Du skulle skamme deg!

Både som barn og voksen har jeg vært opptatt av temaer forbundet med stillhet, skam og stigma. Som voksen tenker jeg at dette har hatt en naturlig sammenheng med min grunnleggende trang til å legitimere min egen annerledeshet, og til å forstå skammen den i tidligere tider brakte med seg.

Gjennom arbeidet med «Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar» (Humanist forlag), og de utallige tilbakemeldingene jeg har fått fra mennesker som har lest den, står det klart for meg at ikke bare blir vi bærere av skam som et resultat av andres handlinger og holdninger – men vi skammer oss over at vi skammer oss.

Skam er i beskjeden grad beskrevet i norsk litteratur, og mange med meg vil hevde at vi fortsatt mangler innsikt i skammens opphav, funksjon og konsekvenser. Det er nemlig slik at vi i liten grad snakker om at vi skammer oss, og heller ikke om i hvilken grad skammen påvirker evnen til å bygge nære og gode relasjoner eller hvordan den fratar mennesker muligheten til å sette pris på- og ha tro seg selv. Dessuten – skam begrenser livsgleden – og for mange også ønsket om å leve.

Humanist forlag har, gjennom å gi meg ny bokkontrakt, nok en gang gitt meg mulighet til å skrive en viktig og annerledes bok. Gjennom dybdeintervjuer av kjente og ukjente kvinner og menn – mange av dem stemmeløse til nå – håper jeg å avdekke nye momenter ved skammen- og skamløshetens opphav, ubalanse og omfang. Jeg håper og tror at «Du skulle skamme deg» blir et viktig bidrag når det gjelder åpenhet om et tema som legger store føringer og begrensninger i forhold til menneskers livsvalg, livskvalitet og overlevelse.

Jeg anbefaler innlegget «Skammen» og det sterke kommentarfeltet. Innlegget er med å danne utgangspunktet for boken som kommer ut i 2011.

Advertisements

29 thoughts on “Du skulle skamme deg!

  1. Dette er et tema jeg er opptatt av; både har blogget og snakket en del med andre om.

    Viktig tema -og spennende å forsøke å komme til bunns i.

    Lykke til med det nye bokprosjektet ditt, Kristin.
    Jeg heier på deg!

    • Jeg vet du er opptatt av dette temaet, Maria – og det har jeg også vært – hele mitt liv. Det er godt det finnes kloke og innsiktsfulle mennesker som deg, som både engasjerer deg og skriver om det 🙂

  2. Jeg synes det er spennende at du skal skrive en slik bok, og fra en slik synsvinkel.Å bringe temaer inn i bøker på en livsnær måte – gjennom å snakke med andre – kan gjøre at temaet blir lettere gjenkjennelig for leserne.

    Noe av det viktigste jeg synes du skriver i dette innlegget, er at disse menneskene frem til nå,kan være mennesker som er stemmeløse. En av måtene å redusere skammen på,kan være at mennesker får tilbake sin egen stemme.Vinne tilbake livsglede.De sårene vi får i relasjoner, må også leges i relasjoner – gjennom møter med mennesker som gjør at vi våger å vise ansikt. Engasjerende tema!

    • Takk for gode tilbakemeldinger – jeg håper du er en jeg kan sparre litt mer med om dette underveis i arbeidet!

      Jeg er gitt en unik mulighet – gjennom skrivingen – til å bidra til at stemmeløse blir hørt. Nesten så jeg vil gå så langt å kalle det et kall.

      • Jeg ble inspirert av deg til å skrive et blogginnlegg- jeg har linket til deg i innlegget – håper det er greit!

        Og ja, jeg sparrer gjerne med deg dersom du ønsker:)

      • Veldig hyggelig at du lenker til innlegget – hyggelig å bli omtalt i den fine bloggen din!

        Ser frem til flere samtaler om dette spennende og viktige temaet.

  3. Viktig tema, Kristin! Skam er et vanskelig begrep. For hva er egentlig skam? Kanskje vi skammer oss uten å vite at det er det vi gjør? Tror jeg har nevnt det før, men anbefaler et møte med Bjørg Tofte. Hun er ekspert på skam(!!) Kjempegrepa dame som sikkert har noe å bidra med.

    Og ikke minst; gratulerer med bokkontrakt!

    Varm klem<3

  4. Håper kommentarfeltet ditt også kan brukes til synspunkter på hva skam er.
    Jeg tror grunnlaget for skam er følelsen av at det er nødvendig hele tiden å spille falskt for å bli sosialt akseptert.Hvis andre fikk vite hvem vi virkelig var,ville vi stå ensomme og forlatte tilbake.

    Jeg mener religionen kan ha mye av skylden. Den respekterer ikke følelser,men fremstiller negative følelser som ettergivenhet for onde makter.Men destruktive krefter i sinnet har selvsagt den samme bakgrunnen som destruktive krefter i kroppen,manglende tilfredsstillelse av behov og mishandling.

