer opportunismen og arbeidsviljen/evnen din. Jeg leser boka i perioder. Se ikke bort i fra at det kommer en bokanmeldelse med musikkakkopangnement (hva slags musikk vil du ha?).

    God klem,
    -Britt

    • Hei Britt,

      Godt å se deg tilbake både her og på Twitter – du har vært savnet av mange : )

      Du har helt rett mht jo mer osv 🙂 Takk for korreksjonen – rett skal være rett!

      Spent på din eventuelle bokanmeldelse. Høres ut som en spennende variant med musikk til. Vet du, jeg er altetende – dvs ikke listepop. Overrask meg!

      God klem,
      Kristin

  8. Men du.. krølltoppen 🙂 Hvorfor skal du ikke få dele av det som skjer i livet ditt… Tilfeldighetene har det slik at det er mye spennende og morsomt og berikende og utfordrende ting som skjer deg. Som ikke så mange er forunt å oppleve… men det er ingen grunn til at du skal legge lokk på og undertrykke dine opplevelser og følelser rundt det.
    Da får heller vi.. som ser det utenfra .. være storhjertede nok til at vi unner og gleder oss på dine vegne ! Bare fortsett å være krølltoppen vår du !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s