  5. Hei Kristin

    Garantert mye grums i farvannet hvor skammens vesen svømmer, men der finnes også et ord knyttet til skam som for meg er svært positivt, nemlig skamvett. Tror menneskets evne og innsikt, til ikke bare å vite rent intellektuelt når det dags å skamme seg, men også være slik skrudd sammen at dette i tillegg kjennes i både kropp og sjel, er mye av limet som holder sivilisasjonen sammen. Lykke til med boken, dette er et spennende og viktig tema jeg rent misunner deg og skulle få dukke ned i. Altså, snakker ikke om ren misunnelse her, har da såpass skamvett at jeg i tillegg unner deg det. 😉

    • Man kan fint misunne – om man samtidig unner 😉 Glad du gjør det siste.

      Må innrømme at ordet skamvett gir meg nordnorske assosiasjoner. Når går skamvettet over til å bli bare ren skjær skam? Og hvilken funksjon er skammen ment å ha, tror du?

  6. Har du lest Skamløse damer med Marian Godø? Finn Skårderud har skrevet en del om skam. Prester kan mye om skyld og skam.

    • Hei Frida,

      Jeg har ikke lest den, men har blitt den anbefalt av flere. Den står på sommerens litteraturliste. Jeg har derimot lest en del av Skårderuds betrakninger rundt temaet – også om skamløsheten…

      Har en tidligere og en nåværende prest på intervjulisten til boken.

  7. Problemet er at når mennesker kommer med følelse av skyld og skam til prester,så sier prestene at gud tilgir deg. Dermed sier de indirekte at du har grunn til å føle skyld og skam,for ellers ville jo ikke tilgivelse være nødvendig.

    • Tror det er en generalisering av prester. Det finnes prester som er gode til å ha samtaler om skam, uten at man nødvendigvis skal be av den grunn. Heller at man skal forstå skam og kunne forholde seg til den. Alle mennesker har skam i livet sitt, det er nødvendig. Det er den dype skammen som er den uheldige skammen.

  8. Gleder meg til å lese om skam. Hvor har vi skammen fra?
    Medfødt? Fikk vi den av våre omsorgspersoner? Erfarte vi noe og fikk føle skam som følge av…?

    Personlig og av det jeg husker, så vokste jeg opp med en mor som lærte meg alt om skam. Alt var skam. Ble jeg mer skamfull av det? Hvorfor ble min mor så opptatt av at alt skulle være skam?

    Så er det skam i forhold, skam i f eks vår tro, skam i skolen, skam blant venner etc..

    Faktisk et enormt tema. Hvor er det at det ikke finnes skam?

    Gleder meg til å lese den boka!!!

    • Takk for kommentar, Anne!

      Jeg tror vi omgir oss med uendelig masse skam. Og at den går i arv. Jeg ser frem til å dypdykke i akkurat det, og til å dele mine oppdagelser med dere.

  9. Tilbaketråkk: Om å skjule seg. « Be and behold

  10. Jeg tror det finnes to sett av lover,livslovene og maktlovene. De som bryter livslovene føler sorg fordi de skader selve grunnlaget for sin eksistens,mens de som bryter maktlovene føler skyld og skam. Skyld og skam er et resultat av at de har havnet i isolasjon utenfor «det gode selskap». Menneker som selv har makt føler ikke skyld og skam,fordi det er de som definerer maktlovene. Se f.eks.på fotografiene av Stalin på Potsdamkonferansen etter 2.verdenskrig.Han oser av selvtilfredshet.
    Målet må være at vi erstatter maktlovene med livets lover,følelsen av skyld og skam med følelsen av sorg når vi kommer til å trampe på det livet vi selv er en del av.

  11. Dette blir spennende, Kristin. Jeg anbefaler å ta en tur ned på filosofisk fakultet på Blindern og prate med noen som jobber med ulike former for etikk. Skambegrepet er en viktig del av etikken, og de har mye spennende betraktninger rund skadelig og produktiv skam, samt masse spennende spørsmål du kan bruke videre (c;

  12. SKAM – Jeg grøsser bare på tanken.

    Det er et så utrolig viktig tema, som mye annet, å bringe frem i lyset. I lyset blir ikke alt så farlig lengre.

    Dette er flott engasjement – du er flott.

  13. Det har falt i mitt lodd å måtte tenke meg ut av en nevrotisk tilpasningsform med bakgrunn i en fundamentalistisk kristendom,så jeg har tenkt mye på slike spørsmål.
    For å komme til bunns i spørsmålet om skam,tror jeg vi må se på hvilket menneskesyn vi bygger på. Det finnes bare to menneskesyn.
    1) En kan tro at mennesker fungerer etter de samme grunnprinsipper som alle andre livsformer.
    2) En kan tro at mennesker i utgangspunktet er et tomt råsfoff som ved hjelp av viljen skal forme seg etter et ferdig,ytre mønster.

    Hvis en tror på det første menneskesynet, forsvinner grunnlaget for skam. Alle livsformer har sin egen,iboende egenart og egne drivkrefter til å virkeliggjøre denne egenarten gjennom vokster og modning. Hvis resultatene ikke blir så bra, så er det derfor enten livsvilkårene eller de ytre rammer det er noe i vegen med. De ytre rammene skal ligge i kompromissene mellom motstridende interesser. Ingen har eiendomsrett over oss og kan forvente mer enn det. Hvis vi tråkker over rimelige grenser kan vi føle skam,men en slik skam er det lett å gjøre noe med.

    Det er det andre menneskesynet som skaper grunnlag for alvorlig skamfølelse. Skamfølelsen har tre årsaker:
    1) Når mennesker skal bruke viljen til å forme råstoffet etter det ytre mønsteret,viser det seg at det ikke går så greit. Mennesker er ikke tomme i seg selv,og forsøket på omskaping fører til indre ødeleggelser og destruksjon. De destruktive drivkreftene bruker religionen som et bevis på at mennesker er onde i seg selv og av natur. Dermed får den argumenter for å depersonifisere mennesker ytterligere. Det heter at du skal være intet i deg selv,du skal dø i deg selv,den gamle Adam må druknes osv. Mennesker læres dermed til å skamme seg over sine egne,indre ødeleggelser.

    2)Forventningene om at de skal bruke viljen til å forme råstoffet etter et ferdig,ytre mønster – de store,edle mål,skaper også grunnlag for skam. Viljen har ingen skaperkraft og kan ikke produsere en slik forvandling. Jo mer de strever med å nå målet, jo lenger fjerner de fra «de edle egenskapene». Alt blir bare en falsk,blank fasade rundt et indre,destruktivt kaos. De føler derfor skam over ikke å klare å bruke viljen slik det forventes. De indre ødeleggelsene må
    skjules som en farlig hemmelighet.

    3. De føler også skam på grunn av svakheten. Jo mer de forsøker å spille på andres premisser, jo mer fremmede blir de for seg selv,og jo mindre ekte og levende har de tilbake å knytte selvbevisstheten til. De blir derfor stadig mer avhengige av de sjelelige kannibalene.

    Veien ut til å bli et fritt og helhetlig menneske er meget enkel teoretisk,og meget vanskelig i praksis.
    Alle mennesker søker sitt eget beste i alle ting. Ingen underkaster seg derfor andres makt uten at de har latt seg narres til å tro at det vil lønne seg for dem selv. De tror det lønner seg for dem selv fordi viljen til underkastelse og lydighet roses som moral og etikk. Dermed gir lydigheten en form for selvfølelse og et fata morgana i det fjerne i ørkenlandet.
    Det å bryte ut er vanskelig fordi slike mennesker aldri har erfart at de har egenverdi i kraft av seg selv. Alt de var i seg selv og av natur ble jo tvert imot sett på som noe ondt som skulle bekjempes. Ved å bryte ut mister de også all bruksverdi,og står helt på bar bakke. Men de gjenskapende livskreftene ligger latente i dem,og friheten forløser dem.

  14. Hei Kristin!
    Så utrolig spennende og flott at du er i gang med denne viktige jobben! Jeg har vært opptatt med en av livets intense og arbeidskrevende gleder (les:har fått barn 🙂 og ikke tatt meg tid til å være noe særlig på nettet siden mars – og har dermed ikke fått med meg dette før nå…

    Skam er et tema jeg er veldig opptatt av – blant annet etter å ha skrevet masteroppgave om skam og religiøsitet. Ser det er et tema i kommentarfeltet også. Legger ved linken til oppgaven min «Gud – skammens eller verdighetens speil? En kvalitativ studie av skam og religiøsitet. Der er det sterke fortellinger fra mennesker som sliter med skam – og en del henvisninger til litteratur jeg synes er god på området.

    Kjenner at jeg blir skikkelig gira av tanken på at akkurat du skal skrive en bok om dette – jeg liker så godt måten du tenker på…har tro på at det som kommer ut av dette får stor betydning. (ikke meningen å skape for stort press altså!) Hvis du har tid og lyst utveksler jeg gjerne flere tanker om temaet med deg på mail eller andre måter…

    Jeg heier på deg, Kristin!!

    Masteroppgaven min kan lastes ned på denne adressen:
    http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=69671

  15. Tilbaketråkk: Er du feit er du lat « A Curly Life

  16. Tilbaketråkk: Året da mye ble litt skummelt « A Curly Life

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